Hvem har "rett" til å definere meg? Eller deg? Eller de man anser som ei gruppe? Hvordan definerer vi feks alle elleville menneskene som skal gå Birkebeineren neste lørdag? Eller hvem kan definere "somaliere i Norge"?
Vi setter hverandre i bås, stadig vekk- på et særdeles spinkelt kunnskapsgrunnlag. Eller skal man si erfaringsgrunnlag.
Det skal mye mot og stødig selvfølelse til for å gi blaffen i påvirkning fra andre mennesker. Jeg kan navngi EN person i min omgangskrets som jeg faktisk mener har en medfødt evne til å stole på egne ressurser- og la andre leve sine liv uten å ville mene så mye om valgene. Kun en.
Da jeg som ung fikk en bindevevssykdom som ga artritt i store ledd fikk jeg mange reaksjoner som jeg har reflektert over. Smertene i hoftene var så intense at jeg knapt klarte å gå ei trapp. Disse helseproblemene var synlige for omverdenen og skapte minst like mye bekymring hos andre som hos meg. Jeg var ung og hadde ikke tanke for å kunne bli stoppet av noe som helst og jeg fikk tilrettelagt mye ifm utdanningsopplegget som jeg var i.
Senere i livet har jeg møtt noen "gode hjelpere"- som ikke definerte meg, men som lyttet og ga konstruktive tilbakemeldinger. En av disse drev TFT, tankefeltterapi. Denne terapiformen er i medias søkelys for tida. Vi får se mennesker med ulike fobier som etter TFTbehandlinger tør ting de har hatt panikk for i årevis. Det virker helt sprøtt, hvis du lager en mur av motvilje mot å ønske å forstå hva TFT dreier seg om. Psykologen sa til meg at "Dersom du sjøl VET at det er "slik"- da er det nok!"
Ved hjelp av en enkel setning som blir en type mantra kan mye i ens hverdag få en positiv endring. Fordi feks denne setningen var perfekt for mitt behov- der og da. Jeg trengte intenst å få en indre bekreftelse på at JEG ikke trengte å svare på uvesentlige spørsmål fra andre eller å la meg påvirke nettop fordi ingen andre kjenner meg ut fra sitt eget ståsted.
Positiv tenking er mye omtalt. Man skal tenke positivt og dermed overvinne sinne, mismot, tristhet eller sorg på et blunk. Jo mer snakk om positiv tenking, jo mer stress hos den som ikke makter å følge populær-rådene. Eller evner å gjøre som gutta i "Moods of Norway".
Jeg har erfart at TFT har en fysisk og psykisk uforståelig effekt på meg. Jeg har erfart at farger og lekne mønstre eller sprø innfall kan heve en tirsdags terningkast fra 4 til 6 (det skal kastes terning på alt :)
Jeg jobber stadig mot å komme nærmere den ene av mine venner som er mye mer dyktig enn meg til å la være å sette Birkebeinere eller somaliere i "bås".
Det nærmeste jeg kommer- her og nå- er setningen : Ikke bruk dagen til å se deg så mye tilbake, du skal da ikke den veien ?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar