Ingenting om oss uten oss
Det er ti år siden den første IA-avtalen ble inngått. Fortsatt blir uføre og langtidssyke holdt utenfor med en merkbar ovenfra og ned-holdning.
Meninger
AV: anna tostrup worsley Profesjonell pasient og blogger
Publisert: 04.nov. 2011 (14:36) Oppdatert: 04.nov. 2011 (18:28)
a a a
Anna Tostrup Worsley
De skal snakke om folk som havner utenfor arbeidslivet – de fleste på grunn av sykdom, funksjonsnedsettelse eller skade – men alle er fast ansatt med god lønn. Et par rullestolbrukere blant de 550 deltagerne fungerer som alibi, og konferansieren forsikrer oss om at hun også har vondt i ryggen. Hvorfor er dette bildet feil?
Er det perspektivet de har? Den merkbare ovenfra og ned-holdningen, eller også den overdrevne sympatien for stakkarene som ikke «klarer»?
Fargesterke bannere
Utenforskapet ble med en gang så håndfast da jeg kom gående bortover korridoren og så alle dressene, alle informasjonsbordene, alle de smilende selgerne. De fargesterke bannerne med logoer og lange navn. Hva er det de vil at vi skal kjøpe?
Vi skal kjøpe det glade budskap: Alt er mulig! (Bare vi får mer penger til vår virksomhet.)
De heter Arbeids- og Velferdsdirektoratet, Arbeidstilsynet Helsedirektoratet, Helsetilsynet, NAV, Helse-meg-Øst, Vest og midt i ryggen – Spekter, YS, KS, LO og Virke. Alle er her. Unntatt dem det gjelder.
Hvor er de langtidssyke? Hvor er de uføre? Vet deltagerne her i dag egentlig selv hvem det handler om? Hvor mange stillinger i hvor mange etater og organisasjoner – hvor mange arbeidstimer i dette landet går med på å prate om, utrede, analysere og skrive strategier og dokumenter om hvordan vi skal «få folk i arbeid»?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar