"Kor mye skal du tillate deg sjøl å bekymre deg?"

Kognitiv tarapi har interessert meg siden jeg hørte om det første gang. Det handler om "å ta utgansgspunkt i her og nå- og framtid". Ingen Freud-ianske psykoterapi timer der man prøver å "finne årsak til problem i fortida".
På Nansenskolen fikk vi høre en kjempeartig framstilling over et alvorlig tema av Ingvard Wilhelmsen, som bla driver "Hypokonder-klinikk" i Bergen. Rene stand-up show framstillinga....sannheter bare "flommet" ispedd historier om pasienter han hadde hatt ved klinikken, om kong Harald, om...masse...
"Kor mye skal du tillate deg sjøl å bekymre deg?" "Bli sjef i ditt eget liv, ta styring over hva som er tankespinn og hva som er relle problem" osv
Hvor mye bekymrer vi oss ikke- over tull?
Da jeg reiste hjem fikk jeg en aha-opplevelse. Jeg er nok ikke av de som bekymrer meg aller mest. Men jeg kan huske mange episoder der jeg har gitt uttrykk for at "nå gidd jeg ikke bry meg mer, for det er ingenting jeg får gjort med det"...slike utsagn gir ofte negative reaksjoner. Av foreldre eller andre du står i nær relasjon til. Å kunne være sjef i eget liv- og tørre å velge hva man syns er verd å bekymre seg over- det...er ikke så enkelt som Wilhelmsen sier. Litt komisk å tenke på...

Wilhelmsen hadde også artige beskrivelser av mennesker med høy grad av angst. Han mente at angst og kreativitet henger nøye sammen siden man må være rimelig kreativ for å klare å konstruere alle "katastrofe-tankene"...
Vi bekymrer oss alle for endel ting, dette må anses å være normalt men...det er noe veldig klokt i dette: "Kor mye skal du tillate deg sjøl å bekymre deg over?"
Andre ting Wilhelmsen tok opp er dette med å bekymre seg for andre personer, eller å ønske å forandre andre personer. Hehe...lite vi får gjort der, utenom å forandre oss sjøl.
Er noen født "grubler"? Er de flinkeste "bekymrerne" genetisk disponert? Er det miljøpåvirkning? Hva får enkelte til å tro de har så stor makt at de kan påvirke ved å bekymre/ kontrollere? Et av de mest vanlige bekymringer er barn....Jo takk- har kjent på den!! Og den slipper ikke- selv om barna blir eldre. Barn er barn- for foreldre, uansett alder.
Sykdoms-skrekk ligger høyt på bekymringstoppen. Wilhelmsen hadde to råd for å redusere sykdomsfare, nemlig å la være å røyke og ikke "drikke seg ihjel". Utover det mente han at sykdom rammer tilfeldig og er lite man kan gjøre med. Tenk om det hadde vært så enkelt.

Jeg tenkte på filosof Arne Næss. Husker han uttalte: "Jeg ser ikke nyhetssendinger på TV. Jeg leser en avis og holder meg oppdatert. Men jeg bruker ikke tid på å høre nyheter pga det er ingenting jeg kan gjøre med det!" Vi tillater oss å skape uro ved å lese og høre alt....om feks svineinfluensa.
Jo mer vi hører nagative nyheter- jo mer bekymret blir vi.
En interessant og artig kveld- ei ordntlig "vitamin-bombe" for kropp og sjel.
Skal jammen lete fram igjen et par av Wilhelmsens bøker- som jeg har etter utdanninga på Elverum. Jeg skrev en oppgave med utgangspunkt i bøkene hans om Kognitiv terapi, derfor var det ekstra moro å oppleve ham "live".

Wilhelmsens seriøse stand-up-variant skapte refleksjon over egne "ti på topp bekymringer".
1. Barn
2.Barn
3.Barn
4.Barn ja, jeg har fler av dem.
5.Økonomi
6.Mus i huset. Ja, der har jeg fobi og kan bli gal.
7.Sykdom i familien
8.? 9.?? 10. ???
Huff nei, det der var ei kjedelig liste.
Sannheten er at jeg bekymrer meg mer for økonomi enn for barn, faktisk. Jeg grubler mer over andres sykdom enn min egen- typisk sykepleier. Dessuten har jeg ofte svigerbarn og potentielle svigerbarn og de som kunne ha blitt svigerbarn- i tankene...og de barna som har vært så mye på besøk at jeg nærmest regner de for mine..jeg har noen av de. Jeg kaller dette positiv omtanke- mer enn bekymring.

Muligens er vi ikke i stand til å vurdere vårt "eget bekymrings-potentiale"?? Jeg er nok mer løsningsorientert enn bekymringsorientert.... takk og pris. Jeg liker ihvertfall å tro det...
Litt av dette har vi jo alle- en viss grad av angst gjør oss skjerpet i tilfelle verden ramler i hodet på oss... Den som ikke har angst er dum- og dum er verre enn bekymret (eller?)
Velkommen til en bekymringsfri dag! Hjæælp det er jo fredag den 13......