60 års feiring i fjellgeita`s rike

19. februar 1951 ble det født ei frøken med brune øyne og krøller -eller kom de senere?- i Torpa.
Ifølge mor var det et ekstremt snøfall i februar. Tilgangen på motoriserte hjelpemidler var ikke slik som nå, 60 år senere, og det var ei utfordring å være jordmor- og enda mer spennende å være den som skulle føde.
Men Anlaug kom- og har ikke lagd mye bråk på sin vei.
Åra flyr og jammen var det klart for 60 års markering i dag. "Nei, ska itte ha no feiring!" sa jubilanten. Nåja... helt upåvirket av å fylle rundt tall var hun neppe. Klokka 11.30 fikk jeg denne sms: "Har itte røkki frokost ennå, sjøl om je var oppe 6" :)
Det hadde vært litt stress å gå tur med Ziki og Mirja mens telefonen kimet og tekstmeldinger tikket inn.
Så bar det ned i landsbyen Ringebu for å kjøpe napoleonskake. Ryktene begynte å svirre om blomsterhandler som var på vei til fjells med buketter. Fler som hadde lest lokalavisa kunne gratulere med dagen i butikken. Slik- akkurat slik er det å bo i et mindre lokalsamfunn.
Neste stopp var Fjellheim og i løpet av få minutter kom en bil og en nabo. Det vanket blomster, vin, gavekort av ymse slag og uttrykt takknemlighet over all hjelp Anlaug bidrar med på en helt vanlig hverdag. Anlaug stiller opp som støtteperson for den som trenger å få fyrt opp ei hytte, sjekket at barna stengte alle vinduene da de var på hytta, at veistikkene er oppsatt og hytteveiene brøytet, at vatnet ikke har frosset- eller å være ledende for "operasjon vasstining", til oss som trenger hundepass ol. Lista er lang.
Middagen tok vi på kafe på fjellet... Smakte helt hjemmelagd: Skinkesteik, brun saus, poteter, brokkoli, blomkål og tyting. Og jammen fikk vi kaffe og multe til dessert til ære for jubilanten. Morten sørget for en og annen historie og fler var innom og gratulerte fordi de så bilen utfor kafeen. SLIK er det - akkurat slik er det å bo i et lite lokalsamfunn :)
Tilbake på Fjellheim ble vi møtt av plastpose på dørklinka med gave oppi. Og mens vi tok kaffekopp nr to varslet Mirja med kraftfull bjeffing at nå var det leven utfor hytta igjen. Med stjerneskudd, champagne i høye glass og lystig "Hurra for deg som fyller ditt år"-sang tråkket hyttenaboer fra nord for moralsirkelen inn.
Både en og to ganger til klirret det i Rudolfs dørklokke.
Så dagens jubilant som slett ikke skulle feire noe som helst fikk en lørdag- helt utenom det vanlige :)
Gratulerer så mye med dagen! Gavebordet ble jammen variert etter en slik dag :) Og jeg er så enig med hun som sa : "Kjøp deg noe du virkelig har lyst på- eller reis og bruk pengene til kennel!"
Hipp hipp hurra-
Ønsker deg en strålende tid mellom 60 og 70 :) Bestemor Agnes ble 99 år så 60 er slett ingen høy alder. OG... snart... når du blir "66 gjør du som du vil!" ifølge Wenche Myhre :)