Før advent

November er en spesiell måned. Litt før advent og vi fyller stuene med lys i vinduer, ute på verandaer og i små trær utfor huset. Advent er ei koselig tid innendørs, med små forberedelser til jul.Det jeg liker aller best er julemusikken, som oftest pleier jeg få med meg en julekonsert. For få år tilbake løp jeg som en strikkball mellom avsluttninger i skole og fritidsaktiviteter for barna. I år er det to avsluttninger som gjelder, turn for Mari der ho har deltatt i 10 år og balettskolens juleavsluttning for Kristin. Fra de første dansetrinn som 6 åring er Kristin nå instruktør- samtidig som ho danser jazz, moderne, balett og hip hop sjøl. Det kommer til å bli spesiellt å sitte i Maihaugsalen og se Kristins elever på scena...

November er- på mange vis- tida for å "gå i hi".
Da jeg gikk med hundene søndag vasset jeg i snø og sklei hit og dit pga stålis under snøen. Samtidig regnet det- så både eier og hunder var klissvåte. Oj, oj...ikke mye vits i å klage over været men uttrykket "drittvær" må ha blitt oppfunnet på en slik dag!Lørdag ryddet jeg i ene boden, som innebar endel løfting og vridning...og ryggvondt.
Nå er tida inne for å sitte og kose seg med TV når det er et TVapparat i nærheten. Så kan jeg gruble over medias fokus. Som at Mia ikke vant over Karsten i "Skal vi danse" feks. Virker komisk når Mias mann går ut i media og surver over at Mia ikke vant- og mener Karsten vant pga han er ansatt i TV2. Hmmm...Hva er det med Mia Gundersen som ikke "går hjem" hos feks meg? Mia Gundersen er litt i samme klasse som Liv Ullmann- dyktige damer som på ett eller annet merkelig vis får oss mer jordnære til å føle at de ikke er ekte. Jeg betviler ikke at Liv Ullmann er kjempedyktig, men det blir litt sært når man klager over at folk ikke "forstår" dyktigheten. Samme med Mia- forskjellen på Karsten og Mia var at Karsten hadde en gnist og en ekte glede som det var enkelt for en tvtitter å tolke mens Mia hele tiden skulle bruke ord for å uttrykke hvor fantastisk alt var. Interessant fenomen....EQ.... følelser som bobler via øynene og med hopp og sprett er universale. De bare ER, de treng ingen ord for å beskrives. Omtrent som en valp som snurrer rundt i vill begeistring- hele verden forstår.

Årstidene har en verdi med sine spesielle ritualer. Å rydde i bod pleier jeg å gjøre en gang i året og det betyr å rote igjennom gamle papirer, klær osv... Du verden hva man samler på- og enda ikke klarer å kaste. I mine gjemmer har jeg masse bøker, leker, skriblerier og avisutklipp. Siden jeg venter å bli mormor på nyåret har bodryddinga fått en ny "verdi"...oj!"det kan Laffen (foreløpig navn på junior) bruke". Jeg har en svær kasse med Barbie-utstyr...haha Jeg kommer ikke til å være mormor som overdynger barnebarn med kostbare gaver- men jeg er rimelig sikker på at jeg skal skjemme dem bort med TID når vi er sammen.

Siden jeg har damer i familien som har vært dyktige med håndarbeid har jeg masse duker, brikker, løpere osv Alltid koselig å finne fram heklinga bestemor laget. På ei fin rød julebrikke har oldemor festet en lapp der det står "Til Jo Anders Fra Oldemor" Jeg fikk streng beskjed om å ikke bruke denne brikka, den har ligget i over 20 år og ventet på at Jo A skal feire jul i eget hjem. Anders er et gammelt navn i familien og oppkalling var en tradisjon oldemor satte høyt.
Fra skap og skuffer leter jeg fram noe av den gamle julefølelsen- før stjerna og adventstaker settes fram. I fjor gikk vi visst amok med lys....Nice?? Bildet over tatt i desember 2008. Skal ikke røpe at den "flotte" lyspynten var et feilkjøp av barna da jeg ba de kjøpe juletrebelysning....Det gjelder å se litt humoristisk på alt styret jula fører med seg- samtidig som det er koselig.