ZIKIMAS SKRIBLERIER

Finn feilen

2012-02-23T14:26:00.002+01:00

Lausbikkjer får meg til å se både rødt og diverse andre fargenyanser...
Særlig når "poden" lager seg fast do ved inngangsdøra mi..
Men men dette var noen dager- og ikke nå.
Er litt søt denne karen som syns det er gjevt oppi skogen på jakt etter tispe med løpetid. Han har jo fire bein og nøttehjerne i denne sammenhengen :)
Eieren derimot...

En fin dag i februar

2012-02-21T13:10:00.001+01:00

Medisinsk utvikling foregår mens vi med ME lever livet i slowmotion

2012-02-20T22:13:00.006+01:00

‎

Festdag i dag: ME-gåten er med all sannsynlighet løst, det kan ta år før medisinen er på plass, men alt er så mye enklere når alle de vanskelige spørsmålene er besvart.
Flinkeste ME-legen i verden forklarer generellt om sykdommen:
http://www.masscfids.org/videofiles/Komaroff/Komaroff.html
http://www.masscfids.org/videofiles/Questions/Questions.html

1) Arvelig disponert
2) Kroppen takler sykdommer delvis eller helt normalt
3) En eller annen episode eller påkjenning, for eksempel et sykdomsutbrudd slår av/på det arvelige genet. Pasienten er nå ME-syk (det er altså ikke noe ME-virus å lete etter)
4) Allverdens utbrudd av kyssesyke, borreliose/lyme mm. får slippe til i kroppen grunnet defekt immunsystem.
5) Genet som ikke skal være slått på, kan under rette forhold slås av, forskere har begynt å lage medisiner som gjør dette, og innen 10 år er trolig ME-medisin av denne typen på plass. I mellomtiden er det om å gjøre å bygge opp immunforsvaret mest mulig.

*HÅP for framgang innen forskning- kunnskapen har økt betraktelig de siste månedene.
Og et liv på sparebluss er adskillig bedre enn livet var døsende i en blå skinnstol i en periode mens jeg bodde i Hjortevegen.
ALT som står over her stemmer med mi sykdomshistorie- og hva fastlegen min sier om "at det tyder på at du har et svært dårlig immunforsvar"
OM jeg kunne gi ett- og bare ett råd til yngre mennesker så ville det være: SOV når kroppen skriker om hvile. Det verste man kan utsette kroppen sin for er å kjempe imot når kroppen skriker : hvil! Vi lar ikke kroppen få anledning til å restituere seg- det er nåtidas rødt blinkende farelampe nr 1. Og noen av oss forsto aldri det der for endel år tilbake heller- desverre :)
Blir kanskje litt komisk å si: "Jeg angrer kun en ting i mitt liv pr 51 år: at jeg ikke har sovet mer..."
Men slik er det!

Linsesuppe

2012-02-20T20:00:00.002+01:00

Dette er envarm og god suppe,du kjenner vitterlig energinivået stige i takt med at du spiser:)

400 g kyllingkjøttdeig
1 liten gul løk
4 stenger selleri
2 røde paprika
et halvt fedd hvitløk
1/4 fersk chilli
ca 3 dl linser
2 bokser hermetiske tomater
2 ferske eller nesten ødelagte tomater
1/2 laurbærblad
1 teskje hel karve
salt pepper
kyllingbuljong

Stek kjøtdegien, tilsett så løk,selleri,paprika,hvitløk og chilli, la dette surre videre, tilsett så 2 bokser hermertiske tomat, fyll disse med vann to ganger per boks(slik fpr du vannmengden) tilsett så 1-2 terninger kyllingbuljong,karve og laurbærblad. kok opp, la koke i fem minutter, tilsett linsene, og skru av platen men la pannen stå på platen , slik kan suppen stå til den skal spises, om duvil spise med en gang, kok videre i 10 minutt til:) Den er også god å lage dagen i forveien:)

Vinterbyen Lillehammer

2012-02-18T14:44:00.001+01:00

Blåskygge: Det enkle er ofte det beste

2012-02-17T17:21:00.002+01:00

Jeg har lenge tenkt å skille privat blogg fra en mer åpen blogg.
Nå siger den nye bloggen laaaangsomt framover...
Facebookmeldinga mi en dag var: stuttihuggu.no.... da hadde jeg gjort et iherdig forsøk på å forstå enkelte finurligheter ved databruk. Tilslutt måtte jeg logge av- i frykt for at pc`n tok veien ut i de store skoger...
Ikke annet enn symaskiner kan framprovosere et så heftig raseri. Eller regresjon kan man kanskje kalle det. Hadde jeg latt følelsene styre hadde jeg kasta meg på gulvet, hylt og sparka... Men det egner seg liksom ikke når jeg er bestemor til to og har halve bygda spaserende rett utfor vinduet en solrik tirsdag.

Legger ut et blogginnlegg fra den åpne bloggen her.
Tema: Simple living
Kommenter gjerne om du "tør"...

Blåskygge: Det enkle er ofte det beste: http://www.dagbladet.no/2012/02/17/magasinet/god_torsdag/vendepunktet/simple_living/sparing/20277344 Det suser en sterk motvind mot de...

Ny dag venter

2012-02-17T09:16:00.001+01:00

Gullkorn

2012-02-17T02:53:00.002+01:00

Jeg sa: "Jeg er trøtt"! Da svarte datter i ammemodus "Ja n blir trøtt når n ikke gjør annet enn å sitte i sofaen, drekk kaffe og æt småkaker". Fantastisk så forskjellig mennesker kan oppfatte tilværelsen- for jeg tolket det som det ikke var bare meg hun siktet til? Også seg sjøl...
Men uansett er det kjekt å ha oppskrift (er) :-D

Hvilken type?

2012-02-16T15:42:00.001+01:00

Blir spennende å se Hva slags personlighet Elias har- og Hva slags dialekt han vil snakke? Blir han Bergenstypen som har et HAV av ord som bare renner over i flerdobbel tempo og mangedobbel lyd mot oss trauste? Blir spennende...

Ei tid før våren kjem

2012-02-16T12:58:00.001+01:00

2012-02-15T10:51:00.001+01:00

På vei til barnehagen sammen med Mosjo

2012-02-15T08:45:00.002+01:00

Alle synes best om sine, sa myrsnipa...
Jeg lar meg glatt imponere av 2 åringen når han går på tur! Han har en kroppsbeherskelse og en glede over å mestre som er til å beundre.
"Mamma hjemme Lias"
"Mosjo gå bak!"
Verre var det ikke å komme seg til barnehagen- balanserende på steinmur, gående på steiner og på is. Og blir det problem vet han råd : "Finne aan vei"

Det aller første smil

2012-02-14T23:43:00.001+01:00

6 uker gammel smilte Elias sitt første smil:-)Og bak smilet lurer to søte smilehull.

Tanker på Morsdagen

2012-02-13T00:33:00.002+01:00

Å få en baby i familien
er en lykke over all forstand.
Et lite mirakel-
Om man spør foreldre om deres største opplevelse
vil de fleste si "å få barn"*

Å få ansvar for en baby
er å snu tilværelsen på hodet.
- Et intenst sjokk-
Babyens døgnrytme gir deg svarte ringer under øynene
og en ny form for slitenhet*

Å bli mor er å være villig
til å la tre kilo baby
ta makten over hver eneste dag.
Selvvalgt fantastisk lykkeutmattet morshjerte
- et valg å anbefale!

Morsdag 2012

Morsdag er kos

2012-02-12T09:46:00.001+01:00

Kalkunrull med polkabette

2012-02-11T19:10:00.001+01:00

Søt bebi

2012-02-11T11:11:00.001+01:00

2012-02-09T08:56:00.001+01:00

2012-02-08T23:54:00.001+01:00

Sove nå

2012-02-08T10:07:00.001+01:00

2012-02-07T18:49:00.001+01:00

2012-02-07T18:48:00.001+01:00

Godt gjemt for fotografen

2012-02-07T18:44:00.001+01:00

2012-02-07T17:30:00.001+01:00

Mosjo og Lias

2012-02-07T17:29:00.003+01:00

Gråtoner ved Myrdal

2012-02-07T17:29:00.001+01:00

Finse 1222

2012-02-07T12:30:00.001+01:00

2012-02-07T12:26:00.001+01:00

Nesegrus beundring

2012-02-06T09:22:00.003+01:00

NRK serien "Ingen grenser" der mennesker tok seg opp til Snøhetta sammen med mentor Monsen imponerer det norske folk.
Jeg våknet i natt med en automatisk tanke: "Hvordan kom de funksjonshemmede seg ned igjen fra Snøhetta?" Og siden det fortsatt var natt hadde jeg god tid til videre tankespinn og jeg kjente at bare ved å våge å tenke disse tankene stakk jeg stortåa og kanskje hele foten inn i et brusende vepsebol. Lars Monsen tuller man neppe med. Han er en helt! Jeg leste endog at en prest hadde sammenlignet Lars Monsen med Jesus.
Wow....

Hva er det med denne mannen som gjør at mennesker bøyer seg i nesegrus beundring? Hva er det som gjør at jeg føler meg som en sviker ved å stille et par kritiske spørsmål ved tv serien "Ingen grenser"?

En grytidlig mandagsmorgen satte meg på fler tanker- hva representerer typen Monsen?
- den ultimate nordmann? nordmannen som takler naturkrefter, den mystiske eremitten som også er varm og menneskelig når man blir bedre kjent med ham?
-drømmemannen- viser han mange egenskaper menn drømmer om å ha og kvinner også drømmer om at menn skal ha?
-farsfiguren? er det alle barns drøm om en farsfigur som kan rydde vei og redde oss ut av alle vanskelige situasjoner?
Tankene svirrer....

De fleste realityserier på fjernsyn får masse kritikk. Bare ikke "Ingen grenser". Selv om denne serien beveger seg like mye i yttergrense for hva som er medisinsk forsvarlig som mange andre serier. Og jeg kjenner en bismak ved alt som ikke er diskuterbart.
Jeg kjenner jeg ville hatt svar på- og kunne fulgt serien videre... ned fra Snøhetta. Og aller helst videre- 6 måneder etter innspilling. Hva skjer med deltagerne etter kameraene er slått av? Jeg er imponert over fler av deltagerne som har en mental styrke vi andre bare kan drømme om. All ære til dem!

Men hvilke signaler sender media via en slik serie? Det må være lov å ta den diskusjonen. Mange ekspedisjoner i livet er adskillig mer krevende enn å komme seg til det høyeste punktet av Norge. Dette vet jeg endel om for jeg har besteget Galdhøpiggen og ellers løpt fjell opp og ned i yngre år. Jeg ser jo tydelig at fler av deltagerne har funksjonshemminger som hindrer dem i å løpe slik jeg gjorde. Men er det den fantastiske opplevelsen av å komme til toppen av Snøhetta som gir dem en vanvittig mestringsfølelse eller er det gruppedynamikken med Monsen i spissen som er største rusen?

Siden jeg er en nysgjerrig person vil jeg ha hele historien- ikke bare glansbildene. Forstå meg rett- jeg har dyp respekt for enkelte av deltagerne. Men jeg misliker denne grenseløse Monsenbeundringen.

Værgudene kan ta seg en bolle - bt.no

2012-02-05T16:44:00.002+01:00

Etter å ha vært på "Skype" med vestlendinger som gjerne skulle vært med på "Ut på tur dagen" forsto jeg at alternativ B var : Å ta seg en bolle. Olav hadde spist opp rosinene før de kom seg inn i bollene :)

Værgudene kan ta seg en bolle - bt.no

Fra Gjenbruket

2012-02-04T21:06:00.002+01:00

Vokse ut av kurven, sa du?

2012-02-04T19:07:00.001+01:00

Rullestol og førerhund, nei takk! - bt.no

2012-02-02T18:00:00.001+01:00

Et tankevekkende tema- ER det arbeidsmarkedet som ikke er tilpasset mennesker som ikke kan yte 100 %? Noe er galt... Håper Stine når drømmen om fast jobb!

Rullestol og førerhund, nei takk! - bt.no

Balanserer etter beste evne

2012-02-02T17:04:00.003+01:00

Dette er en kommentar til skibleriet fra i går- FØR møte med NAV. Nå er møtet tilbakelagt og konklusjonen er, i likhet med hva Jo Anders sa engang han ble spurt hvordan hadde det på en ferie :"Jeg overlever- med god margin" :)

Først hadde jeg møte med legen alene, slik at vi skulle være samstemte i forhold til saksbehandler fra NAV. Legen er av den klokere varianten :)
Saksbehandleren, som er ei dame jeg kun har møtt en gang i mitt liv, kom med hele journalen min. Tenker de ikke på at de viser tydelig at de ikke kjenner saken? Det skremmer meg hvor mye makt og samtidig lite kunnskap de har.
Fra forrige møte hadde min sykdomstilstand utviklet seg fra å bli beskrevet som "noe jeg kan bli frisk av" til å bli "kronisk" i NAVs framstilling.
Planen videre nå er å komme til kognitiv terapi (9 mndr ventetid), søke til Skogli Rehab (ca 6 mndr ventetid).Ved psykologsenter og Skogli blir det da gjort en vurdering av restarbeidsevne. Konklusjonen var at jeg nå skal stå på Arbeidsavklareringspenger i nye 1 1/2 år....
Dette er ok. Jeg har sjøl bedt om å få komme til Skogli igjen siden jeg har god erfaring fra opphold der tidligere.

Å ha med en klok lege kontra å være alene i møte med NAV er som natt og dag! I motsetning til saksbehandleren har legen satt seg inn i feks "Funksjonsanalysen" fra Fron Rehab i 2008. Hun har lest hva som står på de 5 sidene. En info som burde være et minimum å forvente at NAV kontoret burde sette seg inn i pga den er laget av et bredt sammensatt fagteam av legespesialist i arbeidsmedisin, sosionom, psykiatrisk sykepleier, psykolog og ja...den blekka er kostbar! Mye kostbart fagfolk som har gjort en grundig jobb- for ikke å snakke om hvor mye energi og krefter det kostet MEG å utføre det som trengtes for vurderingen.

Og Visa Versa

Når helsa ikke stemmer med arbeidslivets krav

2012-02-01T11:49:00.006+01:00

Det er 6 år siden jeg gikk den tunge veien til daværende fastlege og fikk sykmelding. Etter å ha kranglet i månedsvis med en kropp som ikke ville følge instruksene hodet ga den. Jeg hadde en jobb jeg trivdes i, verdens beste kollegaer og inntekta var brukbar. Fler måneders mangel på kontakt mellom hodets "ta deg sammen" stemme og kroppens "utmattelse" endte i en total kræsj der skuldra låste seg totalt. Skuldra tok på seg ansvar for å stoppe stemma som aldri holder fred- og å la kroppen ta overmakt.
Det er ikke bra å høre stemmer, har jeg lært. Men det var liksom bare min "vondt skal vondt fordrive-type" stemme som gneldret i mitt øre. Jeg hadde jo fått til det meste før- så "ta deg sammen-holdningen" var godt innarbeidet. Eller rettere sagt- den holdningen var feilkodet i mitt system. Jeg var ikke lydhør for andre små og store varslere som hadde småsnakket til meg over lengre tid.

6 år er lang tid- i mitt liv.
6 år et et blaff i NAVs system der jeg bare er et tall i en statistikk.
I morgen skal jeg ha møte med saksbehandler og lege- for å definere hvor i NAV systemet jeg hører hjemme.
Det irriterer meg grenseløst at jeg er så veik i møte med dette systemet at det er minst like stressende som å gå opp til en avsluttende eksamen under en utdanning.
Irriterer...og ettersom åra går- kanskje like mye forundrer! Hvorfor er det slik? Hva er det med meg som ikke takler disse møtene med NAV? Eller- hva er det med NAV som system som gjør at jeg føler meg som en tjuvaktig 5 åring i møte med dem?

For å forberede møtet leste jeg gjennom gamle papirer. FUNKSJONSVURDERING fra Fron Rehab fra 2008. Siden det er fler år siden jeg leste den var det en ubehagelig "aha-opplevelse" å innse at det 5 tettskrevne sider kalt "funksjonsvurdering" den gang sa- stemmer veldig godt med 2012. Konklusjon: "Fagteamet vurderer at funksjonsevnen er betydelig redusert og ikke krefter til jobb. Har nok med å håndtere hverdagen. Fagteamet legger til grunn at hun har en sammensatt helsetilstand med betydelige fysiske og mentale begrensninger i forhold til utholdenhet. Hun har en stor sårbarhet for stress og opplever fort en tilstand med smerter og mangel på konsentrasjon. Fagteamet vektlegger at hun har behov for tid til å fokusere på livsstilsendring i form av å godta helsetilstanden sin og de konsekvensene denne gir for henne. Å sette grenser for egen aktivitet, for gradvis å kunne bygge seg opp igjen, blir vesentlig for henne."

I starten av funksjonsvurderingen skriver de :" Hun føler sterkt press fra NAV om at hun må ut igjen i jobb".
Jeg liker beskrivelser av personligheten der de beskriver meg som "entusiastisk, allsidig og kreativ." Når den sosiale situasjonen ved rehabiliteringsoppholdet beskrives er det imidlertid ikke så festlig å lese pga miljøet der gjorde meg nesten gal pga det var så lytt i bygningen. Alle lyder, også samtale mellom mange mennesker oppleves som intens støy og dermed var alle Rehab. opphold -eller: arbeidslivslignende situasjoner vanskelig.

"Funksjonsnivået på gode dager viste seg å holde maksimalt 2 timer av programmet her" skriver fagteamet. De beskriver også varierende form, fra dag til dag og fra time til time.

Vi skriver nå 2012. Og jeg føler jeg står med bena i samme trange "NAV-sko". Samme krav til arbeid, samme krav til aktivitet og behandling.
De som kjenner meg godt ville nok bli forundret om jeg kastet meg uti arbeidsoppgaver og holdt i 2 timer.
På enkelte felt er jeg noe bedre- bla tåler jeg bedre lyd. Og dette er et kjempepluss fordi det gjør at jeg kan være sosial på en mer normal måte. ME-symptomene kommer likevel akutt tilbake i full styrke, senest ved jul/ nyttår. Fordelen nå er at jeg kjenner symptomene, slik som da svimmelhetsannfall satte meg helt ut av spill da vi var på Kreta. Da kunne jeg bare forlate restauranten vi var på med det samme- og roe ned.
Innimellom forstår jeg at selv de nærmeste ikke fatter at jeg plutselig må avslutte det jeg holder på med- fordi jeg må legge meg og få det helt rolig for å unngå å bli dårlig over tid.
Jeg skjønner det!
Men hvilken arbeidsgiver kan ansette en som ikke makter samme type anstrengelse- fysisk eller mentalt over maks 2 timer? Og innfor de 2 timene må det være variasjon skal jeg ha sjans.

Om jeg bare hadde kunnet forstå NAVs intensjon ved å la meg gå- år etter år- og vente. Når saksbehandler sier "da kan vi ikke utbetale arbeidsavklareringspenger lengre..." eller "Reglene er slik at alle skal ut i arbeidsutprøving og du har ikke vært det"... "er det ikke defensivt å gi opp?" Slike uttalelser er NAVs forsøk på å få meg til å fatte at jeg må ut i jobb. Et press som jeg ikke tror systemet NAV aner konsekvensene av. Når saksbehandler sier at "vi skal samarbeide til ditt beste" så er det bare tomme ord siden jeg forstår så alt for godt at det er kun ett mål for NAV: at jeg ikke skal bli en prosent i negativ retning i deres statistikker.

Jeg har gjort iherdige forsøk på å forstå NAVs intensjon overfor meg- som et menneske med sammensatt helsetilstand. Den nevnte Funksjonsvurderingen fra Fron Rehab var det første NAV lyttet til etter jeg tidligere hadde vært både på Skogli og Revmatismesykehuset. Ene og alene fordi NAV hadde samarbeid med Fron. Man må bruke NAVs leger og psykologer. Ifølge kritisike medieoppslag kan NAVs leger ha alle typer spesialiseringer i motsetning til å være eksperter på enkeltdiagnoser, som feks på Revmatismesykehuset.

Hva mer trenger NAV å vite- enn at 6 år med en helsesituasjon som fortsatt ikke er forenelig med arbeidslivet neppe vil vise noen mirakler i løpet av "kort tid"?
Er det ikke et mål at man skal komme fram til en "realitetsorientering" og at det er bedre å akseptere sin situasjon enn å tro på eventyr.
Det passer min personlighet ufattelig dårlig å bli behandlet som jeg er en rampete 5 åring når jeg sjøl vet jeg ikke har gjort feil. Og- desverre passer det rettferdighetssansen min minst like dårlig at legen sier "Vi vet jo at dette ikke kan fungere- men det er best å bare gjøre som NAV foreslår". Ja akkurat det har jeg forstått for lengst, det er bare å jatte med uansett hvor meningsløst neste utspill er.

Det gjenstår å se hvem som består og ikke består eksamen i morgen... Høyst sannsynlig ender vi opp med "stryk" men mulighet for gjentatte nye eksamner, både saksbehandleren, legen og jeg* Det er umulig å kunne komme fram til en felles forståelse når vi ikke har kunnskap eller evne til å forstå den andres virkelighet... Hadde det vært bare meg som reagerer slik etter gjentatte møter med NAV måtte jeg gått i meg sjøl og vurdert om det er min stemme i hodet som er overdreven. Men jeg kjenner masse folk som har samme erfaringer i møte med NAV og dermed må det være noe i systemet som ikke fungerer optimalt. Eller kan det være arbeidslivets krav som er for lite fleksible- er det kanskje arbeidslivet som må tilpasses helsasituasjonen...

Om å være klok- eller dum. eller...

2012-01-31T18:07:00.006+01:00

Jeg leser i dagens medieoppslag:
- "Dette bare understreker hvor lite intelligent den dama er villig til å fremstå. Jeg synes det er trist å se at hun gjør seg selv så dum. Videoen er fordummende, synes jeg. Og det er trist å se at Tone ikke kan gjøre annet enn å vise fram den fine kroppen, sier Sollie til VG Nett."

Damli Aaberge er en artist eller en person som er lett å like.
For det første er Tone Norges vakreste, utenom Mona. Det ville neppe være mange jenter som hadde takket nei til å se om som Tone, om de hadde fått sjansen.
Jenta har ei bra sangstemme og er ofte å høre på radio og i tv.
Tone har et medie-tekket eller ei utstråling som de fleste artister kan misunne henne.
Og- hun er jenta fra bygda!
Midt oppi "pakken" av å være nydelig, artist, "blond og dum" (som mange hardnakket hevder hun er) er jenta lett å like for folk landet rundt. Hun gir seg ut for å være glad i hjemstedet sitt, i familien, i fotball...og hun smiler og ler og tør å gjøre det meste hun har lyst til.
På mystisk vis er det umulig å ikke like henne.
For...Tone er bare Tone. Når hun blir intervjuet trekker hun lett på skuldrene og sier "jaja..." og der stopper irritasjonen av henne.

Siden jeg er en observatør...syns jeg slike mennesker er over middels interessante. Ikke bare som person- men som "fenomen".
Da jeg så på nett at en journalist ville nekte å intervjue Tone etter hennes siste, lettkledde video fikk jeg to akutte tanker: "dette er garantert en kvinnelig journalist! Og- denne videoen er sikkert bare en bagatell eller et medie-stunt for å trekke seere"
Dermed oppfordret journalisten- som var ei ung kvinne fra P3- meg til å se den dumme videoen med en låt som var tåli bra.

Full scor til Damli Aaberget- den dama er ikke dum men usedvanlig medieklok :)
At hun provoserer unge kvinner tror jeg hun syns er ustyrtelig morsomt. Hun forstår hvilke mekanismer hun pirker borti :)

2012-01-30T20:53:00.001+01:00

Reker i terteskjell

2012-01-30T18:36:00.001+01:00

Ble akkut sugen på reker/ fiskepudding i kvit saus med grønnsaker i terteskjell. Namm

2012-01-30T16:46:00.001+01:00

2012-01-30T16:44:00.001+01:00

4 uker gammel gromgutt

2012-01-30T13:55:00.001+01:00

2012-01-29T09:10:00.001+01:00

2012-01-27T13:36:00.001+01:00

Prøver å forstå med filttøflene på

2012-01-26T19:37:00.013+01:00

Iblant lagrer jeg tekster/ artikler/ kronikker... for å kunne lese de fler ganger og finlese deler av tekster fordi jeg fatter ikke hva innholdet er eller hva som ligger imellom linjene. Med teflonhjerne som min kan det trengs en sen behandling av tekst.
Ofte tror jeg tanken bak endel tekster er å fyre opp et bål som bare såvidt spraker. Andre ganger kan det være maktpersoner som opplever stadige ulmebranner som må kveles. Hva ønsker skribenten bak tekst fra tidsskift for Legeforeningen som ligger her inne?

Å være bestemor betyr at jeg er hevet opp til et nivå der jeg kan lene meg tilbake i gyngestolen og sparke fritt med filttøfla mens setningene danser foran øynene. Synet er svekket og jeg tillater ikke blodtrykksheving av noens meningsytringer. Likevel kan jeg nok- i lyse stunder- snakke høyt med meg sjøl- så katten oppfatter at det er han vreden er rettet mot. Katter er kloke slik- de finner smarte gjemmesteder høyt oppe eller i andre rom- slik at eieren skal ha rukket å telle til både ti og tjue før de rekker fram til pelsdotten. Da vet katten at det verste er allerede over..og i beste fall sparker bestemor borti tøflene og rekker aldri så langt.
Omlag på dette nivået føler jeg teksta fra tidsskriftet til Den Norske Legeforening ligger...

Overskrift er MAKTSKIFTET. Referat: Hva gjør at noen studier får stor medieoppmerksomhet, former opinionen og fører til politisk handling, mens andre forbigås i stillhet?
Maktsifte forstår jeg som at FOLKET har fått mye mer makt. Bla bloggere...

Det vises til en studie som viste at trening har en bra effekt for mennesker med utmattelseproblematikk. Nyheten om dette ble møtt med taushet fra bla. bloggere.
I motsetning til en studie senere i 2011 der to forskere ved Haukeland sykehus har fått massiv oppmerksomhet fra bloggerverdenen osv. Journalist/ fysioterapeut Jørgen Jekstad har skrevet en bok "De bortgjemte" som har fått mye oppmerksomhet og ME-syke har tatt imot denne nyheten med å spre budskape til politikere, i media osv osv

Jeg var selv i Oslo på boklansering av "De bortgjemte" av Jørgen Jelstad der også forskerne fra Haukeland og en superblogger deltok i panelet.

Så avsluttes teksten i tidsskriftet for Legeforeningen slik : Bloggerne har sørget for viral spredning av Fluge og medarbeideres artikkel, på samme måte som de gjør med annen informasjon som støtter deres synspunkter. De har ingen profesjonsetisk forpliktelse eller tradisjon for å fremme en nyansert debatt, slik aktører i etablerte medier har. Der man både i vitenskapelig publisering og undersøkende journalistikk har metoder for kvalitetssikring og avdekking av interessekonflikter, står bloggerne fritt til å fremme ett syn. Kombinasjonen kampanjejournalistikk og bloggmakt har bidratt til bredt gjennomslag for ett syn på en kompleks sykdom ingen kjenner årsakene til, og har gitt ett forskningsmiljø vind i seilene. Strategene bak høstens kampanje har bevist at folket har makt til å sette politisk dagsorden, definere hvordan en sykdom skal forstås og påvirke fordelingene av forskningsmidler.

*Tilbake i gyngestolen sitter jeg- bestemora. Jeg kan kjenne på at rolla som bestemor er behagelig. Å bli overbegeistret over de bittesmå verdier sammen med 2 åringen setter verdien i det nære og enkle i et klart lys.
Tilbake med teksta i hånda sitter jeg også- som sykepleier, som langtidssyk, som erfaren bruker av godene i samfunnet der "økonomien går så den suser". Som en med erfaringer som kanskje kunne forklare skribenten av teksta noe av HVORFOR det ene studiet angående trening for utmattelsesproblematikk ble møtt med taushet mens studien fra Haukeland ga meg et stort HÅP for sykdommen ME.
Siden jeg har trent og vært fysisk aktiv før jeg ble syk- kunne det ikke interessere meg mindre å lytte til noens studier av trening kombinert med mine erfaring med "følelsen av å ikke vite hvordan jeg skal kunne makte å gå opp en trapp". Min erfaring er at trening er direkte farlig for en ME syk. MEN om man kaller en gåtur med hunden et kvarter for trening så...ok. Jeg klarer ikke venne meg til at normal kroppslig bevegelse skal beskrives som trening.
I studien fra Haukeland ble jeg møtt med nøyaktig den beskrivelse av ME som jeg innerst inne har trodd på i mange år...at ME er en autoimmun sykdom. Dette stemmer med hele min livshistorie. Og ikke bare min! I den beryktede "bloggverden" kommer det fram spennende historier om ME syke som har svært lik sykdomshistorie- mye tyder på at kyssesyke kan være det store felles spøkelse.

Jeg har gitt legekontoret jeg bruker boka av Jørgen Jelstad. Jeg håper de leser den!
Poenget her..fra mitt ståsted er: Om leger hadde møtt mennesker som kom til deres kontor og beskrev sin utmattelse med respekt, lyttet til dem og gitt dem anledning til å beskrive sin historie ville denne sykdommen muligens fått en helt annen forståelse!
Det er en grunn for at endel ressurssterke mennesker blogger istedet for å ta kampen opp ellers. Dels pga at ME arter seg slik at sosiale situasjoner kan slite en ut. Men mest tror jeg årsaken er at vi erfarer- igjen og igjen- at vi blir mistrodd overalt vi kommer og uansett hva vi sier. Tilslutt gidder man ikke forsøke å bli hørt og trodd. Noen vil da knekke sammen og utvikle en psykiatrisk tilleggsdiagnose. Noen har tilsvarende diagnoser fra før- i likhet med ved utvikling av alle andre sykdommer.
Men om man ikke utvikler tilleggsdiagnoser- vil fler enn meg velge å holde kjeft om sykdom meste av tida. Men ingen skal tro at vi ikke følger med og når det skjer ting innenfor forskning som kan hjelpe oss ut av ME-dvalen...ja da gjør vi såklart alt vi makter- og enda litt til- for å spre "det glade budskap".

Er dette vanskelig og forstå??
Jeg lar gladelig katten sove oppå filttøflene. For jeg er overbevist om at katten forstår alt dette. Katten har nemlig ingen skjult agenda....

Ziki, Lotte og Solan

2012-01-26T18:59:00.003+01:00

En av de tre er på FERIE hos oss. De to andre bor i heimen. Enkelt å se hvem som er i feriemodus??

Få meg inn...

2012-01-26T16:56:00.002+01:00

Snøvær er ikke ønsket for "innehunden" Lotte :)

Ziki i januarkulden

2012-01-25T14:06:00.004+01:00

Ziki er nede i bygda. Alltid spennende å snuse seg fram etter luktene...Masse dyrespor som er fra andre enn hunder. Jeg har elgen like inntil huset men han har ikke vist seg foreløpig.
Januar fornekter seg ikke. Kulda har satt inn. Nedi minus 23 i natt. Kjekt å ha boden full av god ved og en gammel Jøtul i stua som gjør jobben sin :)

Stillhet

2012-01-24T09:15:00.004+01:00

I stillheten spirer liv.
I stillheten er du aldri alene.

(Ferdinand Finne / Foto: Roger Fløttum)

Storebror med lille bamsen

2012-01-23T07:01:00.002+01:00

Min tur til å henge på nett...

2012-01-22T18:18:00.002+01:00

En helt alminnelig søndag

2012-01-22T13:00:00.002+01:00

2012-01-20T16:05:00.002+01:00

2012-01-20T16:03:00.001+01:00

2012-01-20T12:05:00.001+01:00

2012-01-20T09:21:00.001+01:00

Vinter

2012-01-19T14:14:00.001+01:00

Stille refleksjon på toget

2012-01-18T14:22:00.000+01:00

Bildet fra togstasjonen i Bergen har jeg knabbet.
Teksta til bildet hadde en betydning som: "Jeg elsker følelsen av å legge meg og sove et sted og våkne opp et helt annet sted".

Teksta til mine turer med Bergensbanen ville blitt noe annerledes- men jeg forstår veldig godt følelsen!
Å traske i mørke og kulde ned til togstasjonen i Gudbrandsdalen- komme inn i en varm, god togkupe` drøy 6 om morgenen. Alt er stille. Ingen bryr seg en døyt om stedene utfor togvinduet heter Tretten, Tangen eller hva det måtte være. Alle har samme mål: Å komme fram til stasjonen man har bestilt bilett til*

Jo nærmere jeg kommer Oslo S jo mer uro blir det i toget. Man skrur opp tempoet- innvendig og utvendig. Man kommer liksom inn i en annen verden. Men man går jo også fra natt til dag på turen. Ut fra togkupeen på Oslo S ser man verden med andre øyne. Jeg vet knapt noe eklere sted.

Inn på Bergensbanen.
Alt er rolig. En hyggelig stemning. Personalet er mye blidere. Man ønskes velkommen. I går (fra Bergen) sa konduktøren : "Goddag. Du skal til ... ja". Slik henvendte han seg til hver enkelt og jeg ble sittende og observere hvor HYGGELIG det var! Og faktisk...hvor lite som skal til før man føler at det blir trivelig.
På Bergensbanen er folk på TUR, man er sammen på tur. Og det blir bedre og bedre stemning etter man passerer Gol. Over fjellet- man skal være lite sosial for å makte å gjøre denne turen uten å komme i prat med noen. Og å ta bilder...jeg tar alltid en "Finse-status" på turen.

Tur fra minusgrader og snø i Gudbrandsdalen, innom kalde hovedstaden, over fjellet og ned til Bergen... milde, våte og ville Vestlandet. Norge rundt på 10 timer :-)
Tror jeg er skapt for disse sene togturene...der jeg kan lytte til merkelige- iblant intetsigende men også ofte interessant samtaler folk har. Jeg samler på gullkorn fra overhørte samtaler....
Ung mann til annen mann :"Kona er misfornøyd uansett. Hun vil bare jeg skal jobbe to dager i uka og tjene 5 mill..."
Studentene som reflekterte over om BSU er lønnsomt. "Jeg fikk 25 000 i julegave og 20 000 jeg skulle sette inn på BSU av fattern...skal si det ble oppstandelse da han oppdaget at jeg ikke hadde satt inn penga på BSU-kontoen".
Unge mødre som var utrolig enige om at de hadde det SÅ stressende som tobarnsmødre, de hadde aldri tid til seg selv og diskuterte i høye toner hvordan man kunne finne tid til annet enn jobb, småbarn og husarbeid"....

Jeg føler meg klokere etter enkelte togturer. Hmm...er det slik? Noen unge får 45 000 i julegave. Hmm..unge menn oppfatter at kona er misfornøyd mens de sjøl føler de står på mer enn de makter... Unge mødre har aldri pusterom i tilværelsen...
Slik kan jeg gå og fundere over- og kjenner at jeg valgte nok rett utdanning i sin tid sjøl om jeg pga arbeidslivet ikke er tilpasset energinivået mitt for tida (eller motsatt)

Tilbake i Dalen faller livet til ro. Og dette liker jeg ekstremt godt- variasjonen. Å kunne ha noe å se fram til- trenger ikke dra til Afrika. Drar ingensteder for å ha noe å briljere med- takk og låv- å sitte på toget og kjenne at "å være 50+ er jammen fint!Især når jeg kan dele tilværelsen med en 2 åring som syns verden er et eventyr. Og jeg kan dele den eventyrverdenen med 2 åringen og overlate ham til foreldrene om han slår seg vrang."
Selvsagt skulle jeg mer enn alt annet ønske at energinivået mitt hadde vært tilpasset både det ene og det andre- men ROA jeg har ved å leve en rolig tilværelse kan ikke måles mot noe annet enn egenrefleksjon. Jeg kan ikke skryte av at det er fint å leve et utad kjedelig liv- men iblant skulle jeg virkelig ønske å overhøre et par spennende samtaler hos 50+ mennesker. Som ikke syter og klager eller har lange utredninger om alle fantastiske reiser og stress og mas. Jeg klarer ikke følge de samtalene- mer de om selve livet :)

Min hoveddrøm i livet- den om ei lita bu i fjellet- er på sitt mest aktive under turen med Bergensbanen. Små hytter og uendelige vidder...jeg har vært der i all slags vær. Vært på Hardangerjøkulen i uvær og var så redd at jeg kjente at styrken- den finnes bare i en sjøl. Kan le av det nå men jeg ble sint da noen forsøkte å kjefte på oss fordi vi hadde gått til Jøkulen. Såvidt jeg husker satte jeg i de et blikk som ikke inviterte til videre snikksnakk- og så gikk jeg! Og snakket ikke mye mer om at vi hadde vært i en farlig situasjon- det som betydde noe for meg var at vi hadde mestret det på en fantastisk måte. Kanskje var denne opplevelsen mer sjelsettende enn jeg har innsett*
Tuu..tuu...

2012-01-18T13:21:00.001+01:00

2012-01-18T13:20:00.001+01:00

2012-01-18T13:19:00.001+01:00

2012-01-18T13:18:00.001+01:00

Alle skal med

2012-01-17T17:02:00.001+01:00

Olav er en inkluderende liten kar. I går sa Nina: "I mårå skal Mosjo reise hjem til Lotte (hunden) " Olav spratt opp: "Ta på skoa! ALLE SAMMEN!". Han var klar på flekken og alle skulle væ mæ :-D

Kvite vidder

2012-01-17T15:29:00.001+01:00

Første trilletur

2012-01-16T14:00:00.001+01:00

Andre Mosjo

2012-01-15T17:20:00.002+01:00

Må være lov å se litt streng ut når man er bestemor til "gutta boys" :)

Fornøyd "søt bebi"

2012-01-15T13:13:00.002+01:00

Ser film med Mosjo

2012-01-14T16:41:00.001+01:00

Blafre stil

2012-01-13T20:57:00.001+01:00

Dress fra oldemor

2012-01-13T10:17:00.001+01:00

Nå forstår jeg mer

2012-01-12T23:09:00.006+01:00

"Regner FÆLT" sa Olav mens dette været holdt på i dag.
Siden man skal vinkle alt positivt blir dette til "Regner svært"

Men nå tror jeg at jeg begynner å forstå et par ting:
Feks hvorfor bergensere er så høyrøstet. De er jo nødt til å rope. For stadig vekk kommer det ei sky av "vær" som griper fatt i huset og rister det. Og ned fra oven kommer det styrtende...i disse dager noe kvitt- som en inntørket torping kan tro er snø. Men neida- det er hagl.

"Ta på hetten" sier Olav! Han har forstått hva som skal til.

Jeg har observert at det er veldig mye kreativitet i og rundt Bergen- og sannheten er jo at de har lange perioder av året der du bare ser de løpe med hetten på- for å komme seg inn et sted. De må jo finne på innendørsaktiviteter- siden snø er fremmedord.
-Men hører vi ofte bergenserne klage på været??
Nei! Oslofolk syter og klager og folk i Nord-Norge sutrer endel. Bergenserne er så stolte- at de kan jo ikke rakke ned på sin egen by :)
Og dessuten...snart- eller om to måneder så ligner det vår på Vestlandet og folk spretter UT sammen med rhododendron og nyter en kjempelang vår, sommer og mild høst.

Så...skal man bo i Norge tror jeg det ideelle er å bo i Bergen fra mars, bevege seg mot Tromsø i juli, tilbake til vest om høsten.
Men vinteren...den lange kalde tida...da er Gudbrandsdalen stedet på jord.
Hvissom man ikke bare kan være fornøyd innomhus med kreative sprell alle de dagene da uteliv ikke frister- samme hvor i dette varierte, vakre landet man har valgt å sette bo :)

Endel likhet mellom gutta-boys

2012-01-12T20:45:00.002+01:00

Nina og jeg har sett på babybilder av Olav og er enig: de ligner! Ikke så lite heller. Siden Olav er selve "skjønningen" regner jeg med at lillebror også blir verdens fineste- eller er!

2012-01-12T09:43:00.001+01:00

10 dager gammel

2012-01-12T09:40:00.001+01:00

Renslig kildesortering

2012-01-11T21:43:00.001+01:00

2012-01-11T18:49:00.001+01:00

2012-01-11T18:47:00.001+01:00

Hagl

2012-01-11T10:04:00.001+01:00

Storebror og mamma ser på bilder av "minien"

2012-01-10T22:25:00.001+01:00

2012-01-10T12:00:00.001+01:00

Elias født 2.januar

2012-01-09T23:05:00.001+01:00

Så ble det tur for å hilse på barnebarn nr to, Elias* Et nytt lite mirakel :-)Og storebror prater som en foss. Siste ord lært er "ananas".

Finse i kvitt

2012-01-09T15:39:00.001+01:00

Pizza og Cola namm

2012-01-06T20:26:00.004+01:00

Etter en lang januardag med gåtur i 14 kuldegrader. Med buss til Landsbyen Dokka for å henge med Marit og Ola noen timer. Med trivelig lunch hos Aslaug, med medisterkake på lefse, med goro og jønnbrød attåt kaffen...og mye latter!
Fra jeg var 6 år har jeg løpt ned dørene hos Aslaug...og stemningen er nøyaktig den samme i dag som dengang. Mest av alt er det mye latter. Jeg vet ingen steder der jeg ler så mye!

Landsbyen Dokka er et trivelig handelssted. Jeg må likosm "innom" Bondlikafe`n og de stedene vi slang da jeg gikk videregående på Dokka. Det beste som skjedde, utenom skravlinga, var at jeg fikk klipt håret- på vei til Bondli for mathandel. Så langt kom jeg aldri...så mens Marit bar tunge vareposer smatt jeg inn på "drop in" og klipte meg til en pris av 200 kr under Lillehammerpris! Dermed sparte jeg inn bussturen ved å få mindre frisørutgifter. "Stormsvære greier" :-)

Likevel....jeg tuslet rundt på Dokka en drøy time før bussen tok meg tilbake til Dalen. Og jeg så IKKE et eneste menneske jeg kjente! Opppsss....det er visst opp til mange år siden jeg var Lænning. Men kulden ER stabil- og som en medpassasjer på bussen sa: "N lyt kneppe att jakka når n kjæm tæl Dokka!"

Etter en lang men veldig trevli dag- en real januardag i sol over flotte snørike Vingromsåsen- er det lite som kan smake bedre enn pizza og cola :) Og så...stupe nyfrisert og fornøyd i seng*

På kjente stier

2012-01-06T11:09:00.002+01:00

om å SE verden med lite barns øyne

2012-01-05T21:02:00.003+01:00

I det øyeblikket en gir full oppmerksomhet til noe,
-selv et lite gresstrå,
blir det til en mystisk, fantastisk,
ubeskrivelig storslått verden i seg selv.
(Henry Miller)

Vinter i landsbyen

2012-01-05T17:32:00.002+01:00

En hund kan lære deg :

2012-01-05T17:30:00.003+01:00

Hvis en HUND var læreren din, ville du kanskje lært deg disse tingene:
- Når noen du elsker kommer hjem, løp alltid og møt dem.
- La alltid følelsen av frisk luft og vind mot ansiktet være grunn nok til ekstatisk lykke.
- Ikke bit hvis det holder å knurre.
- La andre få vite det hvis de trenger inn på ditt område.
... ... - Løp, hopp og lek en stund hver dag.
- Ta en høneblund nå og da, og strekk alltid på deg før du står opp.
- Nyt den oppmerksomheten du får
- Hvis det er varmt ute, ta en pause innimellom og legg deg på ryggen i gresset.
- Når du er glad, dans rundt og rist på hele kroppen.
- Uansett hvor ofte du får kjeft – ikke bli furten. Løp tilbake med en gang og bli venner igjen isteden.
- Nyt den enkle gleden det er å gå en tur.
- Vær lojal.
- Lat aldri som du er noe du ikke er.
- Hvis det du vil ha ligger nedgravd, grav til du finner det.
- Når noen har en dårlig dag – vær stille, sett deg i nærheten og tilby trøst gjennom bare å være nær. ♥

Mosjo`s gromgutter.

2012-01-04T22:23:00.000+01:00

Ikke fått holde Elias foreløpig- men dette er GUTTA :)
Bildet av Olav og Mosjo tatt første gang jeg besøkte ham.

Sollikurven sto klar for Elias

2012-01-04T17:15:00.002+01:00

Oldemor Ingrid ordnet kurv til Nina for 28 år siden. Og nå er kurven i bruk av Elias.
Det heklede teppet ble laget av tippoldemor Agnes, som var over 90 år da hun heklet babyteppe!

Vinter i Dalen

2012-01-04T15:50:00.001+01:00

Januarbarnas varige forsprang - bt.no

2012-01-04T13:27:00.001+01:00

Januarbarnas varige forsprang - bt.no

Og disse januar-barnebarna mine har begge foreldrene født i desember :))) Ingen regel uten unntak- men det er enkelt og forstå at barna født tidlig på året er ELDRE ;)

Julemodus

2012-01-03T11:16:00.001+01:00

Å være i julemodus er å bare la tida flyte.
Kveldene er sene, maten er søt eller tung, morgener er sene.... og jeg går inn i en form for latskap som ikke ligner resten av året. Jeg liker denne "slow-motion"-tilværelsen i to døgn. Etter de to døgna er over blir dette ubehagelig. Da er jeg åpen for all verdens "Der ingen sku tru at nokon kunne bu" program i tre repriser for å holde ut. Kjente dette hørtes negativt ut- men jeg må bare melde pass angående egen manglende evne til å komme ut av "hiet" i romjula.

Julemodus er over for denne gang! Og gjett om jeg kunne hatt tid til å telle alle sauene nedover hele Dalen mens jeg ventet på Ole Lukkøyet sist natt. Etter fire timers søvn ulte vekkeklokka... på fire ulike tidspunkt. Og det var nødvendig for å dra meg ut av dvalen.

Nå er det slutt på tullet :) Tilbake til morgensending på radio. Vekk med sukkerbombene og fettbombene i matfatet. Fram med knekkebrød og kvitosten og ut å gå små turer hver dag* Og så tilbake til fast leggetid... som er best for både små barn og oss over 50. For alle andre også- men alle må feile sjøl før de lærer. Slik er vi mennesker skrudd sammen.

Jeg følger et par interessante blogger som handler om alt annet enn interiør og stæsj- og henger meg på et ønske fra den ene: GODT NYTT FRISKT ÅR*
Hverdagsfilosofen må ut i frisk luft for å kunne tenke frie tanker der ett av spørsmålene er :"Hva er normalt?" elller "Hva innebærer det å være FRISK? Eller Frisk NOK???"
Fint å ha ett helt nytt år til å filosofere...

Anbefalt for småbarnsfamilier (og andre også?)

2012-01-03T10:53:00.001+01:00

Dette var et fint innslag- og muligens et godt hjelpemiddel for familier med stram dagsplan.
Jeg likte den positive "glad-tona" i innslaget.
Kunne vært god å ha for endel år tilbake :)))

Mindre stress og mer struktur i hverdagen - God Morgen Norge

2012-01-03T10:49:00.001+01:00

Mindre stress og mer struktur i hverdagen - God Morgen Norge

Lyckans minut

2012-01-02T21:43:00.005+01:00

Lyckans minut

"Är det sant att jag håller ett barn på min arm
och ser mig själv i dess blick?
Att fjärdarna gnistra och jorden är varm,
och himmelen utan en prick?

"Vad är det för tid, vad är det för år?
Vem är jag? Vad bär jag för namn?
Du skrattande knyte med solblekt hår,
hur fick jag dig i min famn?

Jag lever. Jag lever. På jorden jag står.
Var har jag varit förut?
Jag väntade visst millioner år
på denna enda minut."

Erik Lindorm

2.januar : Elias 3030 gram 49 cm*

2012-01-02T19:32:00.000+01:00

Bildene er ikke av Elias. Men av storebror Olav.
Er spent på om Elias ligner... kanskje har han mer hår? kanskje er han litt mørkere?
Og hvem er han???
Spennende....

Michael Jackson - Man In The Mirror (Original Clip)

2012-01-01T21:03:00.000+01:00

Olav 2 år*

2012-01-01T15:43:00.002+01:00

I dag fyller gromgutten Olav 2 år :)
Jeg hadde som mål å kunne være sammen med Olav minst en gang i måneden -i snitt- og jammen har jeg klart det! Siden foreldrene er "ut på tur-aldri sur"-typer så spretter Olav en tur til Mosjo eller Torpa iblant også.
2 år går utrolig fort- og nå kan den lille tassen som lå i Sollikurven prate setninger med fler ord og bevege seg rundt der han ser få hindringer.
Som 2 åring er et av Olavs mye brukte ord: "BI MÆ"... det sier mye om personligheta hans. Han er tillitsfull og glad i at mennesker nettop: "blir med" :)
Yndlingsaktivitetene nå er brio togbane og lego. Så må Mosjo sørge for å lese bøker og forsøke å konkurrere med Mikke Mus i å fenge gleden ved å få ord uten annet enn indre bilder- mens Mikke tar seg av bildene*

Jeg gleder meg til å følge Olav videre.
Mye fart og intens aktivitet. Mye humor og glimt i øyet. En liten kar som ikke kommer til å dvele ved detaljer men stadig være på vei mot nye, mer spennende eventyr. Jeg ser for meg at han vil ha veldig god tålmodighet når han først stopper ved noe som fenger.

Olav har et hav av unge tanter og onkler og enda fler "voksne venner" som er med og skaper liv rundt junior. Besteforeldre som aldri har sett et så perfekt lite barn- og som står i kø for å bidra til å påvirke med det vi syns er viktig i livet. Tre spreke oldeforeldre har han også- som han imponerte ved å begynne å GÅ mens et par av de så på*

Lista er lang over "positive muligheter" for veslegutten.
Faktisk så lang at det kanskje er fint å få en liten Elias og dele godene med :-)

Jeg sendte inn en hilsen på nrk ønskekonserten da jeg hørte de skulle ha sending på 2 års dagen til Olav. Sendte samtidig forsinket hilsen på 90 års dagen til tante Målfrid i Torpa.
Ønsket kom i radioen- og melodien ble ikke helt som jeg hadde ønsket men " Man in the mirror" av Michael Jackson. Passet fint siden Jackson har fulgt meg i alle år. En fin danselåt for Olav... men om tante Målfrid hadde sansen gjenstår å høre :)

Ønsker å komme hit i 2012 :

2012-01-01T15:22:00.001+01:00

Godt Nytt År til alle ;)

2011-12-31T13:32:00.000+01:00

Fineste tekst fra 2011

2011-12-31T13:26:00.002+01:00

STYRKEDRÅPER FRA GROUND ZERO

Han bøyer nakken, ser ned, skamfull. Han var en gang en ingeniør, hadde oversikt og fremdrift, nå er han syk. Sykemeldt. Ny sykemelding i dag. Snart arbeidsavklaringspenger.

Vi vet begge at han ikke skal tilbake til jobb. Ikke på lenge -kanskje aldri noen gang? Likevel skal det hver 14 dag avklares hvorvidt han er i stand til å jobbe eller ei. Jeg vet det river i ham, han krymper seg i det å bli påminnet sin egen udugelighet. Han har vært en flink medarbeider, en som ga det meste. Funksjonen han hadde som arbeidstager var med å definere ham som menneske.

Det skal jammen sterk rygg til for å bære sykdommen din -sier jeg.

Han ser opp, forundret -er det noen som ser hans styrke, den han mobiliserer hver eneste dag for å komme gjennom dagen?

Sterk? Jeg føler meg veldig svak, kroppen makter ikke det den klarte før. Likevel -når du sier det, på mange måter tror jeg at jeg er sterkere i dag enn det jeg var før, når jeg var frisk. Jeg tåler dårlige dager, jeg tåler netter uten søvn. Jeg tåler ubeskrivelige smerter. Verdens beste skuespiller er jeg også blitt.

Når noen spør hvordan det går, tenker jeg alltid -vil du ha den sanne eller den rosa versjonen? Jeg gir alltid den rosa. Syting er jeg veldig redd for å komme med. Mange av vennene mine er forsvunnet, jeg har ikke råd til å miste enda flere og kan ikke ta sjansen på å ta for stor plass. Noen ganger føler jeg at jeg er venn “på nåde”. At jeg ikke kan snakke om sykdommen min mer enn i en bisetning, ja, egentlig ikke det en gang. Hvem er interessert i å høre om den? Det er jo det samme, ingenting endrer seg. Jeg har ikke blitt bedre og jeg tror det er vanskelig for andre å forholde seg til. Det var lettere den gang jeg var akutt syk -det hadde en viss nyhetens interesse og var noe andre kunne relatere seg til uten å kjenne redsel for. Det er ganske annerledes nå som jeg har disse plagene hver dag.

Faktisk så tror jeg at for mange som hører meg snakke om sykdommen min, tenker “svak”.
Ingen vil være svake, det er stakkarslig og ingen vil være stakkarslig, være avhengig av andre og dermed et godt stykke nede i verdighetshierarkiet.

Noen ganger føles det som om andre nesten er redde for å bli smittet av min svakhet og stakkarslighet; min mislykkethet.

Så, ja -du har rett, doktor, jeg er visst sterk. Det krever større styrke, både mentalt og psykisk å holde ut og mestre mitt liv nå, som jeg er syk, enn det det gjorde å mestre mitt liv som frisk. Likevel vil det være slik at så lenge normen og det eneste akseptable er “frisk” og «arbeidsfør» vil jeg aldri nå særlig langt opp på andres mestringsskala, vil jeg vel?

Det er klart -jeg forstår jo at jeg må holde ut. Det er ikke annet å gjøre. Likevel ville det jeg kjemper vært lettere å stå i om jeg hadde følt meg forstått og respektert som likeverdig.

Jeg er usikker på hvordan jeg skal snakke med andre om dette uten at det blir oppfattet som syting. Hver dag kjenner jeg på ytterpunktene av det svakeste i meg.

Jeg kan ikke vise frem mine følgesvenner Utilstrekkelighet og Tilkortkommendhet. Mine tårer, som sakte tørker og kiler i øregangene er usynlige. Hvordan kan jeg forklare det uforståelige i å skulle bruke alle krefter på å mobilisere for å komme gjennom den neste timen?

Selv har jeg lært hvem jeg er på bunnen, lært å stå der, ta i mot og akseptere. Det er noe med det -å kjenne sin kjeller og stå støtt der. Det krever sitt menneske å hente styrke fra nullpunktet.

- Ground Zero -avslutter han med et skjevt smil.