torsdag 26. januar 2012

Prøver å forstå med filttøflene på

Iblant lagrer jeg tekster/ artikler/ kronikker... for å kunne lese de fler ganger og finlese deler av tekster fordi jeg fatter ikke hva innholdet er eller hva som ligger imellom linjene. Med teflonhjerne som min kan det trengs en sen behandling av tekst.
Ofte tror jeg tanken bak endel tekster er å fyre opp et bål som bare såvidt spraker. Andre ganger kan det være maktpersoner som opplever stadige ulmebranner som må kveles. Hva ønsker skribenten bak tekst fra tidsskift for Legeforeningen som ligger her inne?

Å være bestemor betyr at jeg er hevet opp til et nivå der jeg kan lene meg tilbake i gyngestolen og sparke fritt med filttøfla mens setningene danser foran øynene. Synet er svekket og jeg tillater ikke blodtrykksheving av noens meningsytringer. Likevel kan jeg nok- i lyse stunder- snakke høyt med meg sjøl- så katten oppfatter at det er han vreden er rettet mot. Katter er kloke slik- de finner smarte gjemmesteder høyt oppe eller i andre rom- slik at eieren skal ha rukket å telle til både ti og tjue før de rekker fram til pelsdotten. Da vet katten at det verste er allerede over..og i beste fall sparker bestemor borti tøflene og rekker aldri så langt.
Omlag på dette nivået føler jeg teksta fra tidsskriftet til Den Norske Legeforening ligger...

Overskrift er MAKTSKIFTET. Referat: Hva gjør at noen studier får stor medieoppmerksomhet, former opinionen og fører til politisk handling, mens andre forbigås i stillhet?
Maktsifte forstår jeg som at FOLKET har fått mye mer makt. Bla bloggere...

Det vises til en studie som viste at trening har en bra effekt for mennesker med utmattelseproblematikk. Nyheten om dette ble møtt med taushet fra bla. bloggere.
I motsetning til en studie senere i 2011 der to forskere ved Haukeland sykehus har fått massiv oppmerksomhet fra bloggerverdenen osv. Journalist/ fysioterapeut Jørgen Jekstad har skrevet en bok "De bortgjemte" som har fått mye oppmerksomhet og ME-syke har tatt imot denne nyheten med å spre budskape til politikere, i media osv osv

Jeg var selv i Oslo på boklansering av "De bortgjemte" av Jørgen Jelstad der også forskerne fra Haukeland og en superblogger deltok i panelet.

Så avsluttes teksten i tidsskriftet for Legeforeningen slik : Bloggerne har sørget for viral spredning av Fluge og medarbeideres artikkel, på samme måte som de gjør med annen informasjon som støtter deres synspunkter. De har ingen profesjonsetisk forpliktelse eller tradisjon for å fremme en nyansert debatt, slik aktører i etablerte medier har. Der man både i vitenskapelig publisering og undersøkende journalistikk har metoder for kvalitetssikring og avdekking av interessekonflikter, står bloggerne fritt til å fremme ett syn. Kombinasjonen kampanjejournalistikk og bloggmakt har bidratt til bredt gjennomslag for ett syn på en kompleks sykdom ingen kjenner årsakene til, og har gitt ett forskningsmiljø vind i seilene. Strategene bak høstens kampanje har bevist at folket har makt til å sette politisk dagsorden, definere hvordan en sykdom skal forstås og påvirke fordelingene av forskningsmidler.

*Tilbake i gyngestolen sitter jeg- bestemora. Jeg kan kjenne på at rolla som bestemor er behagelig. Å bli overbegeistret over de bittesmå verdier sammen med 2 åringen setter verdien i det nære og enkle i et klart lys.
Tilbake med teksta i hånda sitter jeg også- som sykepleier, som langtidssyk, som erfaren bruker av godene i samfunnet der "økonomien går så den suser". Som en med erfaringer som kanskje kunne forklare skribenten av teksta noe av HVORFOR det ene studiet angående trening for utmattelsesproblematikk ble møtt med taushet mens studien fra Haukeland ga meg et stort HÅP for sykdommen ME.
Siden jeg har trent og vært fysisk aktiv før jeg ble syk- kunne det ikke interessere meg mindre å lytte til noens studier av trening kombinert med mine erfaring med "følelsen av å ikke vite hvordan jeg skal kunne makte å gå opp en trapp". Min erfaring er at trening er direkte farlig for en ME syk. MEN om man kaller en gåtur med hunden et kvarter for trening så...ok. Jeg klarer ikke venne meg til at normal kroppslig bevegelse skal beskrives som trening.
I studien fra Haukeland ble jeg møtt med nøyaktig den beskrivelse av ME som jeg innerst inne har trodd på i mange år...at ME er en autoimmun sykdom. Dette stemmer med hele min livshistorie. Og ikke bare min! I den beryktede "bloggverden" kommer det fram spennende historier om ME syke som har svært lik sykdomshistorie- mye tyder på at kyssesyke kan være det store felles spøkelse.

Jeg har gitt legekontoret jeg bruker boka av Jørgen Jelstad. Jeg håper de leser den!
Poenget her..fra mitt ståsted er: Om leger hadde møtt mennesker som kom til deres kontor og beskrev sin utmattelse med respekt, lyttet til dem og gitt dem anledning til å beskrive sin historie ville denne sykdommen muligens fått en helt annen forståelse!
Det er en grunn for at endel ressurssterke mennesker blogger istedet for å ta kampen opp ellers. Dels pga at ME arter seg slik at sosiale situasjoner kan slite en ut. Men mest tror jeg årsaken er at vi erfarer- igjen og igjen- at vi blir mistrodd overalt vi kommer og uansett hva vi sier. Tilslutt gidder man ikke forsøke å bli hørt og trodd. Noen vil da knekke sammen og utvikle en psykiatrisk tilleggsdiagnose. Noen har tilsvarende diagnoser fra før- i likhet med ved utvikling av alle andre sykdommer.
Men om man ikke utvikler tilleggsdiagnoser- vil fler enn meg velge å holde kjeft om sykdom meste av tida. Men ingen skal tro at vi ikke følger med og når det skjer ting innenfor forskning som kan hjelpe oss ut av ME-dvalen...ja da gjør vi såklart alt vi makter- og enda litt til- for å spre "det glade budskap".

Er dette vanskelig og forstå??
Jeg lar gladelig katten sove oppå filttøflene. For jeg er overbevist om at katten forstår alt dette. Katten har nemlig ingen skjult agenda....

Ingen kommentarer: