Jakten på kjærligheten

Så kom kvelden for den store "bonde-frier-avgjørelsen". Jada..vi benker oss ved Tvskjermen og har dannet oss et bilde av både Calle, Kristian, Clas og han fra Heidal. Disse fire gutta var utrolig ulike- og taklet media forskjellig.
Hvorfor blir det bare menn som får velge si bonde"frue"? Programmet var jo mye mer variert da Wenche fra Vang i Valdres (het ho ikke Wenche??) og ho som skratta så inderlig og var Sp-politiker i Trøndelag deltok. Jeg husker bedre jentene, faktisk. Så der bør TV2 gjøre en vri- slik at det blir et mer variert program. Hilsen meg.
Har ikke glemt Tollef, forresten. Den eldste av frierne. Han sov på divanen mens damene dullet rundt ham. Akkurat slik alle menn drømmer om....
Kveldens høydepunkt i avstemmingsprosessen var at bonden fra Heidal rett og slett "hoppa ta". Han hadde ikke kjent det gnistra såpass at han tok imot en gratis tur til utlandet. Oj....han scora mange pluss-poeng i Nord-Gudbrandsdalen da! Dette er en lugom kar....en som er til å lite på. Kan faktisk hende mange tømmer mye av kaffekoppen før de kjem på at jaja...han er homofil da.
Calle var liksom bare Calle. Fint hus forresten. Forstår godt kroppen ikke ville bo alene i det store huset.
Hva som skjedde i Flå i Hallingdal ga jeg tidlig opp å fatte- utenom at det lignet mistenkelig på endel jenteintriger jeg har vært borti. Enkelte gutter har ikke evne å gjennomskue slikt- for jenter er det bare noe man "lever med fra sandkassa".
Men hos Clas fant vi tvtitterne akkurat det vi var ute etter. En skikkelig klønete ungkar som var så gira på å få dame i hus at han overgikk programmet "Ungkaren". Ned på kne og full tenning etter få uker. Hvem hadde trodd det da serien startet? Der Calle virket litt brydd over å ha kamera i fjeset var Clas blid som sola- og "løp lina ut". Slikt vil vi underholdes på en sur og vindfull novemberkveld. Så kan vi flire av at han kanskje skulle ha øvd seg litt på både den romantiske sida og småkyssing i tenåra. Men...den som sitter igjen med "kronprinsessa og halve tv-kongeriket", det var jo Clas...
"Syns du detta er artig, mamma?" spurte tenåringen. Ja det måtte jeg ærlig innrømme at jeg syntes. "Noe så hjernedødt!" var den tørre kommentaren. Vi er litt på hver vår planet -og tida var ikke inne for å diskutere hvor intelligent man blir av å se "Paradis Hotel"....
Pussig gitt så "enkle" vi er sammenskrudd alle sammen- hvis vi bare våger å innrømme det. Men jeg føler et visst behov for å påpeke at jeg så på "71grader Nord" også...der de sliter vettet av seg for å komme til Nordkapp.
Hva gjorde de før Realityseriene stjal tida vår??? Jo, de slo nupereller, heklet flotte border som de sydde med fineste søm på putevar og masse småtterier...
Egentlig skulle vi tatt tv`n og kasta n så langt vi fikk den... Men hva skal vi med nupereller og heklede border på puta??? Uff nei, takke meg til Clas....

Advent- og skifte av gardiner

I "Huset i skogen" er det masse vinduer. Fint med mye lys og fin utsikt mot Fron. I mine gjemmer har jeg diverse gardiner...ikke røde julegardiner men ihvertfall "nye" for adventtida.
Sidegardinene som fulgte huset skifter vi ut etterhvert.

Melissa fra valp til voksen

Jeg hadde drømt om rasen "Cavalier king charles spaniel" i mange år. Da Melissa kom i hus fikk jeg en krevende valp som var endel syk og hadde en vilje av stål. Men jeg fikk også en hund som gikk godt sammen med andre hunder, som er ekstremt "lettlært" og som tar livet med ro om morgenen....Melissa er som cavaliere flest mest fornøyd når ho kan være med der familien er. Å være alene er ikke så gøy for en supersosial cavalier.
En artig hund! Ei flott rase! Syns ihvertfall jeg.....

Hurra for Melissa 3 år

Melissa har pynta seg til fest (eller??)

Lotte bodd hos oss 1 år

Tida flyr! Her ligger Lotte på badet. Ho har forelsket seg i den fargeglade matta:-) Lotte er,uten tvil, den enkleste jeg har delt første leveåret med. Snill ,skøyeraktig og særdeles glad i å ligge på et fang;-)

Ut på tur- aldri sur

2 år Gml Nina, da som nå: Alltid på farten;-)

Et av favorittbildene mine

Småjentene på fjelltur. Venabygdsfjellet ble beskrevet som "paradis". Om disse to er friluftsliv entusiaster nå- drøyt 10 år senere- skal være usagt:$

Lys i mørketida

Før advent

November er en spesiell måned. Litt før advent og vi fyller stuene med lys i vinduer, ute på verandaer og i små trær utfor huset. Advent er ei koselig tid innendørs, med små forberedelser til jul.Det jeg liker aller best er julemusikken, som oftest pleier jeg få med meg en julekonsert. For få år tilbake løp jeg som en strikkball mellom avsluttninger i skole og fritidsaktiviteter for barna. I år er det to avsluttninger som gjelder, turn for Mari der ho har deltatt i 10 år og balettskolens juleavsluttning for Kristin. Fra de første dansetrinn som 6 åring er Kristin nå instruktør- samtidig som ho danser jazz, moderne, balett og hip hop sjøl. Det kommer til å bli spesiellt å sitte i Maihaugsalen og se Kristins elever på scena...

November er- på mange vis- tida for å "gå i hi".
Da jeg gikk med hundene søndag vasset jeg i snø og sklei hit og dit pga stålis under snøen. Samtidig regnet det- så både eier og hunder var klissvåte. Oj, oj...ikke mye vits i å klage over været men uttrykket "drittvær" må ha blitt oppfunnet på en slik dag!Lørdag ryddet jeg i ene boden, som innebar endel løfting og vridning...og ryggvondt.
Nå er tida inne for å sitte og kose seg med TV når det er et TVapparat i nærheten. Så kan jeg gruble over medias fokus. Som at Mia ikke vant over Karsten i "Skal vi danse" feks. Virker komisk når Mias mann går ut i media og surver over at Mia ikke vant- og mener Karsten vant pga han er ansatt i TV2. Hmmm...Hva er det med Mia Gundersen som ikke "går hjem" hos feks meg? Mia Gundersen er litt i samme klasse som Liv Ullmann- dyktige damer som på ett eller annet merkelig vis får oss mer jordnære til å føle at de ikke er ekte. Jeg betviler ikke at Liv Ullmann er kjempedyktig, men det blir litt sært når man klager over at folk ikke "forstår" dyktigheten. Samme med Mia- forskjellen på Karsten og Mia var at Karsten hadde en gnist og en ekte glede som det var enkelt for en tvtitter å tolke mens Mia hele tiden skulle bruke ord for å uttrykke hvor fantastisk alt var. Interessant fenomen....EQ.... følelser som bobler via øynene og med hopp og sprett er universale. De bare ER, de treng ingen ord for å beskrives. Omtrent som en valp som snurrer rundt i vill begeistring- hele verden forstår.

Årstidene har en verdi med sine spesielle ritualer. Å rydde i bod pleier jeg å gjøre en gang i året og det betyr å rote igjennom gamle papirer, klær osv... Du verden hva man samler på- og enda ikke klarer å kaste. I mine gjemmer har jeg masse bøker, leker, skriblerier og avisutklipp. Siden jeg venter å bli mormor på nyåret har bodryddinga fått en ny "verdi"...oj!"det kan Laffen (foreløpig navn på junior) bruke". Jeg har en svær kasse med Barbie-utstyr...haha Jeg kommer ikke til å være mormor som overdynger barnebarn med kostbare gaver- men jeg er rimelig sikker på at jeg skal skjemme dem bort med TID når vi er sammen.

Siden jeg har damer i familien som har vært dyktige med håndarbeid har jeg masse duker, brikker, løpere osv Alltid koselig å finne fram heklinga bestemor laget. På ei fin rød julebrikke har oldemor festet en lapp der det står "Til Jo Anders Fra Oldemor" Jeg fikk streng beskjed om å ikke bruke denne brikka, den har ligget i over 20 år og ventet på at Jo A skal feire jul i eget hjem. Anders er et gammelt navn i familien og oppkalling var en tradisjon oldemor satte høyt.
Fra skap og skuffer leter jeg fram noe av den gamle julefølelsen- før stjerna og adventstaker settes fram. I fjor gikk vi visst amok med lys....Nice?? Bildet over tatt i desember 2008. Skal ikke røpe at den "flotte" lyspynten var et feilkjøp av barna da jeg ba de kjøpe juletrebelysning....Det gjelder å se litt humoristisk på alt styret jula fører med seg- samtidig som det er koselig.

Kjempegrattis til vinnere av "Skal vi danse"

Skikkelig bra lørdagsunderholdning, spør du meg!
Ingen intriger og annet "spetakkel".
Skikkelig artig- denne gangen vant favoritten min!
Snart tenker jeg sportsdans-Kristoffer fra Øyer dukker opp i dette programmet. Da skal vi ihvertfall sitte klistret.......

Nydelig lasagne

Melissa strekker seg langt for å stjele en matbit. Kan Jo forstå at hundene blir lei de tørre Royal Canin- kulene iblant:'( Kan muligens bli en smak til Lotte også- siden ørene ligger nedi matskåla...

Schikkelakke schikkelakke show show show

Gamle minner fra russetida på Dokka dukker opp når jeg har russ i huset. Mye moro med Bente, Anita og Ellen bla Mitt motto på russekortet var noe slik som: "Livet er som å tegne uten viskelær". Ganske kjedelig kanskje, men sant....
Jeg har russerevy fra Jo A`s russekull i friskt minne. Utrolig hvor dyktige ungdommene er! Håper de får tid til skolearbeid innimellom revy, dans og russesamlinger... jeg regner med mye sprell fra Agnes og jentene i månedene som kommer.

Interessante bøker i hylla

Mange vil presentere bøker som "de mest interessante på nattbordet" men det nytter ikke for et sovedyr som meg:-P
I bokhylla derimot fins:

Anders Hallgrens "Forstå din hund",
Gro Nylanders "Småen 0-2 år,
Erlend Loes "Stille dager i Mixing Part",
Trine Åldstedts "Alt sitter i hodet" og
Øyer og Tretten Historielags "I gamle fotefar 2009"

Ei herlig blanding av mye som interesserer meg:-D
Hund- Psykologi- Barn- Historie- ispedd Erlend Loe's galskap. Perfekt mix spør du meg:-D

"Hei du- stopp nå litt...."

Cavalierene har, med sine kulerunde øyne og sitt "bamse-lignende" hode et tydelig språk. Fant et gammelt bilde av Lotte. Noen som er i tvil om budskapet?? "Hei du! Stopp nå litt...denne grinda skal stå åpen!".......makan...

"Kor mye skal du tillate deg sjøl å bekymre deg?"

Kognitiv tarapi har interessert meg siden jeg hørte om det første gang. Det handler om "å ta utgansgspunkt i her og nå- og framtid". Ingen Freud-ianske psykoterapi timer der man prøver å "finne årsak til problem i fortida".
På Nansenskolen fikk vi høre en kjempeartig framstilling over et alvorlig tema av Ingvard Wilhelmsen, som bla driver "Hypokonder-klinikk" i Bergen. Rene stand-up show framstillinga....sannheter bare "flommet" ispedd historier om pasienter han hadde hatt ved klinikken, om kong Harald, om...masse...
"Kor mye skal du tillate deg sjøl å bekymre deg?" "Bli sjef i ditt eget liv, ta styring over hva som er tankespinn og hva som er relle problem" osv
Hvor mye bekymrer vi oss ikke- over tull?
Da jeg reiste hjem fikk jeg en aha-opplevelse. Jeg er nok ikke av de som bekymrer meg aller mest. Men jeg kan huske mange episoder der jeg har gitt uttrykk for at "nå gidd jeg ikke bry meg mer, for det er ingenting jeg får gjort med det"...slike utsagn gir ofte negative reaksjoner. Av foreldre eller andre du står i nær relasjon til. Å kunne være sjef i eget liv- og tørre å velge hva man syns er verd å bekymre seg over- det...er ikke så enkelt som Wilhelmsen sier. Litt komisk å tenke på...

Wilhelmsen hadde også artige beskrivelser av mennesker med høy grad av angst. Han mente at angst og kreativitet henger nøye sammen siden man må være rimelig kreativ for å klare å konstruere alle "katastrofe-tankene"...
Vi bekymrer oss alle for endel ting, dette må anses å være normalt men...det er noe veldig klokt i dette: "Kor mye skal du tillate deg sjøl å bekymre deg over?"
Andre ting Wilhelmsen tok opp er dette med å bekymre seg for andre personer, eller å ønske å forandre andre personer. Hehe...lite vi får gjort der, utenom å forandre oss sjøl.
Er noen født "grubler"? Er de flinkeste "bekymrerne" genetisk disponert? Er det miljøpåvirkning? Hva får enkelte til å tro de har så stor makt at de kan påvirke ved å bekymre/ kontrollere? Et av de mest vanlige bekymringer er barn....Jo takk- har kjent på den!! Og den slipper ikke- selv om barna blir eldre. Barn er barn- for foreldre, uansett alder.
Sykdoms-skrekk ligger høyt på bekymringstoppen. Wilhelmsen hadde to råd for å redusere sykdomsfare, nemlig å la være å røyke og ikke "drikke seg ihjel". Utover det mente han at sykdom rammer tilfeldig og er lite man kan gjøre med. Tenk om det hadde vært så enkelt.

Jeg tenkte på filosof Arne Næss. Husker han uttalte: "Jeg ser ikke nyhetssendinger på TV. Jeg leser en avis og holder meg oppdatert. Men jeg bruker ikke tid på å høre nyheter pga det er ingenting jeg kan gjøre med det!" Vi tillater oss å skape uro ved å lese og høre alt....om feks svineinfluensa.
Jo mer vi hører nagative nyheter- jo mer bekymret blir vi.
En interessant og artig kveld- ei ordntlig "vitamin-bombe" for kropp og sjel.
Skal jammen lete fram igjen et par av Wilhelmsens bøker- som jeg har etter utdanninga på Elverum. Jeg skrev en oppgave med utgangspunkt i bøkene hans om Kognitiv terapi, derfor var det ekstra moro å oppleve ham "live".

Wilhelmsens seriøse stand-up-variant skapte refleksjon over egne "ti på topp bekymringer".
1. Barn
2.Barn
3.Barn
4.Barn ja, jeg har fler av dem.
5.Økonomi
6.Mus i huset. Ja, der har jeg fobi og kan bli gal.
7.Sykdom i familien
8.? 9.?? 10. ???
Huff nei, det der var ei kjedelig liste.
Sannheten er at jeg bekymrer meg mer for økonomi enn for barn, faktisk. Jeg grubler mer over andres sykdom enn min egen- typisk sykepleier. Dessuten har jeg ofte svigerbarn og potentielle svigerbarn og de som kunne ha blitt svigerbarn- i tankene...og de barna som har vært så mye på besøk at jeg nærmest regner de for mine..jeg har noen av de. Jeg kaller dette positiv omtanke- mer enn bekymring.

Muligens er vi ikke i stand til å vurdere vårt "eget bekymrings-potentiale"?? Jeg er nok mer løsningsorientert enn bekymringsorientert.... takk og pris. Jeg liker ihvertfall å tro det...
Litt av dette har vi jo alle- en viss grad av angst gjør oss skjerpet i tilfelle verden ramler i hodet på oss... Den som ikke har angst er dum- og dum er verre enn bekymret (eller?)
Velkommen til en bekymringsfri dag! Hjæælp det er jo fredag den 13......

Ingen vet hvor.....

Etter fem år bosatt i Troms lærte jeg at "om dagen er fin- ska du ut...."
Likevel må jeg minne meg sjøl på dette- særlig når det er november. Følg en knallfin dag på Venabygdsfjellet....

"Hva skjer a??"

Fra Spidsbergseter-området

"Karibu" kledd i vinterdrakt

Venabygda