Ettåringer utslitte av barnehage - bt.no

Ettåringer utslitte av barnehage - bt.no

Et interessant tema med vinklinger så mange at det er umulig å sortere. Jeg kan huske en fredag jeg spurte barna hva vi skulle gjøre dagen etter- altså fridagen. Da svarte Mari meget bestemt :" I mårå skal vi KVILE, mamma!" Mari var kanskje 10 år da.

Fra egen oppvekst på 60/ 70 tallet hadde jeg et hav av fritid. Vi hadde ikke tv før jeg ble ganske stor (12?), skolegang bare tre dager i uka- vi var fysisk aktive i massevis.... og måtte finne på ting sjøl. Jeg kan aldri huske at jeg kjedet meg! Men....er jeg frisk og rask og ikke stresset i det hele tatt i dag??? Så langt derifra!Sannheta er jo tvert imot! Jeg er supersensitiv mot stress og gikta riv...litt komisk hvis man skal tro at en stille grunnmur i barndommen virker inn! Og jeg kjenner utrolig mange på egen alder- med en stille bygdebakgrunn som sliter med akkurat samme forhold til stress/ reumatisme eller hva det er* Så det er særdeles lite som tyder på at vi er "vaksinert" ved å ikke ha en hektisk barndom. Vel???
Jeg er likevel glad for at jeg lærte å "fylle mi ega tid!" og akkurat DET er mitt største tankekors med barn. De læres til å bli underholdt fra de er babyer. Jeg tør nesten ikke tenke på hvor misforstått det er at barn må aktiviseres hele tida*

Hva skjer med de små barna som er i barnehage lange dager fra de fyller 1 år? Blir de superstresset? ELLER er mennesker så "viselig innrettet" at småbarna lærer å sortere stress pga de faktisk opplever mas, lyd, aktivitet og å omgås mange mennesker hele tida? Jeg ser ikke bort fra at det er slik! Samfunnstrenden går jo i retning av at folk klumper seg sammen i byer, de yngre vil aller helst bo i sentrum. De fleste unge ønsker å være "der det skjer", både i hverdagen og på fritida.

Å påføre unge foreldre dårlig samvittighet fordi de leverer 1 åringen i barnehage mens de sjøl jobber for å betale boliggjeld blir feil. Sosialistenes klare målsetting om å institusjonalisere oss alle sammen har enkelte sider som koster samfunnet mer enn godt er!
Uansett er det bra at artikler som denne vinkles med fokus ut fra BARNETS behov! Sist uke ble pappapermisjonen utvidet- og jeg kjente et kaldt gufs av et samfunn der det ikke er rom for barn da jeg leste en artikkel om pappaperm uten at barnets behov var nevnt!
Et barn som blir sett, hørt og tatt vare på av en genuint interessert voksen vil muligens tåle både lange barnehagedager og mye annen uro. Dersom foeldre sliter med å føle at de strekker til både hjemme, på jobb og på fritida vil kanskje dette stresset påvirke den lille uansett om han er her eller der. Fikk en assosiasjon til Kreta nå-der vi opplevde gutter som lekte på stranda i time etter time mens ei rolig bestemor satt rett opp og ned og så på. La meg være den bestemora som ikke maser om "neste post på programmet".....puh :)
Så lenge en sak holdes varm i debattform er det ikke fare på ferde- verre er det når noen mener å ha funnet "sannheten".....
6 timers arbeidsdag...kunne det hjulpet både små og store? Hvem vet?