Fant en interessant artikkel fra 2008 angående ME.
Tror ikke "ME-verdenen" ser så helt annerledes ut i dag :)
Forskerne på Haukeland sykehus- som har gjort spennende funn ift medikament de har opplevd har hjulpet ME syke- skrev i BT at "de fant overraskende lite psykiske problem" i pasientgruppa.
Siden hver tredje person rammes av psykiske problem i løpet av livet... vil det være vrient å finne en "absolutt" regel her. Å feks oppleve en depresjon kan neppe sies å være livsvarig? Eller?
Jeg hadde Sarkoidose med artritt i store ledd i tjueåra- det er sjelden legen nevner dette i vurdering av min helse i dag. Om man har en angst/ depresjons diagnose i ungdommen vil jeg tro dette vil følge en resten av livet- og stadig bli vurdert hos lege når andre sykdommer dukker opp.
Iblant syns jeg ME syke er "desperate" etter å avskrive at utmattelsesproblemene har noe med psyken og gjøre. Bare de hører begrepet "kognitiv terapi" ser de rødt-
Jeg håper en dag å få et svar på hva helseplagene mine skyldes* Kan alt sammen puttes i en samlesekk kalt "autoimmun sykdom" der kyssesyke, sarkoidose, mycoplasmapneumoni, twar, virus på hjertet, ME og frozen shoulder er ingrediensen i denne sekken..
Sett i forhold til vurderingen min forstår jeg bedre at folk er livredde for å få en "psykisk-syk-merkelapp". Man blir visst aldri kvitt det?
I motsetning til at endel leger avskriver glatt fysiske sykdommer man hadde i ung alder som varig. Kanskje er begge deler like feil- spør du meg...
Slik går no dagan... i undring...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar