Det hele menneske

Jeg leser med stor interesse endel kronikker bla i Aftenposten. Noen interessante, noen så avanserte i språk at jeg detter av lasset- andre berører like lett som et myggstikk.
Ett evig tema..innen helsespørsmål er å debattere om enkelte sykdommer har et psykisk eller fysisk utspring. Foregår i disse dager en interessant debatt, et av inleggene med overskrift: "Det udelte menneske".
Iblant- når jeg leser- føler jeg meg som en skikkelig gammel, stokk dum bygdetulling! Og..innimellom føles det godt :-) Jeg orker virkelig ikke bruke energi på flisspikking på endel felt.
Så naiv er jeg at jeg tenker: Hva er det denne debatten EGENTLIG handler om?? NÅR fantes det noen som fant på å tenke på at et menneske består av enten/ eller og ikke både/og med hensyn til psykisk og fysisk helse.
Klart enklete sykdommer har en klar psykisk eller fysisk hovedkomponent. Men neppe det ene uten at det andre påvirkes. "Skal man først bli syk så er et klart hjerteinfarkt det beste. Såpass klart at ingen er i tvil om at hjerteovevåking er rett avdeling". Da blir alle fokusert og du får den best tenkelige helsehjelp i Norge snart 2012. Ingen stiller store kritiske spørsmål ved et hjerteinfarkt- fordi det skremmer de fleste langt utpå jordet å tenke på å havne i samme situasjon. Naturlig nok!
Verre er man stilt om man sendes i hui og hast til sykehus med et "antatt hjerteinfarkt" men det viser seg at dette "bare" er panikkangst. Da får sykdommen et snev av noe mer diffust og alle påberoper seg kunnskap til å uttale seg om hvorfor og så mangt.
Jeg er faktisk like forundret hver gang...

Jeg skulle like å høre helsedebatten på et annet grunnlag. Om man kunne skrelle vekk økonomisk vinning og ubevisst (?) frykt for selv å havne i sykdomssituasjon... villa man kunne hatt et åpent, ærlig utgangspunkt å føre samtale ut fra. Da ville, ut fra mitt enkle hode, INGEN vurdert annet enn at menneske er "helt".

Jeg kjenner denne diskusjonen bærer i seg et gufs fra fortiden. Endel leger forsøker så godt de kan å lytte til pasientens helhetshistorie på de ca 15 minuttene legen skal vurdere sin pasient. Må jo være mer enn synsk for å mulighet for å kunne fange opp mye på et kvarter. Og dette er endel av årsaken til at mennesker med redusert helse oppsøker alternativ medisin og legger igjen masse penger... man opplever å kommer til en hjelper som har god tid til å lytte.

Den innerste kjerne i mellommenneskelig forståelse starter i noe så enkelt som ønske om å lytte og se*
Om en lege mottar en person på kontoret med ønske om å lytte og se vedkommende... vil det være umulig å vurdere brystsmertene uten å koble inn søvnvaner, kosthold, frisk luft osv og vips er "hele mennesket" med i vurderingen.
Jeg kan faktisk ikke- på noe tidspunkt- huske en lege har nevnt søvn og søvnvaner for meg! Og ikke har jeg tatt en eneste sovepille i mitt liv. Men om det er ett helsebringende råd jeg kunne nevne og håpe barna ville lytte til så er det: prøv å skap en stabil døgnrytme og ta deg tid til god søvn* I etterpåklokskapens lys kjenner jeg at søvntyver har ødelagt mye for meg.. feks mange års nattevakt som sykepleier. Å sove lite i småbarnsperioder er jo normalt, men det tapper likevel kroppen for energi på lang sikt om man ikke får sovet ordntlig innimellom.

Å la være å fokusere på søvn tror jeg er veldig feil. Det er liksom "i tida" å sove lite. Uuupps... Tenker på Erik, bestemors bror- som sov middagskvil rett på gulvet. Ingen varme lune dyner...men såvå en bikk. For å kvile kroppen for mer fysisk aktivitet i arbeid på garden.

Kronikken i Aftenposten med overskrift "Det udelte menneske" vurderer ME pasienters problem med at de har opphav i traumer i barndommen. Kjenner jeg bør spenne for Blakka og kjøre til Snåsamannen for at han kan lete fram noen traumer jeg ikke kan huske... dette blir for dumt. Utspillet blir for desperat av enkelte fagpersoner som føler de holder på å miste anseelse. Det føles litt "surralistisk" som jenta i "Vaffelhjarte" sier.

Tenk om alle hadde godtatt at mennesket er ei helhet. Og at de beste løsningene gjøres der mennesker kan samles og lufte ulike synspunkt uten å forsøke å vri kniven -mentalt- i hjertet på den som er uenig. Da ville helse-Norge sett endel annerledes ut.. og forskning kunne tatt fart istedet for å blitt motarbeidet.