Jeg følger med i engasjementet til unge damer fra Bergensdistriktet angående Fibromyalgi/ ME. I morgen skal jentene møte Erna Solberg til prat og samtidig få delta i Tv2/ God Morgen Norge. På den ene sida beundrer jeg jentene fordi de tør å være "løver" og brøle ut sine tanker og meninger, sin frustrasjon og fortvilelse samt sitt håp! Likefullt kjenner jeg på følelsen av "Ulvehylet"... et sterkt engasjement som topper seg og så blåser bort med vinden.
Bergens Tidende hadde en interessant artikkel med tema "Diagnoser som går i bølger". Og en annen "Forklarer nakkesleng med angst". Forskning har vist at angst og depresjon forklarer nakkesleng, ikke motsatt. Ikke forstår jeg at "whiplash" er verd å bruke energi til å forske på siden denne diagnosen knapt eksistere i dag (ifølge media)
"Ny medisin på trappene for ME-pasienter" var reklamen fra Tv2 i dag. TV2 er ofte useriøse og hva ska man feks med en pille som skal behandle en tilstand- hvis den ikke eksisterer??
Når hovedfokus for Fibromyalgi er om plagene skyldes revmatisme, nevrologi eller psykiatri...da detter jeg helt av lasset. Sjøl fikk jeg denne diagnosen på Revmatismesykehuset og velger å tro det er en form for Revmatisme- eller "gikt"!
Iblant er jeg veldig fornøyd med å være godt voksen... og ha visshet om at "ting tar tid" og at "spørsmålet er ikke hvor ofte man går på en smell- men at man stadig klarer å reise seg igjen". Menneskelig verdi har ingenting med hvorvidt man har en nevrologisk sykdom, en psykiatrisk sykdom eller om man har penger på sparekonto. Den dagen jeg mister dette fokuset vil det bli sunget et par salmer!
Jeg kjenner en gnagende uro- når professor i trygdeøkonomi ved Universitet i Bergen uttrykker at "felles for dem er at de har problemer med livet". Jeg tenker tilbake på forskning jeg leste der feks leger ligger meget høyt på selvmordsstatistikk i Norge. Jeg fryser nedover ryggen av om vi er på vei til et "bruk-og kast-samfunn". Er du ikke istand til å kunne yte maks...så er du "ute". Yter du maks er du "innenfor". Og så vil endel som kjenner at det glipper kraftig og de ikke finner fotfeste noe sted velge å begå sjølmord.
Hva med andre typer diagnoser- som er på full fart oppover? Diabetes, Kreft, Hjerte-og kar problemer... Det må være verd å spørre hvorfor. Fordi vi har forspist oss på karbohydrater- eller fordi mennesket ikke er skapt for et så høyt stress som mange opplever i hverdagen? Forurensning? Eller er det ren arv...
Med et enkelt hode som mitt velger jeg å tro at- etter arv kommer økt bruk av sukker og fint hvetemel, fysisk inaktivitet i hverdagslivet og et mye mer stressende samfunn som "svaret" på alt sammen.
MEN hvor er logikken? For meg- som er med i den store gruppen mennesker legen beskrev som "har problem med livet".
Jeg vokste opp på gård i en familie der vi hadde ei sterk og flott bestemor. Riktignok var hun "dårlig til beins", var stiv og støl og dette skapte endel hindringer fysisk i hverdagen hennes så langt tilbake i tid jeg kan huske dama. Fra hun var i femtiåra. Og jeg husker hun sa "jeg var så elendig av gikt at jeg hadde bestemt meg for å ikke gifte meg og få barn". Dette var mens hun var drøyt 20 år. Men hvem var familiens overhode og levde klart og rent til hun var 99- etter å ha giftet seg og fått to barn. Det ene barnet riktignok med samme giktbrøtne skrott men med en ukuelig vilje og evne til å tilpasse seg livet. Jeg klarer- ikke med min beste vilje- å kunne si at noen av disse sterke kvinnfolkene kan defineres som at de ikke var friske fordi de "hadde problemer med livet". Jeg vil nesten si tvert imot! JA! De måtte begrense aktivitet pga smerter og annet. Men de tilpasset seg situasjonen på en mesterlig måte- og hørte vi dem sutre og klage ofte??
Arven jeg har fått i gave er "Dahlsknea" og gikta... Men mens damene i generasjoner tidligere kunne tilpasse arbeidet sitt etter dagsform siden de jobbet hjemme er dette en helt ny situasjon når man skal stå i et arbesidsliv som i dag. Da er det ingen som spør om gikta har holdt deg våken halve natta eller om skuldra er så smertefull at du knapt klarer ta en dusj og få på deg klærne til morgenen. Mine problemer er irriterende like tante Tordis og bestemor sine- de startet i ungdomstida og blir ikke bedre med åra. Men stresset.. det tror jeg er verre nå! OG det blir ikke bedre av å få stempelet av at sykdommen er selvpåført eller det er ingen sykdom- det er ren innbilning "fordi du har problemer med livet".
Jeg kan ta "bunntenning" (som de sier i Nord Norge) en sjelden gang- men det blir sjeldnere og sjeldnere med åra. Jeg gidder ikke bli provosert- jeg går heller en tur sammen med bikkja :-) Men dette svadadiagnostiskepisspratet kunne man gjerne vært spart for i et kunnskapsrikt land som Norge. Den ene påstanden faller på den andres urimelighet.
Vi må ikke- via media- som desverre har så stor makt- utvikle et A og B-lag mer enn det allerede er. Vi skal ikke ha et "bruk-og kast- menneske-samfunn".
Om du leser dette- les den ene av ariklene jeg henviser til i BT i neste blogginnlegg.
Jeg heier på jentene som står opp og presenterer sin sykdomssituasjon! NOEN må brøle....mens jeg går tur :) Men mens jeg går tur sender jeg "løvejentene" en varm tanke :) Deres ungdommelige engasjement øker tempoet...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar