21. september forsvant "Kovu" fra Lillehammer. 50 meter fra inngangsdøra der Kristin og Kovu bor tok ei dame ham med i bil. Dama mente Kovu var hennes hunkatt som forsvant fra Fåberg for 2 år siden. En person observerte "katte-forsvinningen" og byen er ikke større enn at noen kjente damen og samtidig visste at Kovu bor i leilighet. Ting stemte ikke...
Telefon fra den som observerte til "katte-bortføreren" ga resultat i at damen påsto hun hadde kjørt Kovu tilbake dit hun fant ham! Madamen fikk eieren på døra hjemme uten resultat. Jeg ringte og pratet med henne men hun sto fast ved sin historie om at "Kovu ble kjørt tilbake dit hun tok ham".
Vi snakker om en kastrert, ID merket hannkatt... En langhåret stor hannkatt som har to barberte flekker på sidene. Det er vrient for meg å fatte at man kan "tro at han er den hunkatten man mistet for 2 år siden ca 2 mil unna" ... men ok. Jeg måtte gå et par runder med meg sjøl før jeg bevisst VALGTE å tro på at ho snakket sant! Innerst inne hadde jeg en gnagende følelse av at "dette kan neppe stemme..." men man må ta noen beslutninger iblant :)
Så startet den STORE "Kovu-aksjonen".... Plakater ble hengt opp hos veterinærere i byen. En dyrlege var meget bestemt på at jeg skulle anmelde forholdet pga dette skjer med jevne mellomrom. Vi valgte å ikke gjøre det...
Kovu ble etterlyst med bilde på nettet både hos Dyrebeskyttelsen og på side som heter Dyrebar.no. Plakater ble opphengt- av snille hjelpere- i butikk og fler steder. Samt i lokalavisa. OM Kovu var død ville vi vite det! Og OM han var stjålet og ble holdt skjult skulle vi IHVERTFALL vite det!!!!
Stakkars pus... han er en spesiell kar. En rolig, trivelig "gubbe"...
To telefoner kom... men kattene som ble beskrevet lignet ikke Kovu. Den ene hadde rosa halsbånd..
MEN i går kveld ringte en student fra Høyskolen. En katt hadde "gitt seg til" utfor studenthjemmet der. Han virket sulten og ville inn. Studentene hadde forstått at han var på avveie. Etter litt sjekking fant de annonsa på "Dyrebar.no" og ringte! Yeeessss....
Etter 3 uker kom Kovu til rette! Ca 5 km fra hjemme fant noen ham- og takket være detektivarbeidet vårt kunne noen finne ut hvem som er pus sin eier*
Jeg er skikkelig glad for at dette endte godt! At Kristin får igjen "Pusa" og at det finnes et sysetm der det går ann å søke opp savnede dyr! Det "virker" :)
Puh...
Så var det damen som tok katten i bil og kjørte ham tilbake dit han bor da.... Jeg håper ho har ei ren samvittighet fordi ho har gitt en sann framstilling av situasjonen!
Sjøl sitter jeg og rister på hodet og tenker at ...."folk altså... vi er virkelig merkelige... VIRKELIG mystiske skapninger!!..." Dette er en person som har dyr- som har hatt dyr i mange år- hvorfor i granskogen kunne ho ikke ta med katten til en veterinær og se om han var ID-merket? Da ville de funnet ut hvem eieren var! Hvordan kunne denne kastrerte, late katten som knapt tusler noen hundre meter fra hjemmet på en god dag- plutselig finne på å spsasere ei halv mil vekk fra heimen - etter han ble satt tilbake der han ble tatt fra? Pussig gitt!!
Historia lukter svidd fra ende til annen...
Svidd fordi alt sammen er svart løgn.
DET irriterer meg! Grenseløst!
Sannheta er vel at damen fikk panikk fordi hun forsto hun var oppdaget og dermed kastet hun- eller noen andre- katten ut av bilen, muligens i nærheten av HIL der han nå ble funnet.
Hva er VITSEN med løgn? Hva er poenget med å ikke ha evne til å si "unnskyld... jeg er lei meg.. men jeg snakket ikke sant..." I telefon med meg sa damen at ho leita etter pus i sentrum når hun var der...
JAJA- Kovu er hjemme. Det er kjempebra* Jeg håper bare han ikke er skremt og forandrer "personlighet". Katter er "vare" dyr...
Det er lov å gjøre en tabbe, det gjør vi alle. Det er lov å få panikk og gjøre enda en dum ting. Det gjør vi alle! Men det er søren meg ikke tillatt å stå ved ei løgn i dag etter dag (tre uker).. eller jo, det er "lov" men for å leve et brukbart liv med seg sjøl og sin egen samvittighet er det ufattelig idiotisk dumt å være så feig! Til syvende og sist går det ikke ut over noen andre enn den som er feig- en sjøl*
Fikk plutselig en assosiasjon til da far tok ei taterdame på fersken fordi ho hadde vært inne i fjøset vårt (fordi ho trodde ingen var hjemme) og forsynt seg med hestetagl. Ugg..da ble det ei heftig overhøvling i Hansveebygda.
Der avsluttes kattehistorien.
Vi bør lære mer av KATTEN.. leve livet- tusle rundt i eget tempo og velge våre omgangsvenner med omhu. Hoppe opp til nye høyder og klatre et tre i ny og ne... Trekke oss vekk og sove når det blir for mye støy. Og stryke oss etter beina på de vi liker og se om de tar oss opp i fanget eller klør oss litt bak øret :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar