Stille refleksjon på toget

Bildet fra togstasjonen i Bergen har jeg knabbet.
Teksta til bildet hadde en betydning som: "Jeg elsker følelsen av å legge meg og sove et sted og våkne opp et helt annet sted".

Teksta til mine turer med Bergensbanen ville blitt noe annerledes- men jeg forstår veldig godt følelsen!
Å traske i mørke og kulde ned til togstasjonen i Gudbrandsdalen- komme inn i en varm, god togkupe` drøy 6 om morgenen. Alt er stille. Ingen bryr seg en døyt om stedene utfor togvinduet heter Tretten, Tangen eller hva det måtte være. Alle har samme mål: Å komme fram til stasjonen man har bestilt bilett til*

Jo nærmere jeg kommer Oslo S jo mer uro blir det i toget. Man skrur opp tempoet- innvendig og utvendig. Man kommer liksom inn i en annen verden. Men man går jo også fra natt til dag på turen. Ut fra togkupeen på Oslo S ser man verden med andre øyne. Jeg vet knapt noe eklere sted.

Inn på Bergensbanen.
Alt er rolig. En hyggelig stemning. Personalet er mye blidere. Man ønskes velkommen. I går (fra Bergen) sa konduktøren : "Goddag. Du skal til ... ja". Slik henvendte han seg til hver enkelt og jeg ble sittende og observere hvor HYGGELIG det var! Og faktisk...hvor lite som skal til før man føler at det blir trivelig.
På Bergensbanen er folk på TUR, man er sammen på tur. Og det blir bedre og bedre stemning etter man passerer Gol. Over fjellet- man skal være lite sosial for å makte å gjøre denne turen uten å komme i prat med noen. Og å ta bilder...jeg tar alltid en "Finse-status" på turen.

Tur fra minusgrader og snø i Gudbrandsdalen, innom kalde hovedstaden, over fjellet og ned til Bergen... milde, våte og ville Vestlandet. Norge rundt på 10 timer :-)
Tror jeg er skapt for disse sene togturene...der jeg kan lytte til merkelige- iblant intetsigende men også ofte interessant samtaler folk har. Jeg samler på gullkorn fra overhørte samtaler....
Ung mann til annen mann :"Kona er misfornøyd uansett. Hun vil bare jeg skal jobbe to dager i uka og tjene 5 mill..."
Studentene som reflekterte over om BSU er lønnsomt. "Jeg fikk 25 000 i julegave og 20 000 jeg skulle sette inn på BSU av fattern...skal si det ble oppstandelse da han oppdaget at jeg ikke hadde satt inn penga på BSU-kontoen".
Unge mødre som var utrolig enige om at de hadde det SÅ stressende som tobarnsmødre, de hadde aldri tid til seg selv og diskuterte i høye toner hvordan man kunne finne tid til annet enn jobb, småbarn og husarbeid"....

Jeg føler meg klokere etter enkelte togturer. Hmm...er det slik? Noen unge får 45 000 i julegave. Hmm..unge menn oppfatter at kona er misfornøyd mens de sjøl føler de står på mer enn de makter... Unge mødre har aldri pusterom i tilværelsen...
Slik kan jeg gå og fundere over- og kjenner at jeg valgte nok rett utdanning i sin tid sjøl om jeg pga arbeidslivet ikke er tilpasset energinivået mitt for tida (eller motsatt)

Tilbake i Dalen faller livet til ro. Og dette liker jeg ekstremt godt- variasjonen. Å kunne ha noe å se fram til- trenger ikke dra til Afrika. Drar ingensteder for å ha noe å briljere med- takk og låv- å sitte på toget og kjenne at "å være 50+ er jammen fint!Især når jeg kan dele tilværelsen med en 2 åring som syns verden er et eventyr. Og jeg kan dele den eventyrverdenen med 2 åringen og overlate ham til foreldrene om han slår seg vrang."
Selvsagt skulle jeg mer enn alt annet ønske at energinivået mitt hadde vært tilpasset både det ene og det andre- men ROA jeg har ved å leve en rolig tilværelse kan ikke måles mot noe annet enn egenrefleksjon. Jeg kan ikke skryte av at det er fint å leve et utad kjedelig liv- men iblant skulle jeg virkelig ønske å overhøre et par spennende samtaler hos 50+ mennesker. Som ikke syter og klager eller har lange utredninger om alle fantastiske reiser og stress og mas. Jeg klarer ikke følge de samtalene- mer de om selve livet :)

Min hoveddrøm i livet- den om ei lita bu i fjellet- er på sitt mest aktive under turen med Bergensbanen. Små hytter og uendelige vidder...jeg har vært der i all slags vær. Vært på Hardangerjøkulen i uvær og var så redd at jeg kjente at styrken- den finnes bare i en sjøl. Kan le av det nå men jeg ble sint da noen forsøkte å kjefte på oss fordi vi hadde gått til Jøkulen. Såvidt jeg husker satte jeg i de et blikk som ikke inviterte til videre snikksnakk- og så gikk jeg! Og snakket ikke mye mer om at vi hadde vært i en farlig situasjon- det som betydde noe for meg var at vi hadde mestret det på en fantastisk måte. Kanskje var denne opplevelsen mer sjelsettende enn jeg har innsett*
Tuu..tuu...