Da jeg siste året på videregående leste "Kristin Lavransdatter" av Sigrid Undset TRE ganger før jeg skrev særoppgave om bøkene- fikk jeg de ulike personene inn under huda. Kristin- Erlend- Simon- Lavrans- Ragnfrid...jeg hadde et klart "blikk" for dem alle. For tragediene, men også for alle intense gledene som bøkene rommer. I går var vi tilbake på Jørundgard for å se årets oppsetting. Sist var for ca 5 år siden med helt andre skuespillere. Filmen har jeg også sett men den var en stor akuffelse. Jeg kjente ikke igjen personene i filmen.
Årets forestilling var en STOR opplevelse...nå kunne jeg faktisk kjenne igjen alle. Kristin ble spilt av Gunhild Sundli- og hennes tolking var fantastisk flott samtidig som hun har ei veldig bra sangstemme! Hun var den aller beste- ei jente jeg håper vi får høre mye mer av framover* I rolla som Erlend spilte storsjarmøren fra tvserien "Himmelblå" Terje S. Naudeer. For meg passet han som Erlend, han hadde et troverdig type-uttrykk som den Erlend som Kristin elsket over alt på jord. I rolla som Simon spilte Endre Skjåk og han fylte rolla utrolig godt! Hans måte å tolke Simon Darre ga hele stykket et "løft". Simon var den trauste karen som var forlovet med Kristin og tross hennes svik og at ho utnyttet hans gode hjerte- aldri glemte, eller "sviktet" henne. Dette kom veldig fint fram i stykket. Jeg likte mor Ragnfrids skikkelse. Minst likte jeg Lavrans, faren- sjøl om han også var bra. I boka kommer Kristins forhold til foreldrene så veldig tydelig fram- faren forguder Kristin uansett hvor uenig han er i datteras valg. Mora virker å være en mye mer fjern omsorgsperson men har sin rolle som familiens "jordnære hardtarbeidende" person. Taus og innesluttet, men med en klok forståelse for "livet" og for menneskene rundt seg.
Jeg var heldig som fikk "Kristin Lavransdatter" under huda i så ung alder. Og å kunne reflektere over de samme personlighetene etter 30 år! Det rare er at jeg ser ikke de ulike personene så mye annerledes nå- enn den gang. Men kanskje (forhåpentligvis...) med mer innsikt i verdien av de jordnære menneskene- av Simon og av Ragnfrid. Likevel er det de to jeg kjenner meg minst igjen i også nå. Jeg ble så bergtatt av det jeg følte var så "ekte" ved Kristin Lavransdatter at det måtte blir ei Kristin i familien vår :)
Kristin Lavransdatters liv er så "realistisk", så ekte- så godt og så vondt- et riktig LEVENDE LIV. Ei fantastisk flott historie ført i penn av ei av våre klokeste kvinnelige forfattere ever- Sigrid Undset.
"Det er bedre å få for lite av
det nødvendige,
enn aldri å kunne få litt av
det som er overflødig.
- Det overflødige,
det er jo det man arbeider for og
lenges efter- "
" Men
menneskenes
hjerter forandres
aldeles intet
i alle dager "
skrev Sigrid Undset
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar