Morgentur

Bea-pus slår ofte følge når Cavalierene er ute og lufter seg.
Se bare så pent alle tre går etter veikanten.
Vet ikke hva som har skjedd med Bea- men ho er mye modigere til å forflytte seg bort fra heimen her enn da vi bodde i Hjortevegen. Mulig pga det er noe mindre biltrafikk her, kanskje?
Noe mindre katter er det også her. Mulig det er hovedårsaken.
Du trår ikke ustraffet inn på andre katters territorier....da blir det høylytte protester og fullt firsprang vekk fra "katte-uhyret" som liksom er sjef sjøl :) Interessant individ disse kattedyra.....

Barbie- aften

Pus undres på hva som foregår ....
En samling rosa småting og Barbie-utstyr ble plukket fram da jeg hadde besøk av nabojenta på 7. Ho spurte hvorfor jeg hadde tatt med meg Barbiedukker da jeg flyttet :)
Utrolig hva som skjuler seg i skap og skuffer...

Sendrektighet

Sendrektighet? Hva er det?
Et diffust ord- som sjelden blir brukt. Jeg vet ikke helt hva ordet betyr, bare aner..
Siste åras "sakte-film" tilværelse med ulike helseproblem kan kanskje kalles en form for sendrektighet.
Det er en underlig følelse når hodet og beina ikke spiller på lag. Slik føles det å ha trøtthetsproblematikk. Å beskrive for folk hvordan det oppleves når energien på et sekund "renner ut av kroppen" og du ikke aner hvordan du skal makte å gå de neste 100 meterene... Eller når man sitter i et festlig lag der folk ler høyt og prater mye- og plutselig må man bare vekk fra dette fordi det oppleves som en intens, merkelig hodepine og fryktelig støy!
Hver gang jeg tenker på dette sender jeg et hav av varme tanker til Skoglioppholdet- fordi jeg møtte en fantastisk klok lege som forsto- og som så hvordan jeg trengte å bli skremt så ettertrykkelig at jeg ikke strittet imot trøttheten. Arvid- jeg glemmer deg aldri :) Blant alle besserwisserne tok du deg tid til å LYTTE og tolke bak ordene.
I Gudbrandsdalen beskrives folk som jordnære og trauste. Døler rir ikke samme dag som de sælar på hesten? Men det ligger mye artig humor i dette. Nesten som undersøkelsen fra Nord-Norge der en mann ble spurt hva det skyldes at det er mindre bruk av lykkepiller i Tromsødistriktet enn mange plasser her sørpå. Jo, det mente karen i Nord var helt naturlig... folk nordpå er like mye depressive som sørpå- men det er så langt mellom legene at innen de får lagt fram saken for en lege så er de friske igjen :)
Når en døl skal skynde seg og svare på et spørsmål blir det "jau...naai...kanskje dææ". Dette er bare sjarmerende. Noe som derimot ikke er like fascinerende er at klokka liksom ikke går... eller uka... eller måneden... Om dette er et spesiellt fenomen for denne landsdelen skal jeg ikke si, men det er fantastisk å oppleve at en tidsavtale feks kl 14 ALDRI er på det tidspunktet min mobilklokke viser 14. Nesten Aldri! Har man en tidsavtale i feks bank, hos lege eller på et kommunalt kontor skjer det kanskje en av tredve ganger at klokka stemmer med avtalen. Og ikke bare det- men den seriøse avtalen som du -i naivitet- mente du gjorde med noen... nei, den har "ingen" hørt om sjøl om vedkommende har navngitt en annen som skal ordne saken. Så begynner det velkjente systemet: å lete etter papirer/ saken, å ringe rundt for å få nødvendig informasjon og å ta kopier... av saken. Imens øker min tålmodighet i takt med alder (takk og lov) men også fordi jeg har sluttet å tro at klokka mi går likt med klokka feks i banken. Det spriker slik ca to-tre kvarter.
Å purre på en avtale som ikke er holdt er en spennende psykologisk affære. Etterhvert VET jeg hva som kommer til å bli sagt. Så istedet for å gjøre som a Gro og ta tegnestift i skoen slik at jeg kan tråkke hardt på den istedet for at blodtrykket skal fyke fra normalt til svimmelhetsfølelse.... så danner jeg meg fantasier om hva som kommer til å bli sagt.
Feks betyr "Jeg skal se på det i slutten av uka!" .... uka= om ca to-tre måneder, i beste fall. Begrepet "Slike saker tar vi ettersom de kommer"=... det er som å plystre i sterk motvind. I ettertid har ingen hørt det og du er litt usikker sjøl på OM det ble lyd eller ikke.
Jeg er ufattelig lei av å vente- når jeg faktisk ser at grunnen til at jeg venter er bare sløvhet. Men jeg har god tid og kan fortsette min jakt på ny forståelse av tid og begreper. Sendrektighet? Er ikke så veldig kjapp sjøl..
Men tannlegen, som jeg besøkte i dag og som holder til i byen- han gjør det han skal, når han skal- fantastisk! Kanskje det hjelper å være sin egen arbeidsgiver og måtte stå på for at kunden faktisk skal ønske å vise den bedrøvelige tanngarden hos akkurat ham. Så..når klokka mi samsvarer med klokka til den effektive tannlegen- da betyr vel det at klokka mi går rett? At klokka 09 30- faktisk ER 09 30 og ikke- som den sæææææne klokka som muligens viser 10 15 eller deromkring.

Kovu finner tona med Cavalierene

Kovu, pus som snart er 6 mndr, har vært hos oss noen dager. Pus står på vent for ID-merking og kastrering neste uke :)
Kovu er en livlig og uredd katt. Ikke bare bare å være Melissa og Lotte når han jager den logrende halen deres. Men det går greit :) Brænnete katter er av mine favoritter.

Unik

Jeg liker å bli "møtt" av en skøyeraktig Olav- som skrukker på nesen :)

Å sette spor

Siste uka har vært preget av et tragisk dødsfall i vennegjengen til barna. Et liv som endte- etter bare 19 år.
Satt akkurat og kikket på en blogg der ei mamma beskriver barndommen som en "sparegris". Helt fra før fødselen samler vi inntrykk- alle opplevelser setter seg i minnet. Jeg gleder meg til Inge Eidsvågs nye bok om "minner".
For en gutt på 19 år skal livet ligge foran... framtida skal stå som ei spennende reise der mulighetene står i kø. Ideellt sett! Vi vet alle at det er ikke slik. Ungdomsåra kan oppleves som ei krevende tid for mange- om følelsen av å komme til kort er sterkere enn opplevelsen av å mestre. Av å være god nok.....

I biografien om Tor Jonsson fant jeg deler av diktet "Venetapet":

Eg står her framfor stengt, og kallar på deg
frå einsemdstrandi ved den stille sjøen.
Og ropet bryt or djupet: Kom attende.
Men venskap vekkjer ingen upp frå døden.

Ingen av vennene vil glemme gutten på 19. Både fordi de var glad i ham og fordi det setter dype spor i et ungt sinn når en venn mister livet.

Så trist- så uendelig meningsløst.
Jeg tenker på orda vi valgte i min fars dødsannonse:
Gjennom sorgen skinner- lyse, glade minner...

Lars Saabye Christensen, ordkunstneren over alle skriver :

Det er min eneste trøst i dag.
At sorgen ikke har tilbakevirkende kraft.
At sorgen i dag ikke kan viske ut fargene fra i går.

Radio-rør

Fra å være en ivrig "Frokost-tv" tilhenger har jeg siste tida aldri hatt tv`n på før på kvelden....før i dag! Signe og Nils Gunnar sitter i sofakroken og Mikkel er på skjermen...alt som før. Nils Gunnar stiller de samme "oooops....-spørsmålene" som alltid. Feks spurte han nettop artist Bjørn Johan Muri "hva spiller du?" ... :)

Å sjelden ha tenåringer i huset er å forandre lydnivået i heimen fra hundre til nært null... Litt komisk- tidliger kunne jeg ha hele formiddager uten en eneste lyd i stua. Det var utrolig godt! Når skolebarna kom hjem var det første de gjorde å sette på tv og så gikk det slag-i-slag med musikkvideoer, ymse amerikanske fjernsynsserier...jada, de er morsomme noen av de som feks "Alle elsker Raymond", "Two and a Half Men", "That `70s Show"... og mye av musikken er bra! Men jeg ble bare så utrolig METT av lyd! Men siden kroppen er en intelligent mekanisme justerte dette seg greit med stillhet på dagtid.
I huset i skogen, derimot- surrer radioen dagen lang. Akkurat slik som hjemme hos mor- radiosurr hører man knapt når det er slik dag ut og dag inn- i uker, måneder og år... Radio er bra! Virkelig bra! Mye flott musikk og mange fine programmer.... alt er strålende inntil jeg begynner å irritere meg over "pludringa" til enkelte programledere. Kari Slåtsveen gir meg frysninger- ho er nok ikke verre enn andre, men har blitt en versting i hodet mitt. Pludre pludre...i lav kose kose stemme- høres ut som ho sovner når som helst.

Radioen- den lille kassa som står der så uskyldig og holder helt kjeft om man trekker ut kontakta kan bli den verste tyrann på en dag som i går! I går hadde lille-snille VG, klint utover hele forsida at soldater i Afghanistan hadde uttrykkt at "krig er bedre enn sex". Og Se og Hør var ikke inne i bildet journalistisk- men derimot en såkalt sindig gudbrandsdøl ved navn Marius Rønningen. Journalist Rønningen fra et eller annet blad som ikke interesserer meg det dugg. Radiomorgenen startet med denne ekstrem-nyheta... og hjælp! Radiomonsteret vrir og vrenger på en og samme nyhet i alle tenkelige programtyper utover hele dagen...tilslutt er det bare en ting og gjøre: Riv ut kontakta!
Puh...

Takk og pris for at vi har Tv Norge som kan by på programmer som "71 grader Nord" eller noen typer danseprogrammer slik at man får fred :)
Hvem journalist Magnus Rønningen er- og hva han ønsker å oppnå utenom å få sitt vakre ytre fram i medieverdenen aner jeg ikke. Interesserer meg forresten ikke heller. Men det interesserer meg derimot hvor grensa for kritisk journalistikk kontra "pludre pludre" jouralistikk går! Jeg har ikke problem med å tro at en ung soldat, i en eller annen sammenheng, har kommet med denne uttalelsen. Har heller ikke problem med å tro at enkelte mennesketyper søker seg til Forsvaret på feil premisser. Men det er skremmende hvor nyhetskåte vi er- og hva som får oppmerksomhet og selger! HVEM er gutten, eller gutta som har uttalt dette? Hva heter de? Og var de- på noe tidspunkt- klar over at deres prat ville bli et kjempeoppslag på forsida i VG og måtte disikeres i alle verdens radioprogrammer 27.september 2010? I hvilke sammenheng, og med hvilke påvirkning fra journalist, ble denne uttalelsen gitt?
At Forsvaret kan trenge en bevisstgjøring på hvordan de skal luke ut mennesketyper som ikke egner seg i deres rekker, vil alltid være aktuellt- i likhet med rekruttering til yrker som politi, helsepersonell, advokater, lærere osv osv. Alle og enhver trenger vi en etisk vekker i ny og ne.
Men hva med journalistene? Hva med unge mennesker som går -over lik- unnskyld uttrykket.. for å se sitt ansikt og få en fot innenfor i media- samme hvilke virkemidler som må til. Kanskje jeg skal slutte å irritere meg over Ari Behn og Marianne Aulie feks siden de representerer gruppen prkåte som ikke eier sperrer slik at de tråkker i salaten hele tida. Verre er det med dem som klarer å sjarmere oss hjemme i stua og er såpass intelligente at de er mye mer farlige. Og det skremmer meg at nyhetskanalene suger "pang-nyhetene" til seg og bombarderer oss med oppgulp time etter time- uten at det finnes noe reellt fakta på bordet annet enn noe "en eller annen ett eller annet sted har sagt"... Hadde jeg kunnet se den gutten bli filmet som ga feks uttalelsen "krig er bedre enn sex" så hadde jeg klart ta dette alvorlig.
Men om små, destruktive miljøer innen Forsvaret kan komme fram i lyset pga denne irriterende radiodagen- så var det verd det! Jeg innser det...
Og kontakta på radioen henger fortsatt i løse lufta.... inntil videre.

Sightseeing i Bergen

En fin dag i byen og jeg valgte å være skikkelig "harry-turist". Tok en sightseeing buss rundt i byen samt gikk til Domkirka. Der var det bryllup og mye å se på.
Bergen er så totalt annerledes enn alt jeg er vant med. Koselig å rusle rundt uten mål og mening og- nyte sola og folkelivet.

I kveld er det bestemor-jobb mens foreldrene til Olav er borte. Oj sann... gutten har en sterk vilje! Ville ikke bli lagt av mormor han nei :( Men jeg er tross alt en erfaren barnepasser... så jeg trillet ham i vogn og bar ham sovende i senga. Og da gikk alt så fint så :) Sterke viljer har jeg kjennskap til fra før ... hehe møter noen i speilet iblant....

Raindrops keep falling ....

Vått våtere våtest på Lillehammer i dag :-S
Men hva gjør man når regnet bøtter ned? Jo da tar man en rolig frokost på baker Hansen før man følger omvisning på Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem- og deretter middag på Peppe`s. Riktig trivelig dag i byen sammen med Reidun :)
Bjerkebæk var en opplevelse for den som har hatt Sigrid Undset som en av favoritt forfattere i 30 år. For et krevende men interessant liv- For ei modig dame :)

Denne uka har vært fullt av sosiale møter og mange kulturopplevelser. En strålende utstilling på Ringebu Prestegard. Kan ikke beskrives- var kanskje den mest varierte utstilling jeg har sett.
Senere Peer-Gynt utstilling på Vinstra men Haakon Gullvaag. Iblant er kunst så diffus at jeg forstår ikke "poenget".
Men i Sigrid Undsets hjem sto poengene i kø... jeg kunne se for meg hvordan forfatteren satt natterstid og formet de vakreste, tidløse historier.... Som, i mitt hode, overgår det meste- unntatt Knut Hamsun. Omvisningen inspirerte til å finne fram igjen "skattene"... feks boka "Elleve år" og "Lykkelige dager" :)

Nå kommer den fæle tannbørsten, Baltus bror...

Ikke vet jeg om Olav har sett filmen "Karius og Baktus", men uansett ser han ikke ut til å være superbegeistret over at tannbørsten kommer....
Første tann 6 1/2 mnd gammel :)

Ziki ute på tur

Ziki, voksne goldenhunden, mor til tre valpekull... har sterke egne meninger selv om hun er veldig snill. Ute på tur "diskuterer" vi hvor veien skal gå... dvs Ziki protesterer på mine valg men jeg lar henne aldri bestemme. Strengt talt kalles vel ikke det diskusjon :)
Fra å være en superlivlig unghund som dro i båndet alt ho maktet- går Ziki nå turer i bedagelig tempo. Helst skal hun stoppe og "hilse på" alle mennesker og dyr vi møter. Sosial til tusen :)))

Bea 5 år i dag

Etter et liv med katter i alle mulige farger og personligheter... ser jeg det som positivt at Bea nå har klart det mesterstykket å bli hele 5 år uten å være skadet eller syk. Samtidig er Bea den mest sky og sære katten vi har hatt.
Hele sommerhalvåret består Beas hverdag i å leve et uteliv døgnet rundt. Kun innom og spiser noen ganger i døgnet. Men når høsten kommer er det innelivet som gjelder... da er turene ute like korte som turene er innomhus på sommerstid.

Esmeralda, Mizzi, Tigern, Svartper, Sonja, Tress... det er de kattene jeg kommer på som vi har hatt. Tigern hadde muligens kreft. Esmeralda og Sonja ble begge ofre i trafikken. Biler er vel katters verste fiende egentlig :( Mizzi og Svartper forsvant... Svartper ble borte som ung, jeg vet han har levd som fjøspus like i nærheten av der han ble født. Hva som skjedde med Mizzi fikk vi aldri høre, helst regner jeg med ho også ble påkjørt siden ho var en hjemkjær katt. Tress var trefarget og en kjempesøt pus... nesten like søt som Kovu til døtrene mine. Men av alle katter jeg har vært borti er Tress det største mysterium... den katten var helt "gal". Gikk ikke ann å lære den noe som helst. Vanligvis forstår katter ganske greit hva de har lov til og ikke, men Tress klatret overalt, til og med oppå et høyt kjøl/fryseskap vi hadde. Jeg forstår enda ikke hvordan den lille pusen kom seg dit! Samtidig som Tress var helt bajas var den stadig syk. Etterhvert måtte vi skille lag med det trefargede villdyret.
Bea ble med på flyttelasset til nytt boområde med masse fremmede katter. Til og begynne med var det problemer men nå ser alt ut til å gå greit. Kattene jager fremmede katter "over alle hauger", men Bea har de ikke klart å skremme bort herfra. Å flytte en katt er et vrient prosjekt. Jeg holdt Bea inne ei uke først og det ser ut til å være rett. Katten må kjenne innemiljøet godt før den kan prøve seg i den harde verden der ute :) Vi hadde et stort anntall fremmede katter på besøk i starten. De virket ikke direkte venneligsinnet overfor Bea! Men nå er det stille. Mulig Bea har "overtatt" sjefsrolla rundt huset her. Et interessant liv disse puse-indivudalistene lever :)

Familiens yngste og eldste- av dyra...

Siden jeg har en forkjærlighet for "brænnete" katter- eller katter generellt- var det lett å bli begeistret for Kovu. Lille Kovu er pusen til døtrene mine men jeg får lov å passe ham.. kanskje jeg får overta ham etterhvert.. tiden vil vise. Kovu er en energiklump som raser høyt og lavt. Skikkelig søt og rampete, slik en liten kattepus skal være.
Disse kattene våre har cirka fødselsdager. Katten min, Bea, født i en låve på Biri har bursdag ca 19.7 mens Kovu har sin fødselsdag slik ca ?. Tja det glemte vi å spørre om da vi fikk ham! Men han er ca 14 uker, tror jeg.

I hundeverdenen kan man i disse dager følge sin bestillte valp, nærmest under fødelen, hos de mest ivrige oppdretterne. I motsetning til de uvisst-når-fødte-pusene..
Golden-Ziki er født 16. april og når ungdommene bruker uttrykk som "Chiller`nMax" så regner jeg med dette uttrykket stammer for omgang med godt voksne Golden Retrievere. På en av turene våre vurderte jeg å foreta et navneskifte på Ziki, etter ho satte seg rett ned og "lekte eselet" Tussi :) Ziki har alltid vært en utrolig snill og grei hund med en sterk integritet som andre hunder senser.... og å ha egne meninger er en god ting... om man så må sette seg pladask ned for å meddele at "hei!nå er det pause her!"....

Fargespill på kveldstid

Ute i naturen

Naturen rundt oss er flott- om man bare løfter blikket.
Med kamera på mobilen kan man fange sommerdagen :)
Imens jeg var opptatt med å knipse fant Ziki ei grøft å avkjøle seg i...

Skogroa

"Skogroa" heter stedet her, fikk jeg høre i går.
Tja...kanskje navnet passer?

Sol, flytting, fjell .... sommer

Sommeren 2010 har så langt hatt et kjempebra vær, etter min smak. Mye sol, iblant regn og vind men jeg liker variasjonen. Å pese rundt i tropevarme klarer jeg meg utmerket foruten :)
Flytting har preget mye av tankene og dagene i vår/ sommer. Mange pappesker og kasser er flyttet hit og dit, noe er kastet eller gitt vekk men mye skal inn i ett eller annet skap til bruk eller oppbevaring.
I leilighet i Lillehammer fikk tante svingt malekosten. Lille Kovu-pus fulgte interessert med og ... det virker som han likte resultatet (?)
Fjellturer har det blitt for få av- men sommeren er enda ung. På en flott dag på Venabygdsfjellet møtte vi et hestefølge som koste seg i "havet" av markblomster.

Sommeren er ei fin tid : ))))

Kattedyret

Av alle dyr er jeg aller mest fascinert over katten. Maken til mystisk skapning. De største individualistene- de lar seg ikke dirigere.
Katten vår, Bea på 5 år, har tilpasset seg livet på landet etter noen uker. Men ho må tåle en og annen fremmed katt som jager henne- og skaper en høylytt "katte-fight". Da er det katteskrik utendørs og Cavalierene bjeffer som gale inne når de hører kattene :)
Kattene på bildene er bypuser. Den røde er en sosial "sjefs-pus" mens lille Kovu er kattungen til døtrene mine. Kovu er full av lekelyst- enten full aktivitet og høyt og lavt- ellers ligger han bare og slapper av.
Kjempesøte... begge to :))

Du rykker stadig fram i køen..... eller...

Er sant å si ufattelig lei av å vente....
Vente på svar fra ymse "institusjoner". Fra teknisk etat, fra forsikringsselskap, fra banken, fra NAV...
Etterhvert kan jeg de ulike svar-frasene men jeg lærer aldri å ignorere hva som blir sagt. Fraser som "i løpet av få dager", "vi behandler dette så raskt vi kan", "du vil få et snarlig svar", "penga er på kontoen din innen ..." osv
Når teknisk etat bruker minst tre måneder på en sak de beskrev som "så raskt vi kan" sier det meg noe om at utøver og bruker har ulik oppfatning av hva begrepet "raskt" innebærer.
I møte med banken kan man bli svett. De er rå på å gi kunden gebyr av alle slag, gebyr for å flytte pengene mine fra hit til dit... 75 kr om man er så bakstreversk at man går i banken for å betale ei regning. Dette gjør selvfølgelig ikke jeg, det er mest eldre som gleder banken med disse beløpene. Eldre er, som kjent, taperne i dataverdenen og de må "mjølkes" for dette er eneste sted banken kan lure eldre siden de ikke strør om seg med forbrukslån og annet som vi yngre gleder bankene med.
Forsikringsselskap er et eget kapittel. Om man er så kronidiot at man ligger og betaler på ymse forsikringer som man tror skal redde en om ulykker er ute.... får man bare tro at...ulykka aldri kommer. For de pengene er borte vekk.. og du står der og er sint til ingen nytte. Eller så må du hyre en advokat som koster deg ytterligere store beløp- og håpe at denne sitter på forsikringsselskapet som en så irriterende klegg at de forstår at denne klarer de ikke å komme unna :(
Det som egentlig irriterer meg vettløst i disse dager er skatte-etaten. Samme dag som skatte-etaten utbetalte penger fikk jeg, og mange med meg, et kort og greit brev om at skatteutbetalingene kommer først i oktober. Grunnen til at jeg må vente- er at skattemyndighetene har skattet meg i feil skatteklasse. Og dermed, når jeg er så frekk å påpeke denne feilen- så har jeg ikke fortjent penger i juni. Dette skapte en serie av problem for familien, høylytte diskusjoner og telefoner i hytt og pine. Disse pengene får man riktignok rente på... men det passet bare så ufattelig dårlig siden vi har ungdom som skal flytte og depositum skal betales osv.

Jeg er sint, frustrert, oppgitt... mens jeg venter og venter...

Men en ting er venting- noe helt annet er løgna. Og rettferdighetssansen min, som tilsier at når jeg må betale gebyr hvis jeg er ett døgn forsinket, hva med de "institusjonene" jeg venter på? Ville det ikke være rettferdig om disse også har en tidsfrist? Når forsikringsselskapet nå har brukt tida fra september- og vi skriver nå juli- på å avgjøre en sak mens jeg stadig betaler min forsikringspremie.... og høyst sannsynlig ikke får svar i ferietida...

Mulig jeg har en dårlig dag- men det er faktisk pga at jeg venter på at banken skal hjelpe meg slik at jeg kan få betalt utgifter som skattepengene mine egentlig skulle tatt seg av. Grrrrrrrrr :(((

Er det rart mormor lar seg sjarmere ?