Jul`dagen

Første juledag var en helt spesiell dag i barndommen. Slik jeg kan minnes var Jul`dagen den lengste av alle dager i hele året.
Julegavene var få på 60-tallet i forhold til slik de fleste barn har det nå. Jeg kan huske jeg laget fine stabler med gaver ved siden av senga julekvelden. Det grommeste var å få bøker og brevpapir. Fra tante og onkel på Gjøvik fikk jeg fine gaver. Men det jeg husker best var at vi fikk gave fra hunden deres, Bessi. Ei spesiell påleggspølse kalte jeg "Bessi-pølse".
Juledags-morgen var å våkne til gavene ved senga. Senere frokost ved langbordet i det svære kjøkkenet på gården. Slik jeg husker det var det fortsatt kvit linduk på bordet og en rød løper med gulltrå-broderi midt over bordet.
Frokost var lefse, kjøttrull og annet jule-kjøttpålegg samt hjemmebrygget øl. Alt var stille og fredelig.
Timene sneglet seg avgarde. Vi hadde telefon men slik jeg minnes var det ikke mye vi barna fikk bruke telefonen. Skulle jeg ha kontakt med Nora eller Marit måtte jeg spenne på meg skiene og gå den kilometeren eller mer for å få kontakt. Men 1.juledag var en tradisjonell hjemmedag. Ingen fikk lov til å gå besøk og ingen fikk lov å ta imot besøk, ikke engang nærmeste familie.
Jul`dagen var usigelig lang. Heldigvis bodde bestemor i nabohuset og jeg fikk smake peppernøtter og formkake hos henne. Bestemor hadde mye å fortelle og jeg likte veldig godt å sitte i benken ved kjøkkenbordet hos henne. Ellers var skiene den store gleda- i all slags temperatur var vi ute og gikk på ski. Ketil og jeg tråkket slalombakke på jordet. Ski og peppernøtter, måltider av tradisjonellt slag men ellers en -nesten uutholdelig lang dag... jeg gledet meg veldig til å besøke venner og høre hva de hadde fått til jul eller bare besøke og få smake andre julekaker enn de vi hadde heme.
Først i 1972 fikk vi fjernsyn, da var jeg 12 år. Kanskje forsto vi at vi gikk glipp av spennende underholdning, men vi ante jo ikke hva vi gikk glipp av. Jeg hadde radio på rommet men vet ikke om jeg brukte den mye før i tenåra. Bøkene, tegning og skriving, ski og venner var min verden. Gården og dyra, ikke minst kattene betydde også mye for meg. Jeg vil tro pus kvilte ved ovnen juledagen.
Første juledag brukte jeg til å skrive takkebrev for gaver til bla tante og onkel og Bessi. Kanskje bare til dem? Jeg kan ikke minnes vi kjøpte gaver til søskenbarn eller fikk gaver fra andre tanter og onkler. Ikke kjøpte jeg gaver til venner heller. Men siden jeg hadde tre eldre søsken fikk jeg endel små gaver likevel.
Etter middagen satt bestemor inne hos oss et par timer. Det var musikk og nyheter på radioen. Far var i fjøset og bar ved. Det var ei enormt stor vedkasse i den iskalde gangen og den skulle være full.
Mine barndomsår på 60-tallet var så totalt annerledes enn det mitt lille barnebarn kommer til å oppleve. Jeg håper bare den vesle gutten kan oppleve følelsen av å finne glede i de enkle tingene- at det materielle overflodssamfunnet ikke får for sterk "styring" av barndommensopplevelsene hans.
Slik reflekterer jeg som bestemor på Jul`dagen mens tv`n surrer i bakgrunnen, kaffen er varm og det er faktisk- stillhet og ro akkurat som i barndommen... men jeg nyter det* Og- jeg har faktisk hatt kontakt med mi barndomsvenninne Marit i dag- til tross for at det er 1.juledag :)