>Å ha bare ei avis i distriktet er et stort minus. Savner gode, gamle Dagningen. Nå er det ingen som kan skape kritisk diskusjon innen lokale medier.
Gudbradsdølen/ Dagningen, GD, er ellers ei bra avis. Sammen med Aftenposten holder den meg så oppdatert som jeg velger å være.
Å lese avis på nett er ikke det samme som å kunne holde avisa i henda. Men utviklinga går i rasende tempo- av mine barn er det muligens bare den eldste som holder henda i en papirutgave av en avis på en normal dag.
Tenåringsblogger "Voe" har vært i media siste uka og sagt hun legger ned sin blogg på grunn av anonyme, ubehagelige tilbakemeldinger i bloggen. Mari har lest "Voe`s" blogg. Voe er ei jente i tidlig tenåra.
Å blogge- eller skrive ei digital dagbok er jo bare et annet uttrykk for den gamle dagboka, som mange av oss jentene kjenner. Den skrevne dagboka hadde ofte nøkkel og det var krise hvis noen fikk se boka. I en dagbok kunne man skrive alt, både godt og galt. Minner meg om en episode der en gutt på ungdomsskolen hadde ei lita, gul notisbok der han hadde skrevet navn på de han hadde kysset. Det var jul, nyttår og 17,mai stemning på en gang da noen av jentene fikk tak i denne lille boka og villig lot- interesserte og uinteresserte- lese boka. Ikke særlig gøy for gutten at han hadde (ifølge jentene som sto notert) gitt noen feil opplysninger :) Stakkars... var drømmekyssene han hadde notert, muligens. Vil tru hans dagbokkarriere stoppet momentant!
Så er det ikke helt sant at den gammeldagse dagboka er lik den digitale bloggen. De færreste utleverer seg sjøl i blogg. Man bør ihvertfall ikke gjøre det. For her snakker man ikke om en liten jentegjeng som ydmyker en som gutten med kyssenotatene.
Likheta mellom "drømmekyssene" og blogg har likevel endel til felles. I blogg kan man framstille seg sjøl slik man skulle ønske man kunne være- eller er på sitt beste.
"Voe", som jeg tror heter Emilie- framstilles som en jente som mestrer ungdomslivet på de fleste fronter. Ei utseendemessig nydelig ungjente som gir andre jenter tips om klær, sminke, hår osv. Som har en stor venninneflokk av like vellykkede venninner. Som er dyktig innen musikk- og er spådd en artistkarriere like gjerne som en modellkarriere. Et forbilde for jenter over hele Norge... PUH! Når får hun tid og anledning til bare å være ei helt vanlig tenåringsjente uten press...
Det følger en type fordumming med digitale medier- samtidig med alt det positive. Jeg leste en artikkel skrevet av Jesper Juul i Dagbladet. Folk kan si akkurat hva de vil om Jesper Juul, men jeg liker hans enkle bøker og artikler. Denne gangen svarte Juul på et spørsmål fra en dame angående et vanlig dilemma innen en skilsmissefamilie med mine, dine, våre- og alles barn. Han ga et -etter min vurdering- klokt svar. Men alt ble ødelagt på grunn av anonyme, useriøse kommentarer til svarene hans. Akkurat det "Voe" har opplevd.
Hvorfor i alle dager kan vi ikke kommentere med fullt navn? Hvis vi mener noe som helst kan vi vel stå for det? Ellers kan vi holde kjeft. Far var en samfunnsengasjert mann. Han ytret seg innen media ofte. Jeg kan huske han en gang sa at når han skrev leserinnlegg til avisa i affekt lot han brevet ligge noen døgn før han bestemte seg for å sende det. Når man sitter ved tastaturer går alt så kjapt- man sender det nesten før man har tenkt tankene fullt ut.
Jeg har gjentatte ganger mast, mast og mast igjen til barna: Alt dere legger ut på nett må dere regne med at ALLE kan se og alle kan lese. Om det har blitt registrert som "mottatt" er jeg usikker på. Men det er ihvertfall "sendt" i gjentatte repriser....
Hadde jeg vurdert innleggene her hadde jeg ryddet bokhylla... hehe... Den er bare slik den er. Litt vindskjev og jeg sender e-mail og leser igjennom etterpå. Slik er det bare :)) Og takk og pris for at jeg ikke får anonyme kommentarer :))
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar