Sommerdryss

mens flommen herjer Odden camping og Gudbrandsdalen følte jeg et sterkt behov for å minne meg sjøl på at det er SOMMER. Norge er landet der naturen viser "alt" på en og samme tid! Mens Nord Norge bader i SOL sitter vi andre litt med hjertet i halsen og venter på at stengte veier skal åpne og at regnet skal slutte å pøse ned.

I dag har fler i familien lettet med fly til bla Hellas og Kroatia- på jakt etter sol, brunfarge og det "søte liv". Ferie er å gjøre noe annet, som far pleide si mens han kleiv i Sollibakkene sammen med "Blakka", fjordingen. Lange ferieuker for en lærer ble fylt av gammeldags slåttonn med hesjing og et skikkelig sakte liv. Ingen krise om Telenor falt ut (slik det faktisk skjedde 18 timer sist døgn). Hverdagen førte sin egen rytme og ingenting hastet. Vi var svette og varme...og det opplevdes blodig urettferdig at jeg måtte henge i de bakkene mens endel venner syklet til Grønvold på bading. I dag står akkurat slike opplevelser som endel av "det gode liv" i barneåra...og så få servert kald rabarbrasuppe eller spekemat. Nammm....

Hørte noen interessante Finn Skårderud-ord: "Mennesker må reise- for å finne spenning i tilværelsen" (fritt gjengitt) Vi er så bortskjemte i hverdagen at vi må ha "speed-tilværelse" i ferie... eller ihvertfall oppsøke en hverdag som er helt annerledes enn den vanlige "grå". Slik fungerer vår meterialistiske verden....
Da Telenor brøt sammen i går, samtidig som E6 var stengt, togbanen stengt ol, kjente jeg på hvor lite som skal til før "Norge faktisk ikke går på skinner".... det fantes ingen plan B for å feks melde en akuttsituasjon. Skremmende! Jeg klarer ikke slappe helt av mens vatnet stiger og rasene går- ikke etter opplevelsen i 1995 da jeg var nattevakt med legetelefon-ansvar og vi visste så inderlig vel at vi hadde ikke kontakt med sykehus eller lege. Det var uvirkelig- men så skjedde det samme i går, 16 år etter :(

Flomtida gir god tid til å filosofere- feks over hva som skjer når mennesket ikke trenger bruke fysikken til annet enn "trening"... Politikerne har tenkt samme tanke- og smalt til med et forslag om at skoleelever skal settes av buss 1 kilometer før skolen slik at de skal gå og dermed bli mer fysisk aktive og bli glad i å være ute. Hva med de som er nærmeste nabo til skolen? Hvem skal hente de og kjøre dem 1 km vekk fra hjemmet slik at de skal gå tilbake med tunge ryggsekker- for å sikre at de også blir glad i å bruke kroppen sin på en inspirende måte? Iblant forstår jeg ungdommene som bruker hettegenser i xxl-størrelse og drar hetta godt over hodet samtidig som de har musikk på øra og signaliserer overfor hele verden :"utilgjengelig! det du prøver å formidle til meg er totalt uinteressant"...
Ikkje bra.....men det forundrer meg stadig HVOR på veien barn slutter å ha glede av å være i bevegelse. Bare se på de minste barna... de bobler jo over av glede over å "lea seg" og utforske verden rundt seg. Det er såvisst ikke barna som skal bære ansvaret for mangel på aktivitet- barn lærer i den "skolen" de går. Så pøs på med gymtime hver eneste skoledag, bygg ut svømmehaller og sørg for at barna får leke samtidig som de er i aktivitet.
Glad jeg fikk klatre i Sollibakkene istedet for å ligge på ei strand og "tan`e" haha...ble brun som bare det ;-)
"Nå ha a mor blitt gammal," kommenterte Mari overfor søstra....ja, jeg kjenner at jeg har en "50+ stemme"- og det er jo sannheten.

Leste akkurat siste "nytt" fra flomsituasjonen i Gudbrandsdalen søndag morgen: Nå roer det seg, heldigvis! En av de som har mistet bostedet har, ifølge media, tidligere hatt heftige vannmasser rundt huset. Han gikk nå inn igjen i huset og kokte seg kaffe sjøl om et tre veltet innover huset. Attpåtil hadde han ikke forsikret eiendommen. Mennesket er et underlig sammenskrudd vesen... Men som jeg sa til Jo Anders: "Det er så populært å studere til lege nå", han har fler venner som planlegger legestudie. "Men for at så mange skal kunne jobbe som lege MÅ jo noen være pasienter...." Akk.... vi er mer avhengig av hverandre enn vi liker å innrømme :)