Viser innlegg med etiketten januar 2012. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten januar 2012. Vis alle innlegg
tirsdag 31. januar 2012
Om å være klok- eller dum. eller...
Jeg leser i dagens medieoppslag:
- "Dette bare understreker hvor lite intelligent den dama er villig til å fremstå. Jeg synes det er trist å se at hun gjør seg selv så dum. Videoen er fordummende, synes jeg. Og det er trist å se at Tone ikke kan gjøre annet enn å vise fram den fine kroppen, sier Sollie til VG Nett."
Damli Aaberge er en artist eller en person som er lett å like.
For det første er Tone Norges vakreste, utenom Mona. Det ville neppe være mange jenter som hadde takket nei til å se om som Tone, om de hadde fått sjansen.
Jenta har ei bra sangstemme og er ofte å høre på radio og i tv.
Tone har et medie-tekket eller ei utstråling som de fleste artister kan misunne henne.
Og- hun er jenta fra bygda!
Midt oppi "pakken" av å være nydelig, artist, "blond og dum" (som mange hardnakket hevder hun er) er jenta lett å like for folk landet rundt. Hun gir seg ut for å være glad i hjemstedet sitt, i familien, i fotball...og hun smiler og ler og tør å gjøre det meste hun har lyst til.
På mystisk vis er det umulig å ikke like henne.
For...Tone er bare Tone. Når hun blir intervjuet trekker hun lett på skuldrene og sier "jaja..." og der stopper irritasjonen av henne.
Siden jeg er en observatør...syns jeg slike mennesker er over middels interessante. Ikke bare som person- men som "fenomen".
Da jeg så på nett at en journalist ville nekte å intervjue Tone etter hennes siste, lettkledde video fikk jeg to akutte tanker: "dette er garantert en kvinnelig journalist! Og- denne videoen er sikkert bare en bagatell eller et medie-stunt for å trekke seere"
Dermed oppfordret journalisten- som var ei ung kvinne fra P3- meg til å se den dumme videoen med en låt som var tåli bra.
Full scor til Damli Aaberget- den dama er ikke dum men usedvanlig medieklok :)
At hun provoserer unge kvinner tror jeg hun syns er ustyrtelig morsomt. Hun forstår hvilke mekanismer hun pirker borti :)
mandag 30. januar 2012
torsdag 26. januar 2012
Prøver å forstå med filttøflene på
Iblant lagrer jeg tekster/ artikler/ kronikker... for å kunne lese de fler ganger og finlese deler av tekster fordi jeg fatter ikke hva innholdet er eller hva som ligger imellom linjene. Med teflonhjerne som min kan det trengs en sen behandling av tekst.
Ofte tror jeg tanken bak endel tekster er å fyre opp et bål som bare såvidt spraker. Andre ganger kan det være maktpersoner som opplever stadige ulmebranner som må kveles. Hva ønsker skribenten bak tekst fra tidsskift for Legeforeningen som ligger her inne?
Å være bestemor betyr at jeg er hevet opp til et nivå der jeg kan lene meg tilbake i gyngestolen og sparke fritt med filttøfla mens setningene danser foran øynene. Synet er svekket og jeg tillater ikke blodtrykksheving av noens meningsytringer. Likevel kan jeg nok- i lyse stunder- snakke høyt med meg sjøl- så katten oppfatter at det er han vreden er rettet mot. Katter er kloke slik- de finner smarte gjemmesteder høyt oppe eller i andre rom- slik at eieren skal ha rukket å telle til både ti og tjue før de rekker fram til pelsdotten. Da vet katten at det verste er allerede over..og i beste fall sparker bestemor borti tøflene og rekker aldri så langt.
Omlag på dette nivået føler jeg teksta fra tidsskriftet til Den Norske Legeforening ligger...
Overskrift er MAKTSKIFTET. Referat: Hva gjør at noen studier får stor medieoppmerksomhet, former opinionen og fører til politisk handling, mens andre forbigås i stillhet?
Maktsifte forstår jeg som at FOLKET har fått mye mer makt. Bla bloggere...
Det vises til en studie som viste at trening har en bra effekt for mennesker med utmattelseproblematikk. Nyheten om dette ble møtt med taushet fra bla. bloggere.
I motsetning til en studie senere i 2011 der to forskere ved Haukeland sykehus har fått massiv oppmerksomhet fra bloggerverdenen osv. Journalist/ fysioterapeut Jørgen Jekstad har skrevet en bok "De bortgjemte" som har fått mye oppmerksomhet og ME-syke har tatt imot denne nyheten med å spre budskape til politikere, i media osv osv
Jeg var selv i Oslo på boklansering av "De bortgjemte" av Jørgen Jelstad der også forskerne fra Haukeland og en superblogger deltok i panelet.
Så avsluttes teksten i tidsskriftet for Legeforeningen slik : Bloggerne har sørget for viral spredning av Fluge og medarbeideres artikkel, på samme måte som de gjør med annen informasjon som støtter deres synspunkter. De har ingen profesjonsetisk forpliktelse eller tradisjon for å fremme en nyansert debatt, slik aktører i etablerte medier har. Der man både i vitenskapelig publisering og undersøkende journalistikk har metoder for kvalitetssikring og avdekking av interessekonflikter, står bloggerne fritt til å fremme ett syn. Kombinasjonen kampanjejournalistikk og bloggmakt har bidratt til bredt gjennomslag for ett syn på en kompleks sykdom ingen kjenner årsakene til, og har gitt ett forskningsmiljø vind i seilene. Strategene bak høstens kampanje har bevist at folket har makt til å sette politisk dagsorden, definere hvordan en sykdom skal forstås og påvirke fordelingene av forskningsmidler.
*Tilbake i gyngestolen sitter jeg- bestemora. Jeg kan kjenne på at rolla som bestemor er behagelig. Å bli overbegeistret over de bittesmå verdier sammen med 2 åringen setter verdien i det nære og enkle i et klart lys.
Tilbake med teksta i hånda sitter jeg også- som sykepleier, som langtidssyk, som erfaren bruker av godene i samfunnet der "økonomien går så den suser". Som en med erfaringer som kanskje kunne forklare skribenten av teksta noe av HVORFOR det ene studiet angående trening for utmattelsesproblematikk ble møtt med taushet mens studien fra Haukeland ga meg et stort HÅP for sykdommen ME.
Siden jeg har trent og vært fysisk aktiv før jeg ble syk- kunne det ikke interessere meg mindre å lytte til noens studier av trening kombinert med mine erfaring med "følelsen av å ikke vite hvordan jeg skal kunne makte å gå opp en trapp". Min erfaring er at trening er direkte farlig for en ME syk. MEN om man kaller en gåtur med hunden et kvarter for trening så...ok. Jeg klarer ikke venne meg til at normal kroppslig bevegelse skal beskrives som trening.
I studien fra Haukeland ble jeg møtt med nøyaktig den beskrivelse av ME som jeg innerst inne har trodd på i mange år...at ME er en autoimmun sykdom. Dette stemmer med hele min livshistorie. Og ikke bare min! I den beryktede "bloggverden" kommer det fram spennende historier om ME syke som har svært lik sykdomshistorie- mye tyder på at kyssesyke kan være det store felles spøkelse.
Jeg har gitt legekontoret jeg bruker boka av Jørgen Jelstad. Jeg håper de leser den!
Poenget her..fra mitt ståsted er: Om leger hadde møtt mennesker som kom til deres kontor og beskrev sin utmattelse med respekt, lyttet til dem og gitt dem anledning til å beskrive sin historie ville denne sykdommen muligens fått en helt annen forståelse!
Det er en grunn for at endel ressurssterke mennesker blogger istedet for å ta kampen opp ellers. Dels pga at ME arter seg slik at sosiale situasjoner kan slite en ut. Men mest tror jeg årsaken er at vi erfarer- igjen og igjen- at vi blir mistrodd overalt vi kommer og uansett hva vi sier. Tilslutt gidder man ikke forsøke å bli hørt og trodd. Noen vil da knekke sammen og utvikle en psykiatrisk tilleggsdiagnose. Noen har tilsvarende diagnoser fra før- i likhet med ved utvikling av alle andre sykdommer.
Men om man ikke utvikler tilleggsdiagnoser- vil fler enn meg velge å holde kjeft om sykdom meste av tida. Men ingen skal tro at vi ikke følger med og når det skjer ting innenfor forskning som kan hjelpe oss ut av ME-dvalen...ja da gjør vi såklart alt vi makter- og enda litt til- for å spre "det glade budskap".
Er dette vanskelig og forstå??
Jeg lar gladelig katten sove oppå filttøflene. For jeg er overbevist om at katten forstår alt dette. Katten har nemlig ingen skjult agenda....
Ofte tror jeg tanken bak endel tekster er å fyre opp et bål som bare såvidt spraker. Andre ganger kan det være maktpersoner som opplever stadige ulmebranner som må kveles. Hva ønsker skribenten bak tekst fra tidsskift for Legeforeningen som ligger her inne?
Å være bestemor betyr at jeg er hevet opp til et nivå der jeg kan lene meg tilbake i gyngestolen og sparke fritt med filttøfla mens setningene danser foran øynene. Synet er svekket og jeg tillater ikke blodtrykksheving av noens meningsytringer. Likevel kan jeg nok- i lyse stunder- snakke høyt med meg sjøl- så katten oppfatter at det er han vreden er rettet mot. Katter er kloke slik- de finner smarte gjemmesteder høyt oppe eller i andre rom- slik at eieren skal ha rukket å telle til både ti og tjue før de rekker fram til pelsdotten. Da vet katten at det verste er allerede over..og i beste fall sparker bestemor borti tøflene og rekker aldri så langt.
Omlag på dette nivået føler jeg teksta fra tidsskriftet til Den Norske Legeforening ligger...
Overskrift er MAKTSKIFTET. Referat: Hva gjør at noen studier får stor medieoppmerksomhet, former opinionen og fører til politisk handling, mens andre forbigås i stillhet?
Maktsifte forstår jeg som at FOLKET har fått mye mer makt. Bla bloggere...
Det vises til en studie som viste at trening har en bra effekt for mennesker med utmattelseproblematikk. Nyheten om dette ble møtt med taushet fra bla. bloggere.
I motsetning til en studie senere i 2011 der to forskere ved Haukeland sykehus har fått massiv oppmerksomhet fra bloggerverdenen osv. Journalist/ fysioterapeut Jørgen Jekstad har skrevet en bok "De bortgjemte" som har fått mye oppmerksomhet og ME-syke har tatt imot denne nyheten med å spre budskape til politikere, i media osv osv
Jeg var selv i Oslo på boklansering av "De bortgjemte" av Jørgen Jelstad der også forskerne fra Haukeland og en superblogger deltok i panelet.
Så avsluttes teksten i tidsskriftet for Legeforeningen slik : Bloggerne har sørget for viral spredning av Fluge og medarbeideres artikkel, på samme måte som de gjør med annen informasjon som støtter deres synspunkter. De har ingen profesjonsetisk forpliktelse eller tradisjon for å fremme en nyansert debatt, slik aktører i etablerte medier har. Der man både i vitenskapelig publisering og undersøkende journalistikk har metoder for kvalitetssikring og avdekking av interessekonflikter, står bloggerne fritt til å fremme ett syn. Kombinasjonen kampanjejournalistikk og bloggmakt har bidratt til bredt gjennomslag for ett syn på en kompleks sykdom ingen kjenner årsakene til, og har gitt ett forskningsmiljø vind i seilene. Strategene bak høstens kampanje har bevist at folket har makt til å sette politisk dagsorden, definere hvordan en sykdom skal forstås og påvirke fordelingene av forskningsmidler.
*Tilbake i gyngestolen sitter jeg- bestemora. Jeg kan kjenne på at rolla som bestemor er behagelig. Å bli overbegeistret over de bittesmå verdier sammen med 2 åringen setter verdien i det nære og enkle i et klart lys.
Tilbake med teksta i hånda sitter jeg også- som sykepleier, som langtidssyk, som erfaren bruker av godene i samfunnet der "økonomien går så den suser". Som en med erfaringer som kanskje kunne forklare skribenten av teksta noe av HVORFOR det ene studiet angående trening for utmattelsesproblematikk ble møtt med taushet mens studien fra Haukeland ga meg et stort HÅP for sykdommen ME.
Siden jeg har trent og vært fysisk aktiv før jeg ble syk- kunne det ikke interessere meg mindre å lytte til noens studier av trening kombinert med mine erfaring med "følelsen av å ikke vite hvordan jeg skal kunne makte å gå opp en trapp". Min erfaring er at trening er direkte farlig for en ME syk. MEN om man kaller en gåtur med hunden et kvarter for trening så...ok. Jeg klarer ikke venne meg til at normal kroppslig bevegelse skal beskrives som trening.
I studien fra Haukeland ble jeg møtt med nøyaktig den beskrivelse av ME som jeg innerst inne har trodd på i mange år...at ME er en autoimmun sykdom. Dette stemmer med hele min livshistorie. Og ikke bare min! I den beryktede "bloggverden" kommer det fram spennende historier om ME syke som har svært lik sykdomshistorie- mye tyder på at kyssesyke kan være det store felles spøkelse.
Jeg har gitt legekontoret jeg bruker boka av Jørgen Jelstad. Jeg håper de leser den!
Poenget her..fra mitt ståsted er: Om leger hadde møtt mennesker som kom til deres kontor og beskrev sin utmattelse med respekt, lyttet til dem og gitt dem anledning til å beskrive sin historie ville denne sykdommen muligens fått en helt annen forståelse!
Det er en grunn for at endel ressurssterke mennesker blogger istedet for å ta kampen opp ellers. Dels pga at ME arter seg slik at sosiale situasjoner kan slite en ut. Men mest tror jeg årsaken er at vi erfarer- igjen og igjen- at vi blir mistrodd overalt vi kommer og uansett hva vi sier. Tilslutt gidder man ikke forsøke å bli hørt og trodd. Noen vil da knekke sammen og utvikle en psykiatrisk tilleggsdiagnose. Noen har tilsvarende diagnoser fra før- i likhet med ved utvikling av alle andre sykdommer.
Men om man ikke utvikler tilleggsdiagnoser- vil fler enn meg velge å holde kjeft om sykdom meste av tida. Men ingen skal tro at vi ikke følger med og når det skjer ting innenfor forskning som kan hjelpe oss ut av ME-dvalen...ja da gjør vi såklart alt vi makter- og enda litt til- for å spre "det glade budskap".
Er dette vanskelig og forstå??
Jeg lar gladelig katten sove oppå filttøflene. For jeg er overbevist om at katten forstår alt dette. Katten har nemlig ingen skjult agenda....
onsdag 25. januar 2012
Ziki i januarkulden
Ziki er nede i bygda. Alltid spennende å snuse seg fram etter luktene...Masse dyrespor som er fra andre enn hunder. Jeg har elgen like inntil huset men han har ikke vist seg foreløpig.
Januar fornekter seg ikke. Kulda har satt inn. Nedi minus 23 i natt. Kjekt å ha boden full av god ved og en gammel Jøtul i stua som gjør jobben sin :)
tirsdag 24. januar 2012
mandag 23. januar 2012
søndag 22. januar 2012
fredag 20. januar 2012
onsdag 18. januar 2012
Stille refleksjon på toget
Bildet fra togstasjonen i Bergen har jeg knabbet.
Teksta til bildet hadde en betydning som: "Jeg elsker følelsen av å legge meg og sove et sted og våkne opp et helt annet sted".
Teksta til mine turer med Bergensbanen ville blitt noe annerledes- men jeg forstår veldig godt følelsen!
Å traske i mørke og kulde ned til togstasjonen i Gudbrandsdalen- komme inn i en varm, god togkupe` drøy 6 om morgenen. Alt er stille. Ingen bryr seg en døyt om stedene utfor togvinduet heter Tretten, Tangen eller hva det måtte være. Alle har samme mål: Å komme fram til stasjonen man har bestilt bilett til*
Jo nærmere jeg kommer Oslo S jo mer uro blir det i toget. Man skrur opp tempoet- innvendig og utvendig. Man kommer liksom inn i en annen verden. Men man går jo også fra natt til dag på turen. Ut fra togkupeen på Oslo S ser man verden med andre øyne. Jeg vet knapt noe eklere sted.
Inn på Bergensbanen.
Alt er rolig. En hyggelig stemning. Personalet er mye blidere. Man ønskes velkommen. I går (fra Bergen) sa konduktøren : "Goddag. Du skal til ... ja". Slik henvendte han seg til hver enkelt og jeg ble sittende og observere hvor HYGGELIG det var! Og faktisk...hvor lite som skal til før man føler at det blir trivelig.
På Bergensbanen er folk på TUR, man er sammen på tur. Og det blir bedre og bedre stemning etter man passerer Gol. Over fjellet- man skal være lite sosial for å makte å gjøre denne turen uten å komme i prat med noen. Og å ta bilder...jeg tar alltid en "Finse-status" på turen.
Tur fra minusgrader og snø i Gudbrandsdalen, innom kalde hovedstaden, over fjellet og ned til Bergen... milde, våte og ville Vestlandet. Norge rundt på 10 timer :-)
Tror jeg er skapt for disse sene togturene...der jeg kan lytte til merkelige- iblant intetsigende men også ofte interessant samtaler folk har. Jeg samler på gullkorn fra overhørte samtaler....
Ung mann til annen mann :"Kona er misfornøyd uansett. Hun vil bare jeg skal jobbe to dager i uka og tjene 5 mill..."
Studentene som reflekterte over om BSU er lønnsomt. "Jeg fikk 25 000 i julegave og 20 000 jeg skulle sette inn på BSU av fattern...skal si det ble oppstandelse da han oppdaget at jeg ikke hadde satt inn penga på BSU-kontoen".
Unge mødre som var utrolig enige om at de hadde det SÅ stressende som tobarnsmødre, de hadde aldri tid til seg selv og diskuterte i høye toner hvordan man kunne finne tid til annet enn jobb, småbarn og husarbeid"....
Jeg føler meg klokere etter enkelte togturer. Hmm...er det slik? Noen unge får 45 000 i julegave. Hmm..unge menn oppfatter at kona er misfornøyd mens de sjøl føler de står på mer enn de makter... Unge mødre har aldri pusterom i tilværelsen...
Slik kan jeg gå og fundere over- og kjenner at jeg valgte nok rett utdanning i sin tid sjøl om jeg pga arbeidslivet ikke er tilpasset energinivået mitt for tida (eller motsatt)
Tilbake i Dalen faller livet til ro. Og dette liker jeg ekstremt godt- variasjonen. Å kunne ha noe å se fram til- trenger ikke dra til Afrika. Drar ingensteder for å ha noe å briljere med- takk og låv- å sitte på toget og kjenne at "å være 50+ er jammen fint!Især når jeg kan dele tilværelsen med en 2 åring som syns verden er et eventyr. Og jeg kan dele den eventyrverdenen med 2 åringen og overlate ham til foreldrene om han slår seg vrang."
Selvsagt skulle jeg mer enn alt annet ønske at energinivået mitt hadde vært tilpasset både det ene og det andre- men ROA jeg har ved å leve en rolig tilværelse kan ikke måles mot noe annet enn egenrefleksjon. Jeg kan ikke skryte av at det er fint å leve et utad kjedelig liv- men iblant skulle jeg virkelig ønske å overhøre et par spennende samtaler hos 50+ mennesker. Som ikke syter og klager eller har lange utredninger om alle fantastiske reiser og stress og mas. Jeg klarer ikke følge de samtalene- mer de om selve livet :)
Min hoveddrøm i livet- den om ei lita bu i fjellet- er på sitt mest aktive under turen med Bergensbanen. Små hytter og uendelige vidder...jeg har vært der i all slags vær. Vært på Hardangerjøkulen i uvær og var så redd at jeg kjente at styrken- den finnes bare i en sjøl. Kan le av det nå men jeg ble sint da noen forsøkte å kjefte på oss fordi vi hadde gått til Jøkulen. Såvidt jeg husker satte jeg i de et blikk som ikke inviterte til videre snikksnakk- og så gikk jeg! Og snakket ikke mye mer om at vi hadde vært i en farlig situasjon- det som betydde noe for meg var at vi hadde mestret det på en fantastisk måte. Kanskje var denne opplevelsen mer sjelsettende enn jeg har innsett*
Tuu..tuu...
søndag 15. januar 2012
torsdag 12. januar 2012
Nå forstår jeg mer
"Regner FÆLT" sa Olav mens dette været holdt på i dag.
Siden man skal vinkle alt positivt blir dette til "Regner svært"
Men nå tror jeg at jeg begynner å forstå et par ting:
Feks hvorfor bergensere er så høyrøstet. De er jo nødt til å rope. For stadig vekk kommer det ei sky av "vær" som griper fatt i huset og rister det. Og ned fra oven kommer det styrtende...i disse dager noe kvitt- som en inntørket torping kan tro er snø. Men neida- det er hagl.
"Ta på hetten" sier Olav! Han har forstått hva som skal til.
Jeg har observert at det er veldig mye kreativitet i og rundt Bergen- og sannheten er jo at de har lange perioder av året der du bare ser de løpe med hetten på- for å komme seg inn et sted. De må jo finne på innendørsaktiviteter- siden snø er fremmedord.
-Men hører vi ofte bergenserne klage på været??
Nei! Oslofolk syter og klager og folk i Nord-Norge sutrer endel. Bergenserne er så stolte- at de kan jo ikke rakke ned på sin egen by :)
Og dessuten...snart- eller om to måneder så ligner det vår på Vestlandet og folk spretter UT sammen med rhododendron og nyter en kjempelang vår, sommer og mild høst.
Så...skal man bo i Norge tror jeg det ideelle er å bo i Bergen fra mars, bevege seg mot Tromsø i juli, tilbake til vest om høsten.
Men vinteren...den lange kalde tida...da er Gudbrandsdalen stedet på jord.
Hvissom man ikke bare kan være fornøyd innomhus med kreative sprell alle de dagene da uteliv ikke frister- samme hvor i dette varierte, vakre landet man har valgt å sette bo :)
Siden man skal vinkle alt positivt blir dette til "Regner svært"
Men nå tror jeg at jeg begynner å forstå et par ting:
Feks hvorfor bergensere er så høyrøstet. De er jo nødt til å rope. For stadig vekk kommer det ei sky av "vær" som griper fatt i huset og rister det. Og ned fra oven kommer det styrtende...i disse dager noe kvitt- som en inntørket torping kan tro er snø. Men neida- det er hagl.
"Ta på hetten" sier Olav! Han har forstått hva som skal til.
Jeg har observert at det er veldig mye kreativitet i og rundt Bergen- og sannheten er jo at de har lange perioder av året der du bare ser de løpe med hetten på- for å komme seg inn et sted. De må jo finne på innendørsaktiviteter- siden snø er fremmedord.
-Men hører vi ofte bergenserne klage på været??
Nei! Oslofolk syter og klager og folk i Nord-Norge sutrer endel. Bergenserne er så stolte- at de kan jo ikke rakke ned på sin egen by :)
Og dessuten...snart- eller om to måneder så ligner det vår på Vestlandet og folk spretter UT sammen med rhododendron og nyter en kjempelang vår, sommer og mild høst.
Så...skal man bo i Norge tror jeg det ideelle er å bo i Bergen fra mars, bevege seg mot Tromsø i juli, tilbake til vest om høsten.
Men vinteren...den lange kalde tida...da er Gudbrandsdalen stedet på jord.
Hvissom man ikke bare kan være fornøyd innomhus med kreative sprell alle de dagene da uteliv ikke frister- samme hvor i dette varierte, vakre landet man har valgt å sette bo :)
Endel likhet mellom gutta-boys
Nina og jeg har sett på babybilder av Olav og er enig: de ligner! Ikke så lite heller. Siden Olav er selve "skjønningen" regner jeg med at lillebror også blir verdens fineste- eller er!
fredag 6. januar 2012
Pizza og Cola namm
Etter en lang januardag med gåtur i 14 kuldegrader. Med buss til Landsbyen Dokka for å henge med Marit og Ola noen timer. Med trivelig lunch hos Aslaug, med medisterkake på lefse, med goro og jønnbrød attåt kaffen...og mye latter!
Fra jeg var 6 år har jeg løpt ned dørene hos Aslaug...og stemningen er nøyaktig den samme i dag som dengang. Mest av alt er det mye latter. Jeg vet ingen steder der jeg ler så mye!
Landsbyen Dokka er et trivelig handelssted. Jeg må likosm "innom" Bondlikafe`n og de stedene vi slang da jeg gikk videregående på Dokka. Det beste som skjedde, utenom skravlinga, var at jeg fikk klipt håret- på vei til Bondli for mathandel. Så langt kom jeg aldri...så mens Marit bar tunge vareposer smatt jeg inn på "drop in" og klipte meg til en pris av 200 kr under Lillehammerpris! Dermed sparte jeg inn bussturen ved å få mindre frisørutgifter. "Stormsvære greier" :-)
Likevel....jeg tuslet rundt på Dokka en drøy time før bussen tok meg tilbake til Dalen. Og jeg så IKKE et eneste menneske jeg kjente! Opppsss....det er visst opp til mange år siden jeg var Lænning. Men kulden ER stabil- og som en medpassasjer på bussen sa: "N lyt kneppe att jakka når n kjæm tæl Dokka!"
Etter en lang men veldig trevli dag- en real januardag i sol over flotte snørike Vingromsåsen- er det lite som kan smake bedre enn pizza og cola :) Og så...stupe nyfrisert og fornøyd i seng*
torsdag 5. januar 2012
om å SE verden med lite barns øyne
I det øyeblikket en gir full oppmerksomhet til noe,
-selv et lite gresstrå,
blir det til en mystisk, fantastisk,
ubeskrivelig storslått verden i seg selv.
(Henry Miller)
-selv et lite gresstrå,
blir det til en mystisk, fantastisk,
ubeskrivelig storslått verden i seg selv.
(Henry Miller)
Abonner på:
Innlegg (Atom)

















