En strålende dag

Muligens er jeg en rastløs sjel- på noen vis, sjøl om min mest trofaste venninne sier "du gjøre aldri noe uten å ha tenkt nøye igjennom det du!" Begge deler er rett- sjøl om det kanskje kan virke annerledes for den som ikke har "tilgang" til tankeprosessen bak enkelte avgjørelser. Nå- med store helseproblem føler jeg at tilværelsen går på sparebluss. Likevel er jeg ekspert til å finne glede i de små ting- og glede meg over nye ting som skjer... Må ha med oppveksten i skogsbygda og gjøre kanskje. Skulle jeg få noe gjort måtte jeg gjøre det sjøl- man ble litt kreativ av å være en sosial sjel og samtidig elske å utforske skogene hjemme. Å finne en balanse mellom å være alene og sammen med andre. Sola skinte inn i rommet og jeg hadde klart å sove 7 timer uten avbrudd sist natt. Ny pers for døgnsoving på Skogli for mitt vedkommende. Jeg holder på med registrering av hverdagen sammen med ergoterapeut.. og aha-opplevelsene står i kø! Føltes godt å kunne notere 7 tallet på skjema :) Å ikke dra til Storgata på en solrik løradg var ingen aktuell tanke- men hva skulle vi gjøre? Jeg hadde veldig behov for å gå tur- mens de andre ville shoppe. Dermed gikk jeg runden opp ved Mesnaelva litt oppfor Stampa og ned andre sida av elva. Mens jeg gikk rullet tankene over alt som har skjedd denne uka... over bekymringa med denne kroppen som ikke fungerer som jeg skulle ønske, om hvordan jeg kan leve med smerter og utmattelse uten å la det formørke dagene, om hva jeg skal svare når "forståsegpåere" tror de har billige løsninger for plager som legen sier er kronisk, om hvordan jeg skal takle å ha NAV malende i øret uten å la det ødelegge for mye.... Tankene fløt i oppoverbakkene mot Stampesletta. Det er "hardt" å miste evne til å bevege meg lett og leve slik jeg vil. Steinhardt er det! Men det ligger ikke i min natur å sutre... jeg er for utålmodig til det. "Jeg er antagelig for dum til å bli deprimert!" sa jeg til noen på Skogli...da fikk de seg en god latter. Stien gikk over ei lita bru ved Stampa og ned på andre sida av elva. Sola stekte og det var en vårdag så fin som bare en aprildag kan være etter fjorten dager med gråvær og regn. Plutselig tråkket jeg oppi ei svær blåveistue. Å plukke årets første blåveis har alltid vært av de store opplevelsene! Blåveissteille i 2012 ble etter Mesnaelva. Nede i byen kokte det av blide barn med trehjulssykler og vogner, Lillehammer Musikkforening marsjerte i gata og masse blide folk overalt. Inn på Opus Cafe og treff med de to shoppingdamene fra Skogli. I køa for handel sto vi grønnsakspisende rehabiliterings-mennesker...."å herlighet...så godt det ser ut!" Vi var enige om at vi hadde lyst på ALT på menyen. Bestillinga ble husets hamburger med bacon og Cola. Vi nøt hver eneste bit av gørra vi puttet i oss.... Det er en inspirasjon å være på Skogli- nå kjenner jeg samme følelse som i 2007 at dette oppholdet bevisstgjør meg masse og hjelper på veien videre i et ulendt terreng som dette mystiske, spennende kronikerlivet er. Og jeg koser meg glugg ihjel over å omgås de 7 på gruppa som er så ulike- og kunne snakke om alt mulig som ofte ikke er tema blant de man omgås ofte. Da jeg gikk etter Mesnaelva og kjente hælen og knærne "reiv" tenkte jeg at "ok! Artrose i alle ledd- et lengre vinteropphold i sydlige strøk ville kanskje gjøre godt" Hva slags score fra 0-10 skal jeg sette på en "strålende" dag på vurderingsskjemaet mon tro? 8? Hittil har det variert fra noen få 2`ere til flest 6`ere og såvidt 7. Men dagen i dag- med god søvn, sol, frisk luft, fysisk aktivitet og bacon på toppen...det må være en klar 8`er :))