Uten Lotte og Melissa i hus. Hjemreisa fra Bergen startet m buss til sentrum. Jeg fikk et bevis på at jeg er en tillitsvekkende person. Vi var ca 5 i bussen da en mongoloid unggutt PRESSET seg ned på samme sete. Var ca 50 ledige men dog... Han hadde tydelig løpt til bussen og peste voldsomt samtidig hadde han noen rykninger i kroppen. Så satt jeg der da- presset inn til veggen i en nesten tom buss. Men full av latter! Det var utrolig komisk. Og jeg takket Nesten høyt for at jeg var i Bergen og ikke hadde noen jeg kjente (som har like lett for å le) i nærheten;-)Jeg rakk toget og har et lystig minne * Imens venter Mirja på at Cavalierene skal komme seg dit de hører hjemme så matmor kan bli ledig:'(
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar