Viser innlegg med etiketten April 2009. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten April 2009. Vis alle innlegg

torsdag 30. april 2009

Cavalier-heimen


Cavalierene har det bra selv om Ziki-mor er borte et par måneder hos valpene sine. Sannheta er at de er mer masete når Ziki er borte... Ziki er sjefen i heimen og med sin "tilbakeholdne lederstil" påvirkes Cavalierene til å ta livet med ro. Til og begynne med bjeffet Melissa mer ute, akkurat som ho følte ho måtte ta ekstra ansvar. Nå har dette vært et rent Cavalierhjem i fler uker og ting roer seg.
Lotte har måttet lære seg å være mer selvstendig. Bla må ho være alene når jeg går tur med Melissa. Så langt jeg kan se legger Lotte seg i senga og slapper av når ho er alene. Hører ikke at ho bjeffer ihvertfall. Før gikk jeg ofte tur med to hunder men dette har jeg sluttet med i nabolaget pga jeg syns hundene trenger såpass tid alene. Ellers møter vi ofte andre hunder og da blir det mye mer forvirring dersom jeg kommer med to.
Til helga skal Lotte på sitt første kurs. Desverre ikke klikker-kurs, slik jeg hadde planlagt. Men vi skal på kurs med Hundeakademiet og derfra har jeg god erfaring. Gleder meg veldig til å gå på kurs igjen. Må stille med lommene fulle av kalkunpølse, litt leverbiter og annet "snaskens". Lotte er et lite matvrak og jeg vil tro ho jobber for alt som ligner mat. Melissa jobber bedre for en kombinasjon med leker og mat- men "lille-stille" Lotte er ikke særlig ivrig på leker. Lotte er en observatør- om jeg sender avgårde en ball løper Lotte etter, et lite stykke...og så snur ho. Litt komisk pga det heter seg i litteraturen at man skal begrense alt som ligner kasting av pinner, dralek mm. Må innrømme at både Ziki og Melissa har fått sin dose med pinnekasting og draleker. Skulle da la være å gjøre disse tingene med Lotte, men kanskje det er feil?
Det som er så bra med å omgås hunder er at man blir aldri utlært- for de er så unike personligheter.... Artig! At de er ulike er bare spennende.
Kanskje Lotte får prøve seg i utstillingsringen snart? Litt ekstra trening på å vise fram tenner må til. Tenna vil Lotte ha for seg sjøl.....

onsdag 29. april 2009

"Hvem er du, lille venn?"




De fleste valpene har hatt besøk av framtidige eiere... En familie har barn som gjerne kommer ofte. Ei spennende tid å vente på å få valp i huset.
For forverten er det spennende å prøve å blir litt kjent med valpene. Hvem er disse små gyldne nøstene? De ligner- men de er slett ikke like.

Nærbilder av søte små








Futt og fart






Valpene forandrer seg fra dag til dag. Et par av tispene var livlige i dag... kanskje de ligner på Ziki? Når valpene er 4 1/2 uke er de stødige på bena. Ikke mere knall og fall som for ei snau uke siden. Lekebiting er yndlingsaktivitet- stakkars den som legger seg for å ta en kvil. Han får gjerne en bror oppå seg som gnager på øret.... Valpene har hatt mye besøk- av framtidige valpekjøpere, av nysgjerrig forvert som gjerne har med andre hundinteresserte og oppdretteren har barnebarn som aldri blir trøtt av små valper. Andre hunder i ulike størrelser og farger får de hilse på stadig.
Å vite hvor mye en valp bør sosialiseres er vrient, syns jeg. Men det jeg VET etter hundehold i mange år er at valper må få sove....masse. Ellers har de en tendens til å bli stresset. Vi fikk Lotte da ho var 10 uker. Lotte er mye roligere, enklere å avlede og har gnag lite på "ting"...men skyldes det at ho fikk være hos mor/andre valper fram til 10 ukers alder? Dette får vi aldri svar på... men jeg gjør meg noen tanker. Jeg innser at jeg har vært i overkant ivrig til å trene, særlig med Melissa.... og ho elsker å trene, er supersosial og uredd-men det kan neppe sies ho er særlig tålmodig.
Jeg er rimelig sikker på at Turid Rugaas sine teorie kommer til å bli mer "godkjent" om noen år. Ihvertfall virker det for meg som at det finnes mange hunder som er preget av stress. Mye bra å lese under
www.turid-rugaas.no

Litt kos på fanget må til





Ziki`s valper er snart 5 uker. Og gjett om de vokser.... Tara (engelsk setter) sjekker om det er fugl på verandaen...

Takk, Jesper Juul

Jesper Juul, skribent i A-magasinet, uttalte seg om barna våre i dag. Jeg leser A-magasinet og det Juul skriver med stor interesse selv om mitt behov for veiledning til feks omgang/ oppdragelse av småbarn er minimalt. Men jeg har stor sans for JJ`s "enkle teorier". Etter debatten i media om skoleelever skal stenges ute fra undervisning.... pustet jeg lettet ut da Jesper Juul (tøft navn, forresten) vurderte dette omlag slik: Alt beror på relasjon. Det er en mangel på moralsk integritet i skolen. Skolen må være en topp arbeidsplas for lærere. En skole er aldri bedre for elevene enn hvordan lærerne føler de har det på arbeidsplassen sin. Dette må skapes i en "relasjon" mellom elever og lærere/ skoleledelse.

Diskusjonen går høyt om å skifte skole i heimen her. Og kanskje er det rett å forsøke å skifte videregående skole når skolen ikke fungerer som forventet. Det blir for enkelt når "gamle tanter" mener at alt ansvar for skoleprestasjon faller på eleven. Klart eleven har stort ansvar for egen læring. Men man må ha en skole som er forutsigbar. Kanskje en stor skole med masse "streng justis" i veggene kan være noe å hige etter? Jeg har erfaring fra både folkehøyskole og videregående skole på Gjøvik og på Dokka. By og land- og forskjellene på skolene var utrolig stor. Tenåringen må få lov til å velge sjøl, men jeg prøver som best jeg kan å få fram mine tanker om pluss og minus ved å evt flytte på hybel.
Mye å ta stilling til som tenåringsforelder. I bokhylla står bla Jesper Juuls bok: Kunsten å si nei- med god samvittighet... Massssse utfordringer i relasjoner....både på skole og hjemme.

tirsdag 28. april 2009

Minst, men tøffest?











Lotte er en røver til å stjele mat og feks tyggepinner... Som da Melissa ble fratatt sin tyggepinne her (dette skjer stadig, men ofte legger jeg fram en tyggepinne ekstra slik at de slipper krangle) Men det er ikke enkelt å tygge på to pinner samtidig- dermed sto Lotte med labben på den ene pinnen mens ho spiste på den andre. Stakkars Melissa måtte gi tapt for den vesle....

mandag 27. april 2009

Ungdommen nå til dags.....

Ikke vet jeg hva ordet "ungdom" egentlig betyr. Ung+dom?
Nå renner det over i media om hvordan skolens ledelse/lærere skal klare å hanskes med disse unge/dumme. Skal man låse døra når skoletimen starter- eller skal noen få komme sigende med Colaflaska i hånda 5-10 minutt etter alle skulle være i gang?
Er det jeg som har en særdeles dårlig hukommelse, eller var vi like slappe på Dokka videregående skole først på åttitallet? Vi hadde en lærer i tysk. En eldre, snill fyr. Han lærte aldri hvor mange vi var i klassa- så vi skulket etter liste. Fler kunne være borte hver gang. Fravær betydde en tur på Bonlidkafe`n. For å få denne strukturerte skulkinga til å fungere måtte vi vite hvem som var borte slik at vi andre svarte "ja" under opprop for de som faktisk ikke var i nærheten av klasserommet.

I russetida var det noen som fikk bil. "Kværn" var en dyktig sjåfør. Er det enveiskjøring opp eller ned eller oppat Tannlegebakken, tru? Raskeste vei til målet... "Kværn" var sjåfør etter et eller annet russeopplegg. Vi hadde studeietime midt på dagen og kantina serverte ferske vafler. Vafler måtte til etter russefesten for å få opp studielysta. Jo takk-den dagen spiste vi også vafler...men det var alt vi foretok oss. Vaffelspising og hjematt.
Lærerene var en gjeng SV-ere. I ren desperasjon utbrøt Brynjulf i Rettslære-time: "Det er ikke nok med at dere er dumme! Dere er stygge også!"
Ulrik var en annen lærer. Sulrik, kalte vi ham. Norsklærer. Hadde en egen forkjærlighet for norrønt...hår og skjegg grodde vilt. Sulrik brukte halve timen på å notere på tavla det vi hadde gjennomgått sist time (dvs ca 15 min effektiv undervisning). Etterhvert skrev vi for ham det vi visste han ville skrive- da raknet hele systemet (eller mangelen på system) hans...noe vi syntes var ustyrtelig morsomt!
Lyngen var verdens snilleste, litt hjelpeløse lærer. På en såkalt studietur til Lenningen knuste vi ei pakke knekkebrød i soveposen hans. Han var litt ilter utpå kvelden...men som de gode vennene vi var navnga vi ingen syndere. Det var på samme turen guttene løftet og snudde bilen til Voldhaug- så ho ikke kom av flekken. Da turte ihvertfall ikke jeg le høyt, jeg kjente nemlig Bente etter et års samboerforhold på folkehøyskole.
At en annen lærer kjøpte ei kasse vørterøl i ren desperasjon på samme tur.... Russetida ble som den måtte bli. Sjøl havnet jeg i rullestol i russetoget pga en heftig takling med en lærer i fotballkamp. Men skade i foten hindrer ikke sangstemma...og jeg ledet allsangen på bussen under runde for lærervekking (allsang?)

Minner velter fram- og de er snart 30 år gamle. Hva er annerledes med ungdommen nå til dags? Det lurer jeg jammen på! Eller- hva er annerledes med skolesystem/ skoleledelse/lærere? Jeg kan godt huske at de lærerne som fikk respekt var de som var motivert sjøl og som kunne faget sitt. Da kunne det til dels være interessant å lese lekser og lære enda litt mer.... Idehistorie, sosiologi, norsk og statsvitenskap var bra fag. Matte og tysk var verst. Og jeg kom opp til eksamen i alt det verste. To eksamner i matte og en i tysk. Da leste jeg som gal, dag og natt. Skippertksmetoden har alltid preget skoleaktivitetene mine. Når enkelte elever ikke gidder prøve- men skryter av at de gikk fra eksamen så tidlig som mulig...da forstår jeg ingenting! Det er jo ikke for læreren man går på skolen? Såpass hadde jeg forstått- sjøl om jeg prioriterte ett og annet før lekser relativt ofte. Har vi sydd så mye puter under armene på endel unge- både hjemme og på skolen at de er "parkert"?
Jeg blir provosert av debatten som går for tida- om lærere har lov å avvise elever fra undervisning dersom de kommer for sent til time. Dersom læreren setter igang undervisninga når timen starter- og holder denne gående føles det muligens like kjeitt å komme for sent til en skoletime som når du kommer for sent til jobb. Kommer læreren tidsnok til timer? Får elevene vikar når lærere er syke? Blir timeplanene elevene får fulgt opp?
En ungdom er helt avhengig av gode rollemodeller. Dette er som hjemme, det hjelper lite å nekte barnet å banne hvis du banner sjøl. Er det vi foreldre som har latt humla suse og knapt gidder sende med disse søte små matpakke og vekke dem slik at de kommer seg på skolen? "I morgen tar jeg fri" sa jeg hjemme uten at det var noe mer spørsmål rundt det. Men jeg lå ikke i senga til 4 om eftan- jeg hadde skolearbeid jeg hang etter med og leksejobbing var nok forventet hjemme også. Dette er stadig 30 år siden.... Foreldre må engasjere seg mer ropes det. Foreldrene mine var aldri invitert til noe møte på videregående. Og de fulgte ikke med i hva jeg holdt på med utenom at jeg fikk svar om jeg spurte. Kan enda huske lærer-far da jeg ringte og fortalte jeg hadde kommet opp i tysk eksamen. "Da håper jeg du stryk", sa han tørt. Han mente jeg la for lite arbeid i ett av hans yndlingsfag fra middelsskolen...
Hva er det som gjør at enkelte skoler underviser og holder på uten å måtte rope i media? Mens de som roper høyest er de som underviser minst? Kan ikke rekke å undervise mens man "roper i media". Å være lærer må være mareritt på høylys dag- å takle jentene som er mer opptatt av at sminka holder enn det faglige. Eller guttene som drømmer om å "ta et friår"... Fri fra HVA? Fra kjedsomhet?
Er skolen blitt så kjedelig og lite inspirerende at ungdommen ikke forstår vitsen med det de lærer? Er det så mange fritimer at hele skolehverdagen oppleves som meningsløs?
Jeg har ikke et sekund i mitt liv hatt behov for å kunne tysk! Men det er også det eneste jeg klarer å se at jeg like godt kunne vært foruten.... Hvordan skal man få "ungdommen nå til dags" til å forstå at skolen er ei plattform for livet videre....
Ihvertfall ikke ved å stenge døra om noen kommer 2 min for sent?
Takk og pris for at jeg ikke valgte læreryrke... men at dette er problemer utløst kun av elever tror jeg nok ikke.

fredag 24. april 2009

Denis fra Ziki`s kull 2


Denis er en stor og flott hund. Er født 19.10.2007.
Denis har vi fulgt helt fra valpekassa- da var han største valpen i kullet.




Muligens ligner Denis mest på faren- Kephles Explore The World?

torsdag 23. april 2009

Valpe-foto





Kjekt å ha ei "tante"














10 år gamle Tibbe-Sikita passer på at alt går riktig for seg i valpebingen. Dette kan Sikita! Men at ho kan å posere for fotografen visste vel ingen??

Leke, spise og soooove




Etter ei økt med valpetittere blir man jammen sliten...Små valper sovner pladask. Og plutselig skal alle 7 sove. Men først må man finne seg ei god sovestilling- helst oppå den som har sovnet... Valpekjøpere har allerede vært på besøk, ei tispe blir på Tretten, de andre valpene skal til Skjåk, Lødingen,Folldal, Ringebu og Østerdalen. Fler valper blir solgt til noen som har hatt Golden fra kennel Lyngåsen tidligere. En kjøper har hatt schafer tidligere. Å være erfaren oppdretter "betyr" å selge de fleste valpene til hundevante mennesker. Lyngåsens golden har "rykte" for å være veldig rolige..... hmm

Artig med søsken





















Å bare sitte og se på valpene er såååå artig!
Et par er kanskje litt mer frampå enn de andre, det kan man se allerede. Valpene er ganske jevnstore. I begge Ziki`s forrige kull har det vært en stor hanne og ei lita tispe. Ser ikke ut til å bli slik nå- men mye forandrer seg de neste 4 ukene. Livet i en slik søskenflokk er neppe kjedelig...

Ziki`s valper oppe og går på egne ben
























Valpene til Ziki er 4 uker. Tida flyr....og flyr gjør jammen valpene også. Løper faktisk så fort at de velter overende- ikke så greit å avpasse farten etter fysikken. Morsomt å se på...
Valpene får den maten de har behov for! De er kule-runde.... Små "boff" og lekefakter er der allerede.
Fantastisk utvikling på under 4 uker...

Brudepike 4 år


I bok jeg laget da Nina var lita beskrev jeg Nina 4 år slik:
Aktiv-urolig og rask. Løper mer enn går. Driver stadig med nye ting. Prater svært mye. Er blid og sprudlende og får lett kontakt med folk. Lett for å leke med andre barn, men har en tendens til å gjerne ville være sjef.
Glad i å leke ute, kan leke ute i timevis. I det meste er du grei og ha med og gjøre- er snill og skaper liv og humør rundt deg...
Morsom beskrivelse- som passer like godt i 2009....

onsdag 22. april 2009

Bryllupsforberedelser



Tida for bryllup på Finse nærmer seg.
Å gifte seg er et alvorlig livsvalg. Når bryllupsparet har vært samboere i mange år, har egen leilighet og liksom er etablert med "alt" utenom eventuelle barn- vil jeg tro starten på ekteskap ikke kan sammenlignes med slik de hadde det for et par generasjoner siden.
Likevel er betydningen av relasjonene like store som før.
Jeg forsøker å ligge "lavt" i forhold til barnas partnervalg. Foreldre kan ikke se hvordan et forhold fungerer i noe fall. Man blir ydmyk i forhold til den type valg når man er skilt sjøl.
Et lite tilbakeblikk fra bestemor og bestefars bryllup.....
Blir det denne stilen på Finse, mon tro?
Å se brudekjolen gleder vi oss til....

tirsdag 21. april 2009

Klikkertrening






Lotte har ikke gått på kurs foreløpig, men nå er det muligens klikkertrening på gang. Melissa er en dreven "klikker" (klikker for henne titt og ofte?)

Å lære klikkertrening var en gedigen aha-opplevelse for meg. Dette er noe valper forstår fort. Siden Lotte er glupsk ifm mat skulle det ikke være vrient å finne godbiter å friste med.
Inntil det klikker for matmor er det bare å slappe av for de 4-beinte....

My rart i bla`om

Leser nyheter på nettet. I dag sto det bildet av leder i Norges Bondelag, en ekte gudbrandsdøl. Og teksta var: Folk og bønder vil ha norsk mat.
Folk OG bønder?
Har jeg misforstått helt? Jeg har i snart 50 år trodd at bønder er folk. Jeg har faktisk gått i den fella at jeg har trudd mange bønder er riktig bra folk.
Og så står det vitterlig at folk er en ting- men bønder noe helt annet.
Dette ble en tung dag. Siden jeg er oppvokst på gård og liksom har travet i bondelandet mye av livet.
Virkelighetsoppfatningen fikk en knekk.

Hva er en bonde da?
Eller- hva er folk?
Nei, jeg sier som a bæssmor....det er "my rart i bla`om"

mandag 20. april 2009

Venabygdfjellet





I dag fikk Lotte være med- helt alene "hund på tur". Ikke så ofte det skjer når man er hund nr 3 i familien. Vi endte på Venabygdfjellet ... Matmor skulle trene gå-i-bånd-trening med å spytte godbiter ved øyekontakt. Haha...eneste godbit den lokale dyrebutikk hadde var leverbiter. Og jeg hater lever! Men...Lotte ble helt vill av leverbitene så..min småkvalme pga leversmaken kom helt i bakgrunnen (hva gjør man ikke for sin hund??)
Etter lang tur besøkte vi Berner Sennen Mirja. Lotte og Mirja er ikke særlig interessert i hverandre- de omgås mest side om side.
Lotte har passert 7 måneder og nå begynner "pøbelalderen", ifølge utviklings-litteratur. Klarer liksom ikke helt å se for meg at fredelige Lotte skal bli pøbel- men hvem vet.....

Hunderaser vi har hatt