Juni- og tida for den store styrkeprøva å sykle Trondheim- Oslo. (Hva får et ellers normalt menneske til å sette seg frivillig på sykkel i Trondheim for å slite seg over Dovrefjell og helt til Oslo? tenker jeg, men jeg sier det selvfølgelig ikke...)
Jeg fulgte deler av løpet fra sidelinja, siden det går 200 m nedi veien. Ikke for å være slem- men det blir mer og mer "underholdende" jo lengre tid syklistene har brukt hit! Og fortsatt er det langt fra Lillehammer til Oslo... Tre godt voksne (60+) menn knepte opp buksa og bare MÅTTE tømme seg- med fronten vendt mot et hotell her. De sto på rekke og hadde jeg hatt kamera hadde bildet vært her. Unektelig et komisk skue- etter timer på E6 virket d å haste....
En annen nærmest datt av sykkelen med krampe i begge bena. Lo vi? Ja, vi gjorde visst det. Men vedkommende hadde vilje og satte seg på sykkelen igjen og der tok krampa tak i leggen igjen.... da lo vi ihvertfall! Altså- du må tåle at folk står som tilskuer og gjør narr av at du tror du kan sykle sååå langt. Vi tilskuerne hadde vel knapt kommet oss ut av Trondheim by- men det er ikke tema i en sådann stund....
Bjørn syklet ett år. I ei uke etterpå klarte han hverken spise eller drikke normalt. Det var en effektiv slankekur, rett og slett. "Å sykle Trondheim- Oslo kan du, men å drikke et halvt glass vann uten å bli kvalm kan du ikke..." fikk Bjørn høre. Ikke rart han ikke prøver igjen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar