Minner om far etter 10 år

1. september er en spesiell dag i familien.
1.september 1999 døde far, helt uventet. Han ble 77 år. Et stort sjokk var det at den spreke, livsglade mannen mistet livet så plutselig. Vi skulle så gjerne hatt ham for evig, nytt godt av hans teoretiske kunnskap, hans evne til å skape tillit og kontakter mennesker imellom. For meg var far en klippe, om livet virket vrient kunne jeg stole på at far ga meg et direkte og ærlig råd.
Far var politisk aktiv og elsket diskusjoner. Da jeg kom på besøk hadde han klippet ut artikler fra aviser mm og så fikk jeg beskjed om å lese dette og gi kommentar. Så var diskusjonen i gang.... Først i ettertid har jeg forstått at dette var et fellesskap jeg hadde med ham som ingen av de andre barna hadde.
Far var en skolelærer som utstrålte naturlig autoritet. Jeg opplevde at han hadde klare grenser, men var rettferdigheten selv. Det er pussig- men jeg kan ikke huske en eneste episode der jeg opplevde at han var en "dust" slik mange barn opplever foreldrene i tenåra.
I dag er det 10 år siden far døde. Sorgen etter ham har vært lett å bære fordi vi hadde ingenting "usagt" oss imellom. Et hav av lyse minner og takknemlighet over å ha levd med en sterk, pålitelig og interessant far preger tankene mine.
Barnebarna og katten fikk omsorg hos far. Nina var heldig og fikk dele mye tid sammen med bestefar og bestemor i Sollien.