Lykke

Mens jeg ventet på et legekontor kom jeg over en interessant artikkel : "Hva er LYKKE?"
Etter ei uke på Kreta full av sol, av smilende mennesker, av vennskap med tre supre jenter jeg har kjent i mange år, av opplevelser/ farger/ stemninger / Jin Shin Jyutsu osv var jeg lettpåvirkelig for å filosofere over det dypeste av alle spørsmål : "Hva er lykke?"

Artiklen bygget på ei bok av Gretchen Rubin "Lykkeprosjektet"

Det ble hevdet at opplevelse av lykke er uavhengig av alder, kjønn, bosted og utdanning.

Man ble rådet til å tenke tilbake til da man var 10 år. "Hva likte jeg og gjøre da jeg var 10 år?" Samt "hva liker jeg og gjøre en lørdag formiddag?"
Svarene på disse to spørsmålene sier mye om personligheten din- og om dine innerste drømmer*

Aha....hmmm....først tenkte jeg at dette kunne ikke stemme. men etterhvert tenker jeg at dette stemmer utrolig bra! Det hevdes at vår personlighet er ferdig utviklet ved 16 års alder, senere justerer vi den bare.
10 år...hvem var JEG som 10 åring? Jo, jeg var høgt og lågt- alltid på farten, gjerne sammen med venner, jeg elsket å henge med eldre mennesker, jeg måtte ha dyr (katt særlig) rundt meg, fjellturene og turer i skog og mark var toppen. Jeg leste masse og hadde en egen forkjærlighet for å skrive. Jeg havnet i stadige diskusjoner med foreldrene pga jeg ikke ville pynte meg- kunne vært ca 10 år da jeg insisterte på å gå med busserull til kirka. Pynting var en ting men jeg måtte ha FARGER, helst sterke farger. Jeg var en "observatør" samtidig som skravla muligens gikk (?) Jeg var utrolig fascinert av Canada og slukte alt jeg kunne høre fra slektningers beskrivelser derfra. Og jeg likte særdeles dårlig å bli "bestemt over" samtidig som rettferdighetssansen var i overkant velutviklet. Jeg var den som tok parti for svake- iblant helt på tvers av feks klassekamerater. Rett skulle være rett!
En standardkommentar jeg ofte fikk høre var "du sitte aldri stille du!" eller som bestemor sa :"du går ikke, dy flyg" Jeg klarte heller ikke den gangen å la være å ha fler baller i lufta samtidig... Når jeg tenker på det slik så kan det virke fornuftig å gå tilbake til 10 års alder....

Lørdag formiddag?? En perfekt lørdag formiddag starter tidlig- morgenen er "min tid". Ut med hunder uavhengig av vær. Og så...kaffe, avis, god frokost, kaffe og avis igjen...jeg hater å ha travle, masete lørdag formiddager :) Så er jeg muligens av natur en smule lat- ikke tradisjonell lat- jeg kan gå lange turer i regnvær heller enn å gjøre husarbeid en lørdag formiddag :) Har jeg noen å diskutere samfunnsspørsmål med på en slik dag, ja- da er jeg egentlig i mitt ess ;-) Er det barn i nærheten setter det en spiss på det hele men jeg orker ikke "mas"! Uansett er det alltids tid for en ny kopp svart kaffe...og en sjokoladebit*

Interessant!
Å reflektere slik skaper en "indre reise" a la massasjen vi tok på Kreta.
Det ER et par ting jeg trenger å jobbe med for å være tilfreds.... og slik er jo livet, man må ha noe å strekke seg mot hele tida...