Søndagsmorgen med radioen på.
Temaene er fra "naturens verden". Fra det superenkle livet i Alvdal med yoga, meditasjon osv i fokus. Kort referert fra egen hukommelse: *Hvis du kan finne fred i deg sjøl- kan du skape fred i verden, *Alt er hva vi gjør det til- et valg- holdninger til oss sjøl, til andre, til livet generellt. *Vi tenker ikke over alle valgene vi tar- alle valgene som skaper holdningene våre. *Menneskesinnet blir alltid farget av omgivelsene vi oppholder oss i. *Skap livet du alltid har drømt om. *Du kan ikke endre fortida- men du kan endre hva du fokuserer på. * Tilgi deg sjøl dine feiltrinn- tilgi andre- stol på at tida leger alle sår- vær obs på tankene dine.
Et interessant intevju med Eskil Rønningsbakken som gjør livsfarlige "stunt". Han har gitt ut ei bok som kan være interessant å lese. Jeg lar meg ikke imponere av mennesker som setter sitt eget liv i fare for "framsyning" men å høre hvordan Eskil fra barndommen hadde fått inspirasjon fra India, asiatiske miljøer osv som lærte ham hvordan han kunne beherske kroppen ved tankekraft var spennende. Og hvordan han beskrev at han alltid sørget for å rydde opp i forhold til mennesker rundt seg før han foretat "stunt" i visshet om at dette er farlig.
Sist fredag var jeg i Oslo. Satt ved Oslo S og ventet på de jeg skulle spise middag sammen med. Satte meg i sola på murtrappene der narkomane henger... ei ung jente lå ved siden av meg, hun så mer død enn levende ut. Utad hadde hun ingen tegn til å være narkoman, slik vi ofte tenker tanken "narkoman". Hun hadde fin veske, øredobber og virket som hun hadde stelt seg for dagen. Men øynene "rullet". Plutselig kommer to unge gutter bort til henne og sier med skarp stemme: "HEI! Du kan ikke sove her- da blir du rana! Stå opp så skal vi hjelpe deg sånn at du får i deg mat!" Det var ingen spørsmål, det var en ordre. Litt etterpå kom jenta tilbake med drikke og mat i hånda mens jeg så guttene fulgte med henne på avstand. jeg antar dette var en type utekontakt i jobb.Mens jeg satt der kom to rumenere og ville selge blad, jeg takket høflig nei.
Middagen spiste vi i nærheten av Youngstorget. Etterhvert legger vi merke til at det strømmer massevis muslimer forbi restauranten...og vi har en demonstrasjon for muslimer like rundt hjørnet. 3000 leste jeg på nett etterpå. Maten var god- italiensk pizza.
Toget til Lillehammer og ei natt i sentrumsleiligheta. Utpå natta hørte jeg banking og bråk, slik det pleier være i sentrum i en by. Da jeg skulle ut med hunden på morgenen oppdaget jeg at det jeg hadde hørt var innbrudd i utleiers garage rett utfor leiligheta. Jeg sto ikke engang opp og så- siden bråk er normalt.
Denne dagen- en helt alminnelig fredag i en torpings liv- ble aldeles for mye for meg. For mange inntrykk- for mye galskap- for mye rus- for mye av ALT.
Da var det herlig å stikke ut på landet og kunne PUSTE!
Og selv om Eskil Rønningsbakken ikke er av mine favoritter pga jeg blir svimmel bare jeg tenker på stuntene hans...så tenker jeg at valgene Eskil tar er så mye,mye bedre enn valgene den rusa jenta tar-som prøver hente styrke i livet i å ruse seg vekk fra alt.... Eller han som brukte fredagsnatta til å lage kvalme og ødelegge i nabolaget...hva drev tankene hans, mon tro? Han var neppe edru...men på jakt etter ett eller annet. Kanksje han ikke ante hva han søkte- han fikk bare et øyeblikks galskap som måtte få utløp. Muslimene som flokket seg i demonstrasjon i Oslo...hva driver dem? Den debatten lar jeg bero...uten innvandrere ville landet Norge stoppet og jeg antar en del av dem er her pga at de ikke kan være i eget land. Men de MÅ lære seg språket, de må ta noen skikker i landet de bor i... uten språk ingen integrering. Et valg! En tanke! En holdning!
Alt henger sammen med alt- i en evig sirkel der vi alle er en liten brikke i et kjempestort mangfold. Ikke rart jeg er forvirret etter en fredda i tigerstan? Jeg som stort sett hadde en barndom blant granbusker og husdyr... Er det rart jeg peiler meg tilbake dit når jeg kjenner det blir "for my"?
Ble lykkelig tilfreds av å høre på Eskil Rønningsbakken- FOR en flott livsfilosofi.... Ingen kan være venn med alle, ikke enig heller...men vi kan ha et avklart forhold til omverdenen. Om Eskil faller eller jeg faller så har vi en ting til felles: vi har ingen uvenner. Og imens vi lever kan vi skape noen skiftende "stunt" som får tankene til å bevege seg- få holdningene til å kunne gjøre små steg til siden av det etablerte eller å foreta store eller bittesmå valg som setter hverdagen eller livet i perspektiv... For Eskil er det nødvendig å balansere på yttersiden av fjellvegger uten sikring for å kjenne adrenalinet bruser, for meg kan det være utfordrende nok å observere..... Men grunnfilosofien er den samme. Yessss!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar