Fred av Hans Børli

Å være en nøkkeblomme
i stille tjenn i skogen,
det måtte være noe--

--ligge blikkstille i bekkeoset
ei natt i juli,
ligge med det reine liljeansiktet
tålmodig vendt mot stjernene,

søstrene på himmelsjøen,

bare VÆRE,
bare la den store gåta
være sitt eget svar.

Et stille fjellområde og en nysgjerrig hund på jakt etter nye, spennende "funn". Hva mer kan man ønske seg?

En vakker maidag på Fåvangfjellet

Melissa har samme fargekombinasjon som Berner Sennen

Og jammen møtte vi Balder på Frya. Balder er en skikkelig kjekkas fra Toten. Det syns ihvertfall Melissa! Ellers kunne man sole seg i dag- og Melissa liker sola bedre enn de fleste hunder jeg vet om.

Voksne tisper klar til bedømming

Berner Sennen utstilling på Frya

Et par siste råd hvisket i øret før start- førte til seier i juniorklassa for denne unge tispa.

Berner Sennen utstilling

Våren er tida for de som har dilla på hunde-utstilling å "komme ut av vinterdvalen". Mange farter Norge rundt for å stille hunden sin, mens andre er lokale tilskuere. Stor Berner Sennen utstilling på Frya- og jeg måtte kikke på Mirja.

Barnslig- jeg?? Neida, det gjelder bare å "gjøre sine gleder enkle"

Tenåringene syns jeg er "barnslig" som syns det er stas å få bilder jeg har sendt inn til lokalavisa på nettsida`s forside! Denne uka har begge bildene jeg sendte www.gd.no kommet på framsida! "Selv store barn har enkle gleder....hmm"
Bildene er: "Et hjerte av hvitveis" og "Kveldstur på Venabygdsfjellet"

Vaffel.....mmm

Lotte "på farten"

Lotte har blitt ei erfaren "bydame" etterhvert. Nå har ho også vært på Litteraturfestivalen! En dag hos bestemor syns Lotte er toppen- ikke mye mas der, hverken katter eller hunder. Virker som Lotte trives med å få ALL oppmerksomheta iblant.... bestemødre er sånne personer som er rause med oppmerksomhet, uansett om det er barnebarn eller en hund som stikker innom...haha
I dag har Lotte og jeg vært tilskuere på "Japanspesialen" på Hunderfossen. Bla rasene: Akita, Shiba og Japansk Spisshund. Akita er flotte hunder og jeg hørte mye pent om rasen i løpet av dagen. Japansk Spisshund har jeg hatt- og de er kjempesøte. Shiba kjenner jeg ikke godt nok til, men det krydde av dem på Hunderfossen!
Dommer var bla Eivind Mjærum som har kennelen hvor Ziki`s far "Mjærumhøgdas Knockout" bor.

Å "bråvåkne"....

Uttrykket "bråvåkne" har fått en ny mening! I natt var alle senger opptatt- og mor i huset tok en ekstra madrass og skulle sove på stua sammen med hundene. Madrassen ble plassert oppi sofaen og etterhvert dukket det opp et par Cavaliere oppi "senga". Sov som stein alle 3.....
MEN på morgenen hadde jeg havnet for langt utpå kanten på madrassen. Og plutselig- mens alle sov, veltet madrassen så alle raste på gulvet: både matmor, dyne. pute og 2 hunder.... Cavalierene er noen ordntlig B/C-vesener så dette var en grusom måte å starte dagen på... Jeg ler enda- skulle vært en video av sånt.

Lekelyst

Det gjelder å bevare lysta til å leke om man har fått ett valpekull...eller tre.

En tur i byen er spennende

Artig med en tur i Lillehammer for den som bor på "bøgda". Lotte er aller mest interessert i duene. Ziki fant seg en liten bekk i Søndre Park- og avkjølte seg der. Melissa ser mer på livet i gågata. "Å se på DEN søte hunden- kan jeg få klappe den?" er vanlig kommentar. Iblant er eieren skikkelig dum- bare spaserer forbi alt som ligner folk og dyr. Det er ei kunst å kunne la være å hilse på alt og alle, for både Golden og Cavalier...

Tid for pollenallergi...

En ordntlig Retriever...

Da de siste valpene reiste- feiret Ziki friheten med et realt gjørmebad. Oppdretteren ringte og sa at "ho såg ikke ut"...haha- ikke første gangen Ziki har tatt gjørmebad! Som valp oppsøkte ho alt som lignet vann og søle. Kunne ho få lagt seg ned da...så var lykken fullkommen.
Det ble et nødvendig bad og etterpå et kjempekoselig møte med hunder og eiere hjemme hos oss....

Ziki hjemme igjen hos Lotte og Melissa

Jammen fant de senga si igjen...

Om kvelden, etter de to siste valpene hadde reist til nye hjem- fant Ziki veien hjem. Og gjett om ho "pratet høyt Golden-språk". Etter litt lek og undersøkelse inne og ute fant Lotte og Ziki tonen sammen i senga igjen...

Alternativ morgentrim sammen med bikkja

Fra brev til blogg

Det er interessant å kikke på ulike blogger! Mange som blogger ønsker respons på skriveriene sine- men folk flest bare leser, smiler eller rister på hodet av innholdet...uten å gi respons. Det komiske er at når man møter folk da prater mange om ting man har lagt ut på hjemmeside/blogg.
Jeg har alltid vært en bokorm og et skrivende menneske. Syslet med tanken om å bli journalist. Jeg omgir meg med bøker og savner virkelig det gode, gamle håndskrevne brevet!
Bestemor Agnes satt hver søndag og skrev brev til søstrene sine i Canada og på Hamar. Og jeg kan huske at det var fest-stemning da bestemor fikk brev fra søstrene. De hadde tett kontakt, takket være brevene. I dag er håndskrevne brev historie. Når skrev du sist et brev? I dag er det SMS, mail, hjemmesider og blogg som gjelder.... Men man legger ikke like mye flid i en mail som i et brev... det er mer et hastverksprodukt.
Jeg har i perioder skrevet dagbok- og blogg blir på et vis en type overfladisk dagbok. De innerste tankene blir ikke lagt ut på nettet, for å si det sånn. Det sies at man har få venner men mange bekjente. Slik fungerer blogg-skriving også- jeg skriver omlag som jeg snakker til bekjente. Så får vennene ta imot "det som ikke egner seg på nett".... Slik sett er dagbok og blogg totalt forskjellig.
Jeg prøver å forklare tenåringene at det man legger ut på nett kan leses av gud og hvermann... (hysterisk-mor syndromet). Og at ting som har blitt lagt ut er svært vrient å slette. Som eksempel: Om man googler på mitt navn får man opp at jeg var toppscorer for bygdas fotball-lag for 30 år siden. Da jeg skulle holde tale i bryllupet til Nina og Torbjørn ble jeg introdusert med dette....haha Godt det ikke ligger et hav av bilder fra russefeiring eller andre festlige sprell her inne.
Som hysterisk mor står jeg litt på avstand og observerer at tenåringene holder seg oppdatert på Facebook om masse mennesker de knapt vet navnet til. Hvem har slått opp med hvem- leses på Facebook før vennene får vite det. "Jamen, det sto på Facebook..."er en vanlig bekreftelse. Facebook hadde vært no for de verste skravlekjerringene i min ungdom- som ringte hverandre for å holde seg oppdatert om når festen var slutt og hvem vi ungdommene hadde hatt skyss med- og når. Den telefonen kunne de spart i dag- kunne bare logget inn og til og med fått sett bilder om de hadde vært heldige/uheldige (festbilder på nett er noe av det mer idiotiske jeg vet-men det sier jeg ikke høyt!!)
Ungdommene gjør narr av meg som sitter og surfer på hundesider. Hadde nettop en mani på å følge med på en valpefødsel hos ei Bernertispe. Det eneste jeg er kjent med er adressa på hjemmesida. Men sant å si... hva er forskjellen på om jeg interesserer meg for "Bonzo" på Elverum enn tenåringene følger med på en fjern "Ola Nordmann" som de ikke prater med om de møter n på gata.... Bonzo ville i det minste logre og hilse- det er jeg rimelig sikker på.... (hvor er smiletegna på denne dumme bloggen?)
I dag har jeg "etter-veer". De siste valpene til Ziki reiser og det kjennes fysisk. "Jeg har forstått at hundeinteresse er en altoppslukende hobby for mange," sa svigerinna mi nylig. Ho har rett i det. Like altoppslukende som laksefiske, maratonløping, jakt, fjellklatring, sykling eller hva man ellers måtte bli fornøyd av å styre med. Men det er alltid rom for en og annen interesse utenom hund eller det andre man har blitt hekta på også.
Det skrevne brevet er gammeldags og eksisterer knapt lengre- desverre! Mens kommunikasjon på nett utvikler seg i rasende tempo.... Sånn er det for alle aldersgrupper, farger, fasonger, motstandere eller tilhengere...
Ha en god søndag....

The cat is a guest and not a plaything...