Naturlige kulisser

Stemningen er magisk under Solveigs sang på Gålå.

Tusen takk til dere som ga meg biletter til Peer Gynt forestillinga som 50 års gave! Supert... og jammen fikk Gunhild se n Peer også :)
Min femte forestilling på Gålå, men slett ikke den siste :) Eneste jeg ikke likte ved årets forestilling var Anitra.. litt svakt skuespill og sangstemme MEN når alt annet er topp er det langt over forventning! Og naturen/ været/ lyset viste seg fra sin vakreste side. Aldri vært på Gålå en så varm kveld tidligere. Takk for moroa, Gunhild :)))

Peer Gynt på Gålå

Av sommerens høydepunkt står "PEER GYNT- stemnet" på Vinstra. Etter mange år er lista lang over folk jeg har vært på Gålå sammen med- jeg husker best Jo Anders som var fascinert over Peer Gynt forestillinga og jeg mener han var ca 10 år.
Ved første besøk "skjer" så mye på scena at man klarer ikke fordøye alt sammen. Ved tredje besøk begynte jeg å kjenne spelet- og lytte skikkelig til teksta. Ved femte besøk ble jeg enda mer fascinert av kulissene- hvordan naturen bidrar til å forsterke opplevelsen.
Den største endringa fra første forestillingene er at alt går i et mye høyere tempo- Peer snakker mye raskere....og skiftningene på scena skjer raskt. For raskt- etter min smak, men jeg er en enklel landsens sjel som syns det er okei om ting ikke går i rasende tempo :))
Mari Maurstad har spilt store roller i spelet over mange år. Mari er "herlig gal"...og jeg var spent på hvordan noen kunne fylle hennes rolle. Må si jeg var mektig imponert over Charlotte Frogners rolletolkning.
Dennis Storhøi virket trygg i rollen som Peer, storspilte gjorde han! Andre skuespillere som Rune Reksten, kommer i bakgrunn i omtalen- men ikke i spelet. Det er de "spenna gærne" figurene som spilles så bra- kombinasjonen seriøsitet/ villskap gjør at man sitter som et tent lys og faktisk ikke har lyst til å gå når forestillinga er slutt.
Fantastisk flott... man hever tilværelsen ett hakk høyere ved slike opplevelser :)

Liker dette...

Ganske sur på meg sjøl fordi jeg kræsjet fotoapparatet mitt- i flyttesjauen.... Men iblant er mobilfoto godt nok :)

Nå kommer den fæle tannbørsten, Baltus bror...

Ikke vet jeg om Olav har sett filmen "Karius og Baktus", men uansett ser han ikke ut til å være superbegeistret over at tannbørsten kommer....
Første tann 6 1/2 mnd gammel :)

Ziki ute på tur

Ziki, voksne goldenhunden, mor til tre valpekull... har sterke egne meninger selv om hun er veldig snill. Ute på tur "diskuterer" vi hvor veien skal gå... dvs Ziki protesterer på mine valg men jeg lar henne aldri bestemme. Strengt talt kalles vel ikke det diskusjon :)
Fra å være en superlivlig unghund som dro i båndet alt ho maktet- går Ziki nå turer i bedagelig tempo. Helst skal hun stoppe og "hilse på" alle mennesker og dyr vi møter. Sosial til tusen :)))

Bea 5 år i dag

Etter et liv med katter i alle mulige farger og personligheter... ser jeg det som positivt at Bea nå har klart det mesterstykket å bli hele 5 år uten å være skadet eller syk. Samtidig er Bea den mest sky og sære katten vi har hatt.
Hele sommerhalvåret består Beas hverdag i å leve et uteliv døgnet rundt. Kun innom og spiser noen ganger i døgnet. Men når høsten kommer er det innelivet som gjelder... da er turene ute like korte som turene er innomhus på sommerstid.

Esmeralda, Mizzi, Tigern, Svartper, Sonja, Tress... det er de kattene jeg kommer på som vi har hatt. Tigern hadde muligens kreft. Esmeralda og Sonja ble begge ofre i trafikken. Biler er vel katters verste fiende egentlig :( Mizzi og Svartper forsvant... Svartper ble borte som ung, jeg vet han har levd som fjøspus like i nærheten av der han ble født. Hva som skjedde med Mizzi fikk vi aldri høre, helst regner jeg med ho også ble påkjørt siden ho var en hjemkjær katt. Tress var trefarget og en kjempesøt pus... nesten like søt som Kovu til døtrene mine. Men av alle katter jeg har vært borti er Tress det største mysterium... den katten var helt "gal". Gikk ikke ann å lære den noe som helst. Vanligvis forstår katter ganske greit hva de har lov til og ikke, men Tress klatret overalt, til og med oppå et høyt kjøl/fryseskap vi hadde. Jeg forstår enda ikke hvordan den lille pusen kom seg dit! Samtidig som Tress var helt bajas var den stadig syk. Etterhvert måtte vi skille lag med det trefargede villdyret.
Bea ble med på flyttelasset til nytt boområde med masse fremmede katter. Til og begynne med var det problemer men nå ser alt ut til å gå greit. Kattene jager fremmede katter "over alle hauger", men Bea har de ikke klart å skremme bort herfra. Å flytte en katt er et vrient prosjekt. Jeg holdt Bea inne ei uke først og det ser ut til å være rett. Katten må kjenne innemiljøet godt før den kan prøve seg i den harde verden der ute :) Vi hadde et stort anntall fremmede katter på besøk i starten. De virket ikke direkte venneligsinnet overfor Bea! Men nå er det stille. Mulig Bea har "overtatt" sjefsrolla rundt huset her. Et interessant liv disse puse-indivudalistene lever :)

Familiens yngste og eldste- av dyra...

Siden jeg har en forkjærlighet for "brænnete" katter- eller katter generellt- var det lett å bli begeistret for Kovu. Lille Kovu er pusen til døtrene mine men jeg får lov å passe ham.. kanskje jeg får overta ham etterhvert.. tiden vil vise. Kovu er en energiklump som raser høyt og lavt. Skikkelig søt og rampete, slik en liten kattepus skal være.
Disse kattene våre har cirka fødselsdager. Katten min, Bea, født i en låve på Biri har bursdag ca 19.7 mens Kovu har sin fødselsdag slik ca ?. Tja det glemte vi å spørre om da vi fikk ham! Men han er ca 14 uker, tror jeg.

I hundeverdenen kan man i disse dager følge sin bestillte valp, nærmest under fødelen, hos de mest ivrige oppdretterne. I motsetning til de uvisst-når-fødte-pusene..
Golden-Ziki er født 16. april og når ungdommene bruker uttrykk som "Chiller`nMax" så regner jeg med dette uttrykket stammer for omgang med godt voksne Golden Retrievere. På en av turene våre vurderte jeg å foreta et navneskifte på Ziki, etter ho satte seg rett ned og "lekte eselet" Tussi :) Ziki har alltid vært en utrolig snill og grei hund med en sterk integritet som andre hunder senser.... og å ha egne meninger er en god ting... om man så må sette seg pladask ned for å meddele at "hei!nå er det pause her!"....

Fargespill på kveldstid

Ute i naturen

Naturen rundt oss er flott- om man bare løfter blikket.
Med kamera på mobilen kan man fange sommerdagen :)
Imens jeg var opptatt med å knipse fant Ziki ei grøft å avkjøle seg i...

Skogroa

"Skogroa" heter stedet her, fikk jeg høre i går.
Tja...kanskje navnet passer?

Sol, flytting, fjell .... sommer

Sommeren 2010 har så langt hatt et kjempebra vær, etter min smak. Mye sol, iblant regn og vind men jeg liker variasjonen. Å pese rundt i tropevarme klarer jeg meg utmerket foruten :)
Flytting har preget mye av tankene og dagene i vår/ sommer. Mange pappesker og kasser er flyttet hit og dit, noe er kastet eller gitt vekk men mye skal inn i ett eller annet skap til bruk eller oppbevaring.
I leilighet i Lillehammer fikk tante svingt malekosten. Lille Kovu-pus fulgte interessert med og ... det virker som han likte resultatet (?)
Fjellturer har det blitt for få av- men sommeren er enda ung. På en flott dag på Venabygdsfjellet møtte vi et hestefølge som koste seg i "havet" av markblomster.

Sommeren er ei fin tid : ))))

Kattedyret

Av alle dyr er jeg aller mest fascinert over katten. Maken til mystisk skapning. De største individualistene- de lar seg ikke dirigere.
Katten vår, Bea på 5 år, har tilpasset seg livet på landet etter noen uker. Men ho må tåle en og annen fremmed katt som jager henne- og skaper en høylytt "katte-fight". Da er det katteskrik utendørs og Cavalierene bjeffer som gale inne når de hører kattene :)
Kattene på bildene er bypuser. Den røde er en sosial "sjefs-pus" mens lille Kovu er kattungen til døtrene mine. Kovu er full av lekelyst- enten full aktivitet og høyt og lavt- ellers ligger han bare og slapper av.
Kjempesøte... begge to :))

Du rykker stadig fram i køen..... eller...

Er sant å si ufattelig lei av å vente....
Vente på svar fra ymse "institusjoner". Fra teknisk etat, fra forsikringsselskap, fra banken, fra NAV...
Etterhvert kan jeg de ulike svar-frasene men jeg lærer aldri å ignorere hva som blir sagt. Fraser som "i løpet av få dager", "vi behandler dette så raskt vi kan", "du vil få et snarlig svar", "penga er på kontoen din innen ..." osv
Når teknisk etat bruker minst tre måneder på en sak de beskrev som "så raskt vi kan" sier det meg noe om at utøver og bruker har ulik oppfatning av hva begrepet "raskt" innebærer.
I møte med banken kan man bli svett. De er rå på å gi kunden gebyr av alle slag, gebyr for å flytte pengene mine fra hit til dit... 75 kr om man er så bakstreversk at man går i banken for å betale ei regning. Dette gjør selvfølgelig ikke jeg, det er mest eldre som gleder banken med disse beløpene. Eldre er, som kjent, taperne i dataverdenen og de må "mjølkes" for dette er eneste sted banken kan lure eldre siden de ikke strør om seg med forbrukslån og annet som vi yngre gleder bankene med.
Forsikringsselskap er et eget kapittel. Om man er så kronidiot at man ligger og betaler på ymse forsikringer som man tror skal redde en om ulykker er ute.... får man bare tro at...ulykka aldri kommer. For de pengene er borte vekk.. og du står der og er sint til ingen nytte. Eller så må du hyre en advokat som koster deg ytterligere store beløp- og håpe at denne sitter på forsikringsselskapet som en så irriterende klegg at de forstår at denne klarer de ikke å komme unna :(
Det som egentlig irriterer meg vettløst i disse dager er skatte-etaten. Samme dag som skatte-etaten utbetalte penger fikk jeg, og mange med meg, et kort og greit brev om at skatteutbetalingene kommer først i oktober. Grunnen til at jeg må vente- er at skattemyndighetene har skattet meg i feil skatteklasse. Og dermed, når jeg er så frekk å påpeke denne feilen- så har jeg ikke fortjent penger i juni. Dette skapte en serie av problem for familien, høylytte diskusjoner og telefoner i hytt og pine. Disse pengene får man riktignok rente på... men det passet bare så ufattelig dårlig siden vi har ungdom som skal flytte og depositum skal betales osv.

Jeg er sint, frustrert, oppgitt... mens jeg venter og venter...

Men en ting er venting- noe helt annet er løgna. Og rettferdighetssansen min, som tilsier at når jeg må betale gebyr hvis jeg er ett døgn forsinket, hva med de "institusjonene" jeg venter på? Ville det ikke være rettferdig om disse også har en tidsfrist? Når forsikringsselskapet nå har brukt tida fra september- og vi skriver nå juli- på å avgjøre en sak mens jeg stadig betaler min forsikringspremie.... og høyst sannsynlig ikke får svar i ferietida...

Mulig jeg har en dårlig dag- men det er faktisk pga at jeg venter på at banken skal hjelpe meg slik at jeg kan få betalt utgifter som skattepengene mine egentlig skulle tatt seg av. Grrrrrrrrr :(((