I går gikk turen hjem til den nybakte oldemor (kaller man oldemødre nybakt?). Ellers ble bilde av Olav vist fram hos gamel-gammel tanter på Dokka, hos grandtante, og ellers hos mange som jeg møtte i juleselskap. Kort oppsummert i Kari`s kommentar: "Å nemen denna var nå vel søt"
Alle er spente på å se bilder av "Laffen" og alle er litt overrasket over det hele...siden vi ikke er av de kjappeste i denne delen av Norges land hadde vi ikke psyket oss opp på baby riktig enda. Men vi som har kjent Olavs mamma i 26 år burde forstått at en fødsel for Nina holder samme intense tempo som livet forøvrig....sånn er`e bare..
Barnefødsler er av de livsopplevelser som sitter som spikret i minnet. Vi kan liksom aldri få pratet nok om det. Å få et barn i fanget er en opplevelse som- på et vis- ryster "grunnpilarene". Leste i en blogg skrevet av ei ung mamma med barn på noen måneder: "Nå går det helt fint å være mamma- etter jeg innså at det er en 24 timers jobb". Tidsplanleggeren kan kastes i søpla første leveåret- plutselig har junior andre "planer" enn foreldrene.
Sjøl er jeg glad jeg har erfaring fra fler epoker med barn i huset- fra den stilleste gutten som sov som en stein men skreik av full hals hver kveld. Samtidig skremte han vettet av meg da han fikk et kraftig astmaanfall bare noen måneder gammel. Til Olavs mamma som hadde det så travelt med å oppleve verden at ho glemte og sove. Skulle vært på film- når Nina kikket over kanten på barnevogna. Håret sto til alle kanter og ho var blid som ei sol (som oftest). Muligens hadde ho en av/på-funksjon- fra dyp søvn til vips...lys våken. Så fikk jeg erfare å ha kolikkbarn som fikk sin første sykehusinnleggelse 5 uker gammel og det gikk i ett med sykdom til opp mot 2 års alder. Der kunne jeg ihvertfall droppe alt som lignet "planlegger". Midt-i-mellom kom "Kissin-med-kosehåret" som bare var veldig laidback.
Jeg innser at- de som har en fødsel, eller en baby...har egentlig et særdeles spinkelt erfaringsgrunnlag. Utrolig hvor ulike 3-4 kg baby kan være...
Nå har vi fått et bittelite "knøtt" i familien- som er seg sjøl, rett og slett. Ingen kopi av noen av de nurkene vi kjenner fra før. Laffen er så heldig å være endel av en familie der vi er mange som ønsker å "trøste knøttet". Fra kule tanter på 17 til begeistrede oldemødre på 85. Se bare kontakta mellom Nina og hennes oldemor på bildet. Oldemødre har kanskje ikke knute i nakken pr 2010, men de er gull verd... Olav har to oldemødre og en oldefar...som jeg vet "overfører" masse varme tanker til den vesle gutten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar