Min historie

I dag har jeg VALGT å gjøre noe jeg knapt trodde jeg kunne våge-
men det er kjent at "autoritetsangst" ikke er min greie.
De unge jentene som står bak aksjonen for å "fremme informasjon om ME-sykdommen"
har både imponert og inspirert meg. Jentene har bla vært i møte med Erna Solberg på Stortinget.

Siden min historie blir endel annerledes pga alderen
har jeg gravd i bunnen av livsmotet mitt og tatt en beslutning:
NÅ skal jeg fortelle usminket hvordan min hverdag preges av ME.
Og som kjent.. har jeg tatt en beslutning så GÅR JEG FOR DEN....

Mailen er nøye vurdert- enkel og grei- og sendt til de som sitter på topp i systemet:
i NAV, i Ap, i SV, i V, i Frp og i H.
Jeg har også hatt kontakt med Aftenposten.

Dette er ikke noen "stusselig-stuggu" sak! Jeg trenger ingen "hjemme-hos.reportasje"
der jeg viser verden hvor begredelig liv jeg har. For jeg har slett ikke noe stusselig liv!
Jeg har derimot et meningsfylt, bra liv- men jeg er så adrenalinsint fordi jeg har blitt så
dårlig behandlet da jeg ble syk. OG kan jeg -ved å fortelle historien hindre at andre, yngre
mennesker kommer i samme situasjon... så skal jeg gi et høyere gledshyl enn da Therese Johug vant VM-gull...

Iblant må man hoste opp noen krefter fra dypeste dypet... det er slik vi mennesker er :-)
Er egentlig stolt over meg sjøl nå- takket være de unge bergenserne som ga meg det sparket
jeg trengte :-)