Danse- marathon

Så er siste forestilling for Lillehammer Dansesenter klar....om få timer. Dette kommer til å bli ei underlig forestilling, på linje med en skoleavsluttning i 10. klasse. Dansejentene avslutter et kapittel i livet som har vart fra de var 4 år for enkelte. Andre, som feks Kristin Agnes, har kommet inn i gjengen underveis. Jeg ser for meg foreldre som virkelig kommer til å sitte med klumpen i halsen... Disse jentene er utrolig dyktige- og det ligger masse trening bak hver enkelt bevegelse. Kjenner jeg blir sentimental bare av å skrive dette...
Nå spres disse flotte jentene rundt i Norge og noen muligens til utlandet- men balettskolen vil de aldri glemme! Slit og skuffelse når de ikke fikk til dansen eller ble tatt med på grupper de ønsket seg- blandet med jubel og ellevill glede når dansenumrene satt slik de skulle og de fikk trampeklapp og masse ros :)
Fellesnevner for jentene er at de startet med dans veldig tidlig. Kristin startet på dansekurs da ho var 5-6 år og siden ble det fler år med aktiv sportsdans (takk Monica- du er en engel :)) og siden overtok balettskolen der ho utviklet seg til å være instruktør.
Aldri har jeg- på alle disse årene- hørt Kristin har sagt "æsj- nå må jeg på trening". Det har aldri vært tvil om at dans er viktigere enn alt.
Jentene på 19 år forstår ikke fullt ut hvor heldige de har vært som har fått være endel av et slik fantastisk fellesskap med en postiv, inkluderende men også krevende leder i spissen.
Jeg har alltid elsket lag-spill og prosessen rundt lag-samarbeid. Iblant knirker både lagspillet og moralen, men slik er livet. Da må man trene enda litt hardere- man må aldri gi opp. Fins ikke bedre måte å lære livets harde skole enn i et type lagspill i ungdomsåra...
Det beste med å være foreldre til noen som driver laginnsats er at da er man ikke stolt av bare sitt eget barn, men av alle.... Alle har en funksjon i samspillet.
At barna fungerer sosialt er det aller viktigste- om de gjør karriere i andre sammenhenger så er det fint, men ikke det som betyr mest for meg.
Ekstra moro er det at Mari også danser jazz og balett nå. Faktsisk begynte Mari tidligere på balettskolen enn Kristin.
Gjett om jeg gleder meg.... til å se gutta Kristin instruerer i Hip hop og å se dansejenten våre- kanskje for aller siste gang. Detta blir tidenes trampeklapp....