- Endelig blir vi hørt - bt.no

- Endelig blir vi hørt - bt.no

Endelig noen som evner å ta opp "Utmattelsesproblematikken" på en måte som kanskje kan bli mer enn et slag i lufta!
Jeg har bevisst valgt å ligge lavt i forhold til egne helseplager. Det hjelper hverken meg selv eller noen andre om jeg bruker enhver anledning til å "nevne" smerter og lav energi. Å stadig prate om sykdom gir en negativ spiral- der sykdomsplager "eier" hverdagen. Så lenge jeg kan skal jeg kjempe en privat kamp for å "eie hverdagen" - ved å tilpasse aktiviteter etter energien.
Iblant blir jeg drittlei smerter i skuldra, kneet, at jeg blir så sliten og disse diffuse muskelsmertene... Og akkurat da hjelper det å si at jeg er...akkurat det: drittlei! Men jeg har for lengst funnet ut at jeg må velge mottager med omhu! Jeg har også lært at manges spørsmål om hvordan det går er et behov for å fortelle meg at jeg må "ta meg sammen". Og vi bør iblant- alle sammen- skjerpe oss! De som har størst behov for å be andre ta tak virker å være de som oftest har noe grunnleggende de bør endre på i eget liv. "På seg selv kjenner man ingen andre" er tittelen på ei bok i hylla mi. Mye sant- men ikke helt pga underbevisstheta slår oss et puss med jevne mellomrom og da kan en gnagende uro som gi seg utslag i "ubehøvlede kommentarer". Slike kommentarer preller av som vatn på gåsa nå men de var tunge å fordøye i ei fase der jeg sjøl ikke forsto hva helseplagene mine besto i. Da måtte jeg -i perioder- velge bort enkelte av folk jeg hadde hatt jevn kontakt med. I ettertid ser jeg at dette var klokt- når energien er på bånn må man lete etter påfyll.
Jentene som går i bresjen for å få Jens i tale- tar en risiko med å måtte tåle masse negative tilbakemeldinger fra mennesker som ikke evner å forholde seg til andre enn sine egne svakheter. Jeg har mange ganger tenkt at jeg bør gå ut og fortelle mi historie- som en veiledning for andre som er i en uviss situasjon i startfase av ME eller hva man kaller utmattelsesproblemer. Inntil nå har jeg valgt å tie- om noen stempler meg som en "latsabb" så tåler jeg det. Men det er trist at muren for å kunne oppnå forståelse for "ikke synbare plager" er så høy. Stadig nye mennesker havner i samme situasjon- og vil være like forvirret som jeg var og bli like frustrert. Håper bare de møter et par "gode hjelpere"... som legen på Skogli eller som psykologen.

Komiske episoder oppstår med jevne mellomrom. Ei dame kom på døra for å selge lodd. Ikke kjente jeg dama og ikke var jeg interessert i loddsalg. Men som den "godt oppdratte" personen jeg er kjøpte jeg noen få lodd. Som "takk" ble jeg intervjuet- som seg hør og bør på bygda. Det syns jeg er greit, det ligger som oftest en positiv interesse bak slike personintervjuer ute på lænne. Siden damen spurte om jobb, om jeg bor her hele tida, kommenterte at det ofte er mørkt i vinduene osv osv måtte jeg si at jeg desverre ikke er i arbeid. Så gikk spørsmålene til neste høyde men hvorfor... og enden på visa var at JEG fikk hele hennes sykehistorie og et vell av gode råd. Feks skal man helst ikke løfte armen over skulderhøyde. Takk for opplysningen! Og da hun hadde sine hofteproblemer hjalp det veldig å samle føttene og svinge seg ut av bilen med samla ben. Tusen takk for den- ikke har jeg bil men..."alt nytt er godt nytt" heter det jo :) Takk og lov at jeg har arbeidet mange år med mennesker og vet at innerst inne er vi noen store egoister alle sammen- og den mest interessante personen vi kan snakke om- er oss sjøl :)

To personer innen helsevesenet har påvirket min tilnærming til helseplagene mine mer enn noen andre. Psykologen som sa: "DU vet at du er syk! Det holder det!" Og legen som sa "Du skal aldri holde et aktivitetsnivå som er høyere enn 70% av det du syns du kan orke" ...altså holde igjen de siste 30%. Legen var en menneskekjenner vi fikk stor respekt for- vi var en stor gjeng på kurs som hadde ei felles utfordring= "livslang læring i å lytte til egne ønsker dvs. ofte å si "nei".

Jeg forstår svært godt at dette er vrient...å forstå. Men man må bare velge å tro på det folk sier. Man har faktisk ikke annet VALG enn å tro på det mennesker sier om sine helseproblem fordi dette er "individets egen forståelse" av sin situasjon.
Skal følge jentenes engasjement fra sidelinja- og heie på dem :)