By eller bygd eller by og bygd eller...

By eller bygd... That`s the question... Etter jentene har bodd midt i byen i to år ser jeg tydelig hvor utrolig lettvint det er å bo i byn- 5 minutter å løpe til Skysstasjonen. Tog og buss tilgjengelig døgnet rundt. Særdeles praktisk siden jeg ikke har bil! Forskjellene på by og bygd utvikler seg i en annen retning enn hva man kunne forvente med "Bondepartiet" som er med og styrer landet, Eller.. er de med og styrer?? Jeg skulle så gjerne tatt timer hos fysioterapeut- har henvisningen liggende. Dette vil være enkelt om jeg er nært byen. På landsbygda er det et styr å komme til fysioterapi- først lang ventetid for å få timen og deretter reisinga til og fra. Et lite prosjekt i seg sjøl.... Når jeg tenker etter har jeg vært hyppig på flyttefot- fra innerst i skogen i Barndomslandet til Leira i Valdres. Stor overgang fra å være "i praksis enebarn" hjemme med mange hundre meter til nærmeste nabo til å komme til et myldrende liv på folkehøgskole! Detter hybelliv på Gjøvik, tilbake til Skogen... En svipp innom studentby i Oslo (hjælpes... det var heftigere enn folkehøgskole), tilbake i Skogen...Leilighet i Gjøvik og Lillehammer under studietid, Lahaugmoen militærleir satte standard for videre rekkehusliv i Bardu. Til et rolig eneboligliv i Øyer og til et mareritt av en borettslagslivtilværelse... Til roen der oppe i Ringebu.. Jeg liker dette skiftende livet- og må være som poteten- kan tilpasse meg de fleste tilværelser. Problemet er om man har naboer som forsurer miljøet.. Jeg vil aldri tilbake til en tilværelse med fler hundre meter til nærmeste nabo Det er nok ikke "meg". Livet i boligfelt er ypperlig slik sett- akkurat passe mye styr- vi er på hils og kan hjelpe hverandre om det trengs. Jeg liker å ha folk på andre sida av gjerdet...likevel er livet på landet tungvint på endel måter- uten bil. Leiligheta i byen har mange fordeler- utrolig stille til å være sentrumsnært. Men mangler gjesterommet til barn og barnebarn. Nærmere mor og familien på andre sida av åsen. Enklere med kommunikasjonsmidler og tilbud av helsehjelp. Men hva betyr roen på bygda? Hvor stor verdi har den i livet? Jeg opplevde å bli friskere ved å få det stille rundt meg da jeg flyttet fra borettslaget. Samtidig- om jeg bor i byen...ville tilgang til ulike helsetjenester veie opp og gjøre helsa bedre? Hva fyller man tida med i byen som man ikke gjør på bygda- og motsatt? Et par undersøkelser jeg har lest tyder på at den fysiske forma er bedre i byen enn på landet. En undersøkelse blant 8 åringer viste at barn i byen er sprekere enn på bygda. En undersøkelse jeg leste nylig viser at mennesker i byen GÅR mer enn på bygda.. Det virker urealistisk siden jeg ser alle sprekingene som trimmer forbi huset på landet. Men klart at bilen blir stående mer for smågåing i byen. For meg har ikke dette noen betydning siden jeg går uansett.. og kommer ikke all verdens langt med helseplagene mine samme hvor jeg er. Siden jeg ikke fungerer som sykepleier kunne jeg kanskje bidra med noe frivillig arbeid et par korte økter i uka... i byen- siden avstandene er korte. Slike muligheter fins ikke på bygda- uten bil. Hele livet har jeg drømt om ei bu på fjellet. Den drømmen har jeg lagt bak meg- den er urealistisk. Kanskje en ny drøm er å ha en "hytte i byen". Men slike hytter er skrekkelig kostbare... og dermed også like urealistiske... Masse tanker i vissvasshodet... en strålende søndagsmorgen i ei stille byleilighet snart på vei ut på en kort tur for å nyte sola :-)