Godt Nytt År til alle ;)

Fineste tekst fra 2011

STYRKEDRÅPER FRA GROUND ZERO

Han bøyer nakken, ser ned, skamfull. Han var en gang en ingeniør, hadde oversikt og fremdrift, nå er han syk. Sykemeldt. Ny sykemelding i dag. Snart arbeidsavklaringspenger.

Vi vet begge at han ikke skal tilbake til jobb. Ikke på lenge -kanskje aldri noen gang? Likevel skal det hver 14 dag avklares hvorvidt han er i stand til å jobbe eller ei. Jeg vet det river i ham, han krymper seg i det å bli påminnet sin egen udugelighet. Han har vært en flink medarbeider, en som ga det meste. Funksjonen han hadde som arbeidstager var med å definere ham som menneske.

Det skal jammen sterk rygg til for å bære sykdommen din -sier jeg.

Han ser opp, forundret -er det noen som ser hans styrke, den han mobiliserer hver eneste dag for å komme gjennom dagen?

Sterk? Jeg føler meg veldig svak, kroppen makter ikke det den klarte før. Likevel -når du sier det, på mange måter tror jeg at jeg er sterkere i dag enn det jeg var før, når jeg var frisk. Jeg tåler dårlige dager, jeg tåler netter uten søvn. Jeg tåler ubeskrivelige smerter. Verdens beste skuespiller er jeg også blitt.

Når noen spør hvordan det går, tenker jeg alltid -vil du ha den sanne eller den rosa versjonen? Jeg gir alltid den rosa. Syting er jeg veldig redd for å komme med. Mange av vennene mine er forsvunnet, jeg har ikke råd til å miste enda flere og kan ikke ta sjansen på å ta for stor plass. Noen ganger føler jeg at jeg er venn “på nåde”. At jeg ikke kan snakke om sykdommen min mer enn i en bisetning, ja, egentlig ikke det en gang. Hvem er interessert i å høre om den? Det er jo det samme, ingenting endrer seg. Jeg har ikke blitt bedre og jeg tror det er vanskelig for andre å forholde seg til. Det var lettere den gang jeg var akutt syk -det hadde en viss nyhetens interesse og var noe andre kunne relatere seg til uten å kjenne redsel for. Det er ganske annerledes nå som jeg har disse plagene hver dag.

Faktisk så tror jeg at for mange som hører meg snakke om sykdommen min, tenker “svak”.
Ingen vil være svake, det er stakkarslig og ingen vil være stakkarslig, være avhengig av andre og dermed et godt stykke nede i verdighetshierarkiet.

Noen ganger føles det som om andre nesten er redde for å bli smittet av min svakhet og stakkarslighet; min mislykkethet.

Så, ja -du har rett, doktor, jeg er visst sterk. Det krever større styrke, både mentalt og psykisk å holde ut og mestre mitt liv nå, som jeg er syk, enn det det gjorde å mestre mitt liv som frisk. Likevel vil det være slik at så lenge normen og det eneste akseptable er “frisk” og «arbeidsfør» vil jeg aldri nå særlig langt opp på andres mestringsskala, vil jeg vel?

Det er klart -jeg forstår jo at jeg må holde ut. Det er ikke annet å gjøre. Likevel ville det jeg kjemper vært lettere å stå i om jeg hadde følt meg forstått og respektert som likeverdig.

Jeg er usikker på hvordan jeg skal snakke med andre om dette uten at det blir oppfattet som syting. Hver dag kjenner jeg på ytterpunktene av det svakeste i meg.

Jeg kan ikke vise frem mine følgesvenner Utilstrekkelighet og Tilkortkommendhet. Mine tårer, som sakte tørker og kiler i øregangene er usynlige. Hvordan kan jeg forklare det uforståelige i å skulle bruke alle krefter på å mobilisere for å komme gjennom den neste timen?

Selv har jeg lært hvem jeg er på bunnen, lært å stå der, ta i mot og akseptere. Det er noe med det -å kjenne sin kjeller og stå støtt der. Det krever sitt menneske å hente styrke fra nullpunktet.

- Ground Zero -avslutter han med et skjevt smil.

Det hele menneske

Jeg leser med stor interesse endel kronikker bla i Aftenposten. Noen interessante, noen så avanserte i språk at jeg detter av lasset- andre berører like lett som et myggstikk.
Ett evig tema..innen helsespørsmål er å debattere om enkelte sykdommer har et psykisk eller fysisk utspring. Foregår i disse dager en interessant debatt, et av inleggene med overskrift: "Det udelte menneske".
Iblant- når jeg leser- føler jeg meg som en skikkelig gammel, stokk dum bygdetulling! Og..innimellom føles det godt :-) Jeg orker virkelig ikke bruke energi på flisspikking på endel felt.
Så naiv er jeg at jeg tenker: Hva er det denne debatten EGENTLIG handler om?? NÅR fantes det noen som fant på å tenke på at et menneske består av enten/ eller og ikke både/og med hensyn til psykisk og fysisk helse.
Klart enklete sykdommer har en klar psykisk eller fysisk hovedkomponent. Men neppe det ene uten at det andre påvirkes. "Skal man først bli syk så er et klart hjerteinfarkt det beste. Såpass klart at ingen er i tvil om at hjerteovevåking er rett avdeling". Da blir alle fokusert og du får den best tenkelige helsehjelp i Norge snart 2012. Ingen stiller store kritiske spørsmål ved et hjerteinfarkt- fordi det skremmer de fleste langt utpå jordet å tenke på å havne i samme situasjon. Naturlig nok!
Verre er man stilt om man sendes i hui og hast til sykehus med et "antatt hjerteinfarkt" men det viser seg at dette "bare" er panikkangst. Da får sykdommen et snev av noe mer diffust og alle påberoper seg kunnskap til å uttale seg om hvorfor og så mangt.
Jeg er faktisk like forundret hver gang...

Jeg skulle like å høre helsedebatten på et annet grunnlag. Om man kunne skrelle vekk økonomisk vinning og ubevisst (?) frykt for selv å havne i sykdomssituasjon... villa man kunne hatt et åpent, ærlig utgangspunkt å føre samtale ut fra. Da ville, ut fra mitt enkle hode, INGEN vurdert annet enn at menneske er "helt".

Jeg kjenner denne diskusjonen bærer i seg et gufs fra fortiden. Endel leger forsøker så godt de kan å lytte til pasientens helhetshistorie på de ca 15 minuttene legen skal vurdere sin pasient. Må jo være mer enn synsk for å mulighet for å kunne fange opp mye på et kvarter. Og dette er endel av årsaken til at mennesker med redusert helse oppsøker alternativ medisin og legger igjen masse penger... man opplever å kommer til en hjelper som har god tid til å lytte.

Den innerste kjerne i mellommenneskelig forståelse starter i noe så enkelt som ønske om å lytte og se*
Om en lege mottar en person på kontoret med ønske om å lytte og se vedkommende... vil det være umulig å vurdere brystsmertene uten å koble inn søvnvaner, kosthold, frisk luft osv og vips er "hele mennesket" med i vurderingen.
Jeg kan faktisk ikke- på noe tidspunkt- huske en lege har nevnt søvn og søvnvaner for meg! Og ikke har jeg tatt en eneste sovepille i mitt liv. Men om det er ett helsebringende råd jeg kunne nevne og håpe barna ville lytte til så er det: prøv å skap en stabil døgnrytme og ta deg tid til god søvn* I etterpåklokskapens lys kjenner jeg at søvntyver har ødelagt mye for meg.. feks mange års nattevakt som sykepleier. Å sove lite i småbarnsperioder er jo normalt, men det tapper likevel kroppen for energi på lang sikt om man ikke får sovet ordntlig innimellom.

Å la være å fokusere på søvn tror jeg er veldig feil. Det er liksom "i tida" å sove lite. Uuupps... Tenker på Erik, bestemors bror- som sov middagskvil rett på gulvet. Ingen varme lune dyner...men såvå en bikk. For å kvile kroppen for mer fysisk aktivitet i arbeid på garden.

Kronikken i Aftenposten med overskrift "Det udelte menneske" vurderer ME pasienters problem med at de har opphav i traumer i barndommen. Kjenner jeg bør spenne for Blakka og kjøre til Snåsamannen for at han kan lete fram noen traumer jeg ikke kan huske... dette blir for dumt. Utspillet blir for desperat av enkelte fagpersoner som føler de holder på å miste anseelse. Det føles litt "surralistisk" som jenta i "Vaffelhjarte" sier.

Tenk om alle hadde godtatt at mennesket er ei helhet. Og at de beste løsningene gjøres der mennesker kan samles og lufte ulike synspunkt uten å forsøke å vri kniven -mentalt- i hjertet på den som er uenig. Da ville helse-Norge sett endel annerledes ut.. og forskning kunne tatt fart istedet for å blitt motarbeidet.

Romjulsord

Ensomhet kan ikke måles i tid du er alene- ensomhet er følelsen av at man ikke har noen å dele de innerste tankene sine med* Har man en eller to hjertevenner er man ikke ensom*

Gratulere så mye med dagen, Nina

Jeg ser for meg huset i Vest- fylt av lyshårede gutter i ulike aldre. Fler i juletida enn ellers. Men det er alltid en liten mann som trenger en stabil kvinnehånd- og der er Nina :)
Selv om det i brylluppet ble sagt at "Nina er en av gutta"- så er jeg sikker på at gutta koser seg mye med det lille ekstra som ei kvinne i "gjengen" bidrar med :) Du gjøre en strålende innsats som mor, som svigerinne, som tante, som svigerdatter, som datter, som kollega...* Det er mange roller å fylle så jeg håper dere slenger dere i sofaen og hviler iblant*
Veldig glad i både deg og gutta- og om få uker blir det en liten Elias* Nytt medlem i gutteklubben: )

Dagen i dag

Most of us don't need a psychiatric therapist as much as a friend to be silly with.~Robert Brault

Sitter på andre juledagen med ei flaske vann.... Ble en smule paff da jeg så meg sjøl i speilet i dag tidlig...full av allergiutslett! Men slik er jula- og jeg vet ikke hva det er jeg reagerer slik på.
Kan ikke være grana for den er ikke her lengre. Julegran er nysesikker...
Pytt pytt det er julemat og julepynt bare få dager i året. Allergien er endel av juletradisjonen. En "vanndag" tenker jeg gjør susen :)
Koselig med vannflaska, stearinlys og "brønsj" på radio :)
Jeg er glad for at trærne på tomta står- vinden var hefig i natt til å være i Dalen.

Spennede lukt ...

Ei julefeiring for to- og firbente

I min røde stue var vi fem på to ben og tre på fire ben til julekvelden.
De voksne barna har vekslet på å kokke og pynte, sitte under pledd med store ullsokker (dette er viktig tradisjon) på pc eller se disneyfilmer. Et par lufteturer med hundene bidro også den yngre garde med. Og ellers- spist bøttevis med gotteri. Og drukket masse julebrus...
Kalkun og multekrem har vært menyen i mange år. Og litt småkaker, marsipan, skumnisser og sjokolade på toppen så triller vi inn i romjula....

"The same as last year, miss Solli" "The same as EVERY year, James" :)

Vi har SMØR til juleaften

Norge har på senhøsten lidd av en mye omtalt smør-krise. Nordmenn har blitt latterliggjort i hele verden fordi vi ikke har smør (til julebaksten) Gourmetsmør fra Frankrike, smør fra Nederland osv har kommet i butikkene. Dansk smør har blitt delt ut fra lastebiler- en "kladd" til desperate smørsjuke på gata i de store byene.
Folk har vært desperate.
Ingen jul uten smør?
Så i år- mens lavkarbo vennene fråtset i bacon og smør til de grader at det ble tomt...er det største som kan skje jula 2011 å kunne sette fram... EKTE MEIERISMØR FRA TINE*
Verden er et pussig sted- selv på julekveld... :)

Juletanker

Under førjulskonsert i Sør Fron kyrkje med Ole Edvard Antonsen fortalte han ei historie om at han kjørte bil på E6. Plutselig hørte han en sang på radio som grep ham så sterkt at han måtte svinge til side for å være sikker på å høre navnet på artisten på den fantastisk fine sangen. Sangeren het Maria Solheim. Dermed kontaktet Ole Edvard artisten Maria og de to fant ei tone sammen - som ble en annerledes og fin julekonsert. Det fineste fra Maria Solheim var sangen "Ei kvinnehand".

Tilværelsens små lykkeglimt*
Om man bare evner å fange dem*
Slik Ole Edvard gjorde i dette øyeblikket- i bil på E6.
Min drøm har i mange år vært : Ei BU på fjellet.

Grete sendte en Fb-hilsen med bilde der jeg tenkte: "JA!" Akkurat slik er drømmen. Ei bu- med masse flott natur som varierer etter årstidene. Lys i vinduene, varme i huset. Og en "touch" av amerikansk glitter i selve bildet. Bua er symbolet for "rot"- men ingen røtter lever uten tilførsel av gjødsel, av lys og vatning. Av impulser, av opplevelser av farger og nyanser- av bylarm og annerledeshet.
Jeg ser for meg BUA med to vegger stappfulle av bøker. Og avisutklipp. Musikken som strømmer ut fra en sliten radio. Katten sitt og følger med på livet der ute. Hunden ligg ved ovn- klar for neste tur i friluft.
Ro og fred i bua- variert med menneskene som omgir meg og lager hygge og nødvendig friksjon.

Bildet var akkurat det jeg trengte- det ENE som utklasser alt som ligner materielt kaos i forbindelse med julefeiringa. Alle må velge "sin" beste måte å feire jul på- men det er enklete sider ved julefeiringa som smerter et enkelt landsens menneskje som meg :)
Bu eller ikke bu- det viktigste på livets sti er å bevare drømmen. En drøm som aldri kan oppfylles i noe kjøpesenter..

Gratulerer med 19 års dagen, Mari

Søstrene Sisters er jammen blitt voksne!
19- og snart 21 år.
Bildet tatt på Maihaugen skal få plass på stueveggen. Kjempfint! Alle synes best om sine jmf myrsnipa :)

Førjulstur hematt åt Torpen

Kovu- observerer julehandlende

Kloke ord

Du kan aldri gjøre den
samme feilen to ganger,
fordi den andre gangen
du gjør den, er det ikke
en feil, men et valg!....

Bakklandsdagene

Jo Anders: Det serveres julebrus og varm fiskesuppe i dag*
I anledning 150 års jubileum for Gamle Bybro i Trondheim.
Trondheim er en trivelig by!
Men.. den festmenyen sier meg noe om at det er en grunn for at trøndere "har" bart og skinnvest... rai rai... :)

OL byen, Vinterbyen, Julebyen, Dølabyen Lillehammer

Så tenner vi lys - fra Fløien

Vi tenner fire lys i kveld
og lar dem brenne ned
... for lengsel, glede, håp og fred,
men mest allikevel
for fred på denne lille jord
der menneskene bor.

Inger Hagerup.

Desemberbarn, Kari Bremnes

D E S E M B E R B A R N



Æ står og ser etter lys

æ står ved vinduet om morran

æ huske mora mi sto også sånn

og sa ho syns desember va så tung



Æ syns desember va lett

æ syns desember va ei lampe

æ gikk i skjæret fra en gyllen skjerm

og gledde mæ urimelig te jul.



Desemberbarn æ leite etter dæ.

E du tatt av våren som de andre

Skal æ ikkje juble når det sner

Skal æ ikkje rope på dæ mer



Det står ei stjerne i nord

det kan umulig vær den samme

som den vi hadde over huset da

æ gledde mæ urimelig te jul.

Stemningsbilder ved juletid

Fersk kjøttkake på gaffel
Lukt av krydderkake
Lutefisk og mjølkegryn
Tida- som står stille
Delfiakake
Nye bøker pent stablet ved senga
Kirkeklokker som kimer
Frosne fingre som tiner ved sprakende vedovn
Gnistrende sparkføre
Katta som døser i varmen
Julebrev fra Canada
Det kimer nå til julefest
Julekort i postkassa
Nys og allergikløe
Alf Prøysen
Gnistrende barneøyne
So this is Christmas
Luciabarnet med glitterkrans på skjeve
Mandel i grøten
Marsipangris
Disneyfilm
Lillehammer julebrus
Deilig er jorden
Masse stearinlys
Stjernehimmel
Ro og fred
Det lyser i stille grender
Vennskap- slektskap
Barnet
Solsnu
Nå vandrer fra hver en verdens krok
Rødrutete gardiner
Sirupssnipp
Småfuggel på fuglebrettet
Forventning
Drømmen om fred på jord

-"God Jul,
godt nytt år
takk for det gamle"