Under førjulskonsert i Sør Fron kyrkje med Ole Edvard Antonsen fortalte han ei historie om at han kjørte bil på E6. Plutselig hørte han en sang på radio som grep ham så sterkt at han måtte svinge til side for å være sikker på å høre navnet på artisten på den fantastisk fine sangen. Sangeren het Maria Solheim. Dermed kontaktet Ole Edvard artisten Maria og de to fant ei tone sammen - som ble en annerledes og fin julekonsert. Det fineste fra Maria Solheim var sangen "Ei kvinnehand".
Tilværelsens små lykkeglimt*
Om man bare evner å fange dem*
Slik Ole Edvard gjorde i dette øyeblikket- i bil på E6.
Min drøm har i mange år vært : Ei BU på fjellet.
Grete sendte en Fb-hilsen med bilde der jeg tenkte: "JA!" Akkurat slik er drømmen. Ei bu- med masse flott natur som varierer etter årstidene. Lys i vinduene, varme i huset. Og en "touch" av amerikansk glitter i selve bildet. Bua er symbolet for "rot"- men ingen røtter lever uten tilførsel av gjødsel, av lys og vatning. Av impulser, av opplevelser av farger og nyanser- av bylarm og annerledeshet.
Jeg ser for meg BUA med to vegger stappfulle av bøker. Og avisutklipp. Musikken som strømmer ut fra en sliten radio. Katten sitt og følger med på livet der ute. Hunden ligg ved ovn- klar for neste tur i friluft.
Ro og fred i bua- variert med menneskene som omgir meg og lager hygge og nødvendig friksjon.
Bildet var akkurat det jeg trengte- det ENE som utklasser alt som ligner materielt kaos i forbindelse med julefeiringa. Alle må velge "sin" beste måte å feire jul på- men det er enklete sider ved julefeiringa som smerter et enkelt landsens menneskje som meg :)
Bu eller ikke bu- det viktigste på livets sti er å bevare drømmen. En drøm som aldri kan oppfylles i noe kjøpesenter..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar