Det ordner seg for pene jenter ...

Helt fra barnehagetid har disse jentene kjent til hverandre. Ulike barneskoler men så fant de sammen på ungdomsskolen...og videregående.. Nå er det kun dager igjen på samme skole for de flotte jentene- og de må velge vei videre i det voksne livet :)
Disse jentene har inntatt stua vår med soveposer under armen, svære gotteriposer osv for å ha "filmnetter". Latteren sitter løst og praten er delvis "høy". Mye glimt i øyet ;)
Jeg kommer til å savne levenet...maset, bråket, smilet, latteren og de små historiene om gleder og sorger disse ungdommene har hatt.... Men midt oppi tull og tøys har disse nydelige damene beina godt plantet på jorda og jeg er ikke ett sekund i tvil om at de kommer til å gjøre bra valg i framtida- med ett og annet sprell iblant og litt bruk av sjarm når det trengs :)

Skal, Skal ikke?

Sveriges dronningemne Victoria skal snart gifte seg med Daniel. Dette har skapt stor diskusjon. Victoria ønsker at Kongen, faren, skal følge henne til alters. Og her skapes den store diskusjonen. Dette er ingen tradisjon i Sverige og mange mener Victorias valg er kvinnediskriminerende. Å velge å la faren følge bruden fram til alteret og liksom "overlate" jenta fra fars familie til en ny manns familie er brukt som argument imot kvinnefrigjøringen.
Debatt på radio i går gjorde meg litt "ør".

Når ei dame kan bli dronning sier det litt om at kvinner klarer de samme jobbene som menn. Kanskje bedre til og med? Kongen i Sverige har fått endel kritikk...
Debatten på radio sveipet innom at 80 % av jenter nå velger mannens etternavn. Dette er faktisk "nytt" de siste åra. Muligens et etterslep etter alle oppbrudd i familier som den unge generasjonen har opplevd? Da jeg var ung var det slett ikke vanlig at jenter overtok mannens navn alene. Dette sier noe om vår enkle påvirkningskraft. Vi lar oss styre av trender.
Lønnssystemet i et rikt land som Norge viser at kvinner er "verd" ca 80%. Mannen er 100% :) Men hvem lever lengst? Og hvem klarer seg best alene- om verden raser i fillebiter rundt dem? All forskning viser at kvinner er overlegne menn på mange felt....feks levealder :)

Da eldste datter skulle gifte seg byttet ho sine etternavn (begge foreldrenes) til mannens etternavn. Forøverig et veldig fint navn, noe de andre også er. Jeg ble kanskje litt overrasket over at ho kuttet de andre navnene helt ut men jeg har stor sans for at voksne barn foretar sjølstendige valg :) At faren fulgte henne til alters så jeg på som en hyggelig del av sermonien, uten å legge mye seriøse baktanker om hva en slik handling innebærer.
Kvinner vil aldri kunne oppnå menns 100 % lønnspott så lenge kvinner er de som bærer, føder og følger opp neste generasjon.
Valget er ikke OM faren skal følge jenter til alters, eller OM jenter skal velge sin manns etternavn. Valget er kun OM man skal velge å få barn. Og dersom man får barn så er man automatisk utelatt fra 100% lønnsutbetalingene. Så sant man ikke har andre, lavtlønnede kvinner, til å ta seg av barna og holde hus og hjem i orden.
Jeg vil tro Victoria har tilgang til endel hjelp :)
Forunderlig så mye som må debatteres.... for meg kan Konungen følge Victoria herfra og til månen, dersom Victoria, Daniel og Kongen syns dette er en bra ide.
Så lenge døtrene er så kloke at de finner seg i å spise smulene av mennenes lønnsinntekt og skaffe barnebarn i familien er jeg strålende fornøyd :)) Er villig til å gi slipp på både navn og annet for å oppnå kontakt med barn. Ingenting gir SÅ mye verd som akkurat det- men det kan aldri vises på en lønnsslipp.... For hver gang man ler av et barn øker kanksje levealderen.. hvem vet?

Flytt-lass-visa: Melodi: Pål sine høner...

Torpa, Leira, Gjøvik, Lillehammer
derfra til Skedsmo, Oslo og Troms.
Nordbygd og Sørbygd i Øyer ble det jammen,
før lasset stoppet på vei til Venabygd...
(slutt)

"tra la la... og så kjæm dæ som je itte kæinn, sa a Ingebør" sa vi da vi var unger :) A Ingebør var ei reell blid dame som likte og synge men glømte teksta iblandt...men hu var en racer på å fortelle vitser og historier og dessuten hadde hu drops i skuffom sine. Den tida ble vi itte proppe full ta e-stoffer og sukkerbomber stadig... så vi høllt ut my historier om vi visste det vart belønne med en drops ell tre.

Men at det snøger i dag er bære jug.....

Et humoristisk innslag

Nå trenger jeg, rett og slett, noe å høyne humøret med. Da ble disse søte bjørnene en mulighet til latter :)
Etter å ha hatt ungdommen med hoste, feber osv osv rundt meg i lang tid ("russesyke?) har nå smitta satt seg hos mor sjøl :( Så da sitter jeg her med en skrott som verker, en hals som er sår, tørrhoste, jeg fryser, nakken slår seg helt vrang og ja- dette passer ikke i det hele tatt. Men når passer det å være syk ?
Håper det går over med et bamsehyl ....

Følg drømmen....

Jeg fikk dette bildet fra venner som har bestemt seg for å flytte fra Land til eventyrøya Senja, for en kort eller lengre periode.
Jeg er sjøl veldig glad for at jeg har flyttet endel, opplevd nye steder og miljøer. Forstår veeeeldig godt at drømmen fører dem til Nord Norge- og Senja.... Og gjett om jeg skal komme på besøk :) Jeg feiret 30 års dagen min i Gryllefjord på Senja....
Gleder meg allerede til å dra....

En flott blomst

"Du mamma altså"..... hehe

Laffen må smile litt... men er kanskje litt flau over mamman sin? "Du treng ikke være så gal du hell nå...." sa sønnen min iblant... Går dette i arv, mon tro :))

"Mhm....har jeg bedt deg fotografere? Jeg kviler...."

Et kritisk blikk

En gang drømte jeg om å bli journalist. I alle år har jeg elsket å skrive og lese- alt mulig rart... og kanskje særlig å observere. Å lytte... og la meg forundre over spill og rytme feks i ei dialekt. Dette ligger i genene... Far hadde mye av samme behovet for og gleden av å uttrykke seg og forundre seg. Han drev dette lengre ved sine skriblerier enn jeg har gjort, muligens fordi han var lærer og mann.
Da jeg skrev særoppgave på videregående leste jeg Sigrid Undsets "Kristins Lavrandsdatter" hele tre ganger... før jeg startet å skrive. Når jeg tenker på det nå ser jeg at interessa mi var enormt sterk. Hadde jeg levd i et mer teoretisk inspirert miljø hadde jeg muligens blitt oppfordret til å videreutvikle disse evnene :) Men i vårt miljø var fotball, friluftsliv, løping og sosiale treff det vi prioriterte. Bra alt sammen :)


I dag kan jeg sitte og skrible litt her- og samtidig ha mine tanker om jounalistikkens verden- på tv, radio, aviser og særlig på nettet. Jeg håper å kunne beholde mitt kritiske blikk uten å bli ei negativ gammel heks som hevder at alt var så mye bedre før- slik endel eldre har en tendens til å forhindre all kreativ kommunikasjon med ungdom med :(
Farmen på tv2 denne sesongen skapte sterkt behov for å kaste krystallglassa veggimellom. Det er ikke så mye krystall her, så det skulle gått greit å rydde opp. Men maken til møl som tv2 har greid å ødelegge et, i starten, artig program som Farmen, skal man lete lenge etter. Farmen er liksom gardsdrift fra gammal-dågå-vær`n. Jeg er ikke ekspert på gammeldags gårdsdrift men jeg tror neppe årets Farmen deltagere hadde overlevd lenge. Jeg vil tro forfedrene våre levde av annet enn havregryn og krangel.
I møte med media sitter seerne og danner seg et kjapt bilde av personen vi "møter" feks i en reality-serie. Simon ble raskt min favoritt. Simon var ung, blid og arbeidsvillig. Hva mer trengs? Simon er folkets valgte vinner av Farmen 2010 og han er den personen vi kommer til å møte i media senere, spår jeg.
Hvem vant Farmen 2010 kommer vi til å spørre om noen måneder... "Nei, hvem var det? Å jo- det var han gammer`n med ho ekle dattera" Knapt noen kommer til å huske navnet, i beste fall vil Siljes navn bli husket. Hvem ble slått ut under finalen? Ja, det kommer ihvertfall ingen til å huske. Hvorfor? Sørlandsjenta var jo så from at ho sa ikke ett vondt ord på alle ukene. Det verste ho gjorde var å stjele en melkekopp eller to. Søt og flink var ho også. Men ho var så totalt blottet for medie-tekke...!
Så sitter jeg der da... i krone-go`stolen min -ja, go`stolen min ble kjøpt for 1 krone på Gjenbruket- og tenker "hva skjer? hva rører seg i hodet på journalistene som planla Farmen 2010? Hva skjer i hodet på de som klipper slik at vi får de programmene vi får?" Her passer virkelig det idiotiske uttrykket som blir brukt hele tida på tv "det er helt sinnsykt!"
Som psykiatrisk sykepleier har jeg sett galskap i ytterste konsekvens- og er ikke begeistret over å flørte med uttrykket sinnsykt. Men akkurat her passet det jammen...
Måten deltagerne i årets Farmen har blitt framstil på- er helt vanvittig! Jeg skal vedde for at Lillian på 52 er ei knalltøff dame med masse humor. Jeg ser det på henne. Men hva fikk vi servert på tv?
Etterhvert satt jeg, som seer med en følelse av at tv2 har ilagt hver enkelt deltager en "rolle" som de har klippet programmet ut etter- og det ble mer og mer ekkelt å observere. Hvor mange minutter ble Linn Hege vist fra Farmen i de første episoden? Vi så henne ikke. Ho var en ikke-person nærmest.
Silje, derimot- ho ble framstilt som ei skikkelig purke. Når fikk vi se klipp der Silje viste sin humor og sine positive egenskaper som førte henne langt mot toppen i Farmen? Etterhvert følte jeg at Silje var "instruert" i hvilke rolle ho skulle spille. Og for meg som har bodd nord i landet vet jeg at språket og ytringene der ligner ikke på noe sør for Trondheim. Silje ble framstilt som den stygge, den arbeidssky, intrigemakeren.. og joda, ho kunne ikke koke poteter jenta. Eller var alt et sykt spill?
Da jeg gikk inn på VGnett og fant dette bildet passer uttrykket "spikeren i kista". Hvilke medie, med en viss respekt for seg sjøl- slår et så ufattelig stygt bilde opp som forsidebilde? Det er kun for å holde "jeg-hater-Silje"-hetsen ved like. Ho skal ha en finnmarkings ryggrad for å tåle denne massive, idiotiske medievinklingen denne unge jenta!
Er det rart vi ler hjertelig av Tangerudbakken? Dette er et ærlig spill som berører hjertet. Noe så helt annet enn galskapen i Farmen 2010.
For mitt vedkommende håper jeg at det spikres så ettertrykkelig hardt i kista at de aldri får den opp igjen og dermed kan Farmen-kista senkes for evig og alltid.
Så benker jeg meg heller til gærningene i Nydalen. Der forventer jeg tull og tøys og får det jeg har forventning om.... og "takk for det" :)

De lurer i buskene

Ute på tur kan vi møte diverse "farer". Løse elgbikkjer er det jeg frykter mest :( Ikke at jeg er redd dem, men jeg blir bare så utrulig irritert.... lenge...
Lotte er skeptisk til disse typene...de løper etter gjerdet og i verste fall sier de "møøøø"... Da legger Lotte seg nesten langflat :(
I dag spiste jeg frokost mens Dagros, Kjetlin, Raulin og de andre sto på andre sida av gjerdet og kikket... Så ut som de hadde skikkleig lyst på knekkebrød med rauost og kaffe :)
Siden jeg er oppvokst på gard med kyr, hest, høner, griser, sauer og gardskatter er dette et trivelig innslag i hverdagen. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal overbevise Lotte om at det ikke er noe vondt i dem :)

Intern galgenhumor...

Intern humor... passer kanskje ikke på blogg :) Men jeg må holde det jeg lover... hehe
Håper denne faller i smak hos de som vet adressa er til dem :)))

"Jeg liker han gutten i speilet...."

Olav har fått sin første hund

Olav er blitt så stor at han har vært på 4 måneders kontroll hos helsesøster.
Og attpå til har han skaffet seg sin første hund :)
Det er gutten sin det....
Må være en blandingsrase, med mye dachs i ....

"Hva tenker du på?"

Etter lang vurdering havnet jeg, som ethvert kreativt menneske, med egen profil på Facebook. Eller Fb, Face eller hvordan man skal benevne dette :)Fjæsbokji på lokalvarianten. Ariane har også tatt et seriøst valg om å vise sitt blide ansikt på Fjæsbokji ...hehe
Det ligger en interessant motvilje mot feks Facebook i mange av vennene mine, desverre. Sier jeg NÅ- etter jeg med eseltempo havnet der sjøl. Men tenk så lettvint det skulle vært å kommunisere med Marit i Sverige via Fb. Men dengang ei...
Fb er et interessant tidsfordriv! Senest i går kveld ble jeg invitert til å være "venn" med en person jeg ikke ante hvem var. Trodde jeg. Inntil jeg fikk sett nærmere på kommunikasjonen ho hadde- aha.... Anne ja! Ho vet jeg jo hvem er- og hvem far, mor og bror Halle er :)Jeg har ikke sett Anne på 30 år, tenker jeg. Men på Facebook blir man venn med 100 før uka er omme om man oppretter profil :)

Starten for Facebook for meg var å si ja til en invitasjon til treff på folkehøgskulen jeg gikk fra 1976. Et par år siden...men det var veldig moro å få hilsen fra kullet, særlig de jeg bodde sammen med på internatet.
Senere dukker medspillere fra Vest-Torpa damefotballag opp, medelver fra videregående på Dokka, kollegaer, medstudenter fra sykepleierutdanning, barn, søsken, nye og tidligere naboer og andre fra barndomsbygd og andre bygder jeg har satt spor (ja!jeg går mer tur enn de fleste :)), foreldre til barndomsvenner av barna, eksmenns familie og venner, oppdrettere jeg har møtt via hundene, noen med spesiellt nusselige hunder, noen nord norske innslag fordi jeg elsker å se bilder derfra...puh... dette blir en fin gjeng!
Så kan jeg kose meg med bilder (til alle som ikke har blokkert)og ha et lite innsyn i livet også til folk jeg ikke føler jeg kjenner så godt at jeg ville ta en telefon til dem. Enkelte sprer rundt seg med sprek status titt og ofte. Status= "Hva tenker du på?" Jeg får vite når det snør på Toten, hvem som kjører på fest, når gikta riv som verst, om barnebarna har gjort huset utrygt og mye vurdering av tv program. Kunne gjerne skrevet "Trist at Simon måtte gå fra Farmen" i går sjøl... men siden jeg er russemamma har jeg min status kretset rundt russetilværelsen :) Jeg priser meg lykkelig så lenge russetreffene ikke går som reality-show på tv N.

Enkelte er ofte å se på Fb uten at de skriver noe. Det kalles snoking. De samme har ofte ikke profilbilde. Det er den moderne versjonen av kjærringa som kikket bak gardina :) Andre føler for å kommentere i hytt og pine.. Vi som er over 30 klarer ikke nøye oss med fire bokstaver slik ungdommen gjør... Iblant leser jeg kommentarer til ungdommens bilder- og jeg forstår ingenting. Og kanskje er d like greit :) Til gjengjeld legger ikke mange av oss over 30 ut bilder av oss sjøl mens vi sitter på do eller har bordet fullt av øl. Vi er mer opptatt av natur og innredning, takk og pris!
For ungdommene er Fb det samme som en Kodak var for oss- med bilder som ble sirlig innlimt i fotoalbum og gjemt etter beste evne slik at foreldrene ikke sku se bildene. Men dette var før-i-ti`n. Nå er det fritt fram.. og dette er ganske skremmende faktisk. Fotoalbumen vår kunne brennes mens Fb er vrient å slette! Dette skulle Tora som hadde vært i Åre og vært stand-in for selveste prinsesse Madeleine tenkt på! Hvor dum går det ann å bli? "Jeg kjæm itte tæ å kjøpe Se og Hør mer, hvis det itte er sænt dæ som står der!" sa mor til ei venninne for 20 år siden. Da lo vi gitt....Men vi lo for tidlig- for Tora er tydeligvis like naiv! Rart Tora ikke hadde andre venner enn Se og Hør ho kunne lette sitt hjerte til. Man tuller ikke med den vakreste prinsessa i verden. Dette er bortimot det dummeste jeg har hørt på lang tid- og etter å ha satt svensk media i fyr forsøker Toras familie å unnlate å si mer. Strengt talt er d vel ikke så mye mer klokt å si- uansett pengebeløp men...læll da gut.. Tora kan stå som et lysende eksempel på hvor medie-uvitne ungdom iblant er. Sorry :(

"Hva tenker du på?...." Kom til poenget, tenker du kanskje.
Status : "Legg ikke ut på nettet ting du ikke kan tenke deg at KONGEN (= mamma) skal se"
Det var det... siden Posten foreløpig ikke er lagt ned- kunne du skrevet et utførlig brev om Jonas og sendt konungen, Tora... da hadde du sluppet å bli invadert av medier rundt hushjørnet. Og Madde (eller Madeleine Therese Amelie Josephine ) hadde kunnet kastet ut Jonas med stil...
Imens surrer jeg rundt på Facebook akkurat når jeg føler for det :)

Astrid... det jeg lovet kommer....um ikkje så brått (privat hilsen :) )

Gratulerer så mye med sølv i NM, Kristoffer og Mette

NM i sportsdans foregår i helga. Og her ble det sølv til Kristoffer sammen med partner Mette. Jeg var spent på resultatet- så jeg måtte mase litt i går kveld.
Tenk å bli nr 2 i Norge... hvor går veien videre da? Det skal bli kjempeartig å følge dem.
Artig å se på gamle bilder fra tida da Kristoffer og Kristin danset sportsdans. Mye moro!
Nå er jeg spent på hvordan det går med ungdommene i dagens NM.... Imens avsluttes første russesamling for Kristins del. Dansejentene har egen russebuss og der vil jeg tro det ikke er stille lenge om gangen :) For ei artig tid hvis de disponerer energien på en brukbar måte...